Hei, dere som har prøvd en stund:o) Dere andre å da!!

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Hei på dere!!

 

Først vil jeg spørre dere som har prøvd en stund, om hvordan klarer du og din samboer å ha motet oppe?

 

Hvor ofte har dere sex?

 

Jeg og min samboer er nå i vår 24 pp *2år* og enda ikke skjedd noenting. Har ikke vært til utredning enda, da vi ville prøve en stund først. Skulle egentlig ha vært på utedning i Januar, men da jeg mistet min bestefar i Januar, har jeg måttet vente.. Må bare komme over det først..

 

Men over til saken! Hehe..

Jeg har hatt regelmessig mens i alle år, men fra og med Oktober begynte jeg og *hoppe* over en mens hver mnd.. Altså har bare mensen annenhver mnd.. Noen som har opplevd det før?

Skal få kontakten legen ang det om det fortsetter, for har aldri opplevd lignende før.

Etter 2års prøving skulle man trudd at man ble mindre skuffet, men sannheten er vel egentlig at man blir mer skuffa.. Så dere som blir gravide etter noen mnd bare, bør være kjempe takknemmelige:o)

 

Veit det er mange som reagerer på at jeg er *bare* 20år *21 i april* prøver å bli gravid nå. Men tenk da.. Her har vi prøvd i 2 lange år, uten å få det til.. Hvem veit hvor lenge det kommer til å ta..

 

Så til dere som har prøvd lenge, vi skal nok klare det! Vår tur skal komme:o) Hadde vært koselig å kunne fått kontakt med noen som er slitere, og ha noen å snakke med på veien...

 

Klem

[Bolla og lille rosin]

Hei hei:)

Vi har ikke holdt på så lenge som dere da, men er i 15 pp nå.. Syns det er tungt til tider, men vi prøver å muntre hverandre opp.. Jeg tenker hele tiden at det kommer til å skje en gang, og gjør alt jeg kan for ikke å bli panisk... Noe jeg har klart så langt..

Derssuten har jeg en del venninner og vennepar som har fått barn nå, og gleder meg med dem og elsker å være sammen med de små nurkene, istedet for å tenke på hvorfor ikke det skjer meg, prøver jeg heller å fokusere på hvor heldig jeg er som kan være "tante" til så mange og har muligheten til å kose meg med dem:)

Tror den verste fienden man kan få er bitterheten, og jeg gjør alt for å inngå dette. Samt at jeg prøver å fokusere på at jeg ikke har dårlig tid (jeg er 25)..

Syns ikke nødvendigvis du er for ung heller jeg, hvis det var det du siktet til. Tror det å være klar for å få barn er så individuelt at man kun kan finne ut av når man er klar selv.

Jeg har også mer tro på det alternative enn medisiner, har blitt spådd (både her og på tlf) og det er noe som roer meg ned, selv om det ikke nødvendigvis stemmer... Har tenkt å prøve både reiki og akupunktur, da ivf ikke er noe alternativ for meg da jeg heller ville valgt å adoptere...

Har ikke opplevd det akkurat som deg, med menstruasjon, men har til tider hatt veldig uregelmessig menstruasjon. Min måte å prøve å "bekjempe" dette på, er å ty til alternative metoder, men dette er også noe man må føle seg frem til hva som er riktig for en selv, mener jeg.. Ivf er bra for noen, mens andre velger å ikke gjøre det... Dette er fullt opp til en selv:)

Dersom du opplever dette over lengre tid, kan det være en ltien tablettkur som skal til bare, så ville kontaktet lege dersom du ønsker det:)

Oppsummert mener jeg vel at alle bør få ta sine egne valg både i forhold til alder og behandlingsform, også får alle andre respektere det..

Jeg er også helt sikker på at vår tur skal komme!!! Bare vi holde rmotet oppe, og det kan vi klare sammen!!!

Bare send meg en pm, om du ønsker:))

Lykke til!!!

Klem:)

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Hei vil bli mamma:o)

 

Det var utrolig bra skrevet.. Mye nyttig der.. Jeg har sagt til meg selv at jeg vil ikke dytte i meg i en hel haug for å bli graivd.. Bare la det gå med tiden istedet.. Jeg har heller ikke hastverk for å bli gravid, selvom dette er noe vi virkelig ønsker..

Det med å være ung, var ikke akkurat det jeg siktet til.. Men det er jo noe med det å så klart.. Har jo fått en del negative kommentarer ang det.. Men er også godt å se at det er flere som er unge, som er prøvere.

Har også en del venniner som har fått unge eller venter unge.. Så klart jeg blir ganske, hva skal jeg si.. Sjalu er vel ikke akkurat det riktige ordet, men siden vi har prøvd i to år, så klart det gjør litt vondt at *alle blir gravide.. Og spesielt de som ikke er prøvere engang.. Men blir selvfølgelig glad på dems vegne, ikke misforstå meg:o)

Eneste jeg har lyst til å få hjelp til må vel være den utredningen og evt få vite om det kan være noe galt med meg eller sambo. Er vel det som har vært grunnen til at jeg har ventet såpass lenge med å ordne en time, for er livredd for å få den beskjeden om at jeg ikke kan bli gravid. Men det får vi bare ta det som det kommer..

15 mnd er jo lenge det å, alt over året er lenge syntes jeg.. Jeg trudde aldri vi skulle prøve så lenge, men på en annen måte er jeg litt glad for at det ikke skjedde med engang. Nå har jeg liksom blitt litt mer *vosken* og føler meg enda mer klar! Det samme med sambo, han blir nå 24år og føler seg mer klar til å bli pappa.

Har selv blitt spådd, men har ikke særlig trua på det enda. Ble spådd gravid februar/mars, og iløpete av sommeren.. Er det å ikke tenke så mye på det som er problemet å trur jeg da. Når det er noe man virkelig vil, så går man jo å tenker på det, dumt gjort til tider.

Vi har sex annen hver dag i EL tiden, men nå som mensen min surrer sånn er det vanskelig å finne riktig tid når den er. Så lurer litt på å begynne det med temping, men har ikke helt skjønt det. Hehe!

 

Jeg trur også det at hvis vi er flere i samme sko, og som kan støtte hverandre litt.. Så kan det hjelpe:o)

Klem

[Bolla og lille rosin]

Kjenner meg mye igjen i det du skriver.. Jeg også er redd for å få en beskjed om at jeg ikke kan bli gravid, men.. Det er jo så mange barn der ute som allerede er født og som så sårt trenger foreldre:) Så er nok ikke verdens undergang når man får tenkt seg om etter evt en slik beskjed:)

Klart at det ikke akkurat er "gøy" når "alle andre" blir gravide.. Grunnen til at jeg egentlig skrev noe om dette, er at jeg har så ofte lest her inne om dem som ikke takler å være med andre som er gravide/blir sinte på andre som blir gravide osv. Og i mine øyne er dette noe stort tull... Jeg tror det er så skummelt å gå i den fella at man blir så "egoistisk" at livet kun dreier seg om seg selv og sin egen graviditet som ikke kommer.. Andre må få lov til å få barn, og man bør glede seg med dem.. Jeg sitter selv nå og leter etter et dikt til å skrive til venninna mi som fikk en liten sønn i går.. Og ja, det gjør jo litt vondt, men samtidig så er jeg så innmari glad for at hun får oppleve det:)) Og jeg opplever det jo sammen med henne på en måte.. Og prøver å fokusere på å sette så stor pris på det at det "overdøver" mine tanker om at det snart må være min tur:)

Vi har også en del sex rundt el, men siden jeg ikke vet helt når eggløsninga er, så blir det generelt myye sex.. Hehe... Samboern min mener på at han må i alle fall ha ti barn, dersom det er sånn det skal bli hver gang vi blir gravide...

Le med hverandre, gråt med hverandre og vær åpne med hverandre.. Tror det ermitt beste råd ialle fall:) Man unngår masse misforståelser med det:))

Og som du sa: Vi skal klare dette her!!!!

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Ser at vi er enig om ganske mye:o)

Men jeg vil gjerne holde kontakten, så sender deg gjerne ett brev en dag:o) Logger meg ut nå, men håper å høre fra deg igjen!

 

Klem fra

[Ema73 - prøver 5 år (8 år)]

Hei!

Det å prøve lenge å bli gravid når en ønsker det sterkt, er vel like samme hvor gammel en er. Jeg er i midten av 30 åra, og har prøvd like lenge som deg. Mange ganger tenker jeg at vi skulle ha begynt prøving litt tidligere, da hadde vi sluppet at alderen var med på å gjøre det vanskeligere. Vi har blitt ferdig utredet og fått beskjed om at alt skal være i orden med oss, men altså så blir vi ikke gravide. Nå lurer jeg på om det psyken min som ødelegger for oss, for jeg tenker så fryktelig mye på dette her. Kanskje jeg bare må roe meg ned:), men det er ikke så veldig lett. Jeg har tidligere hatt problemer med at mensen ble veldig sjelden, og da hadde jeg nok ikke EL sier legen min. Men nå er den regelmessig 28-35 dager og det er visstnok veldig bra. Jeg og gubben har holdt sammen lenge og vi har det bra sammen. Dette har vi allikevel om vi ikke har barn eller kommer til å få. Jeg må jo innrømme at for hver pp som går uten at jeg blir gravid gjør at jeg mister troen litt hver gang tanta kommer. Men vi må bare holde troen og motet oppe tror jeg. Lykke til...jeg tror du snart lykkes, men du bør nok ta en tur til legen for din egen skyld å få sjekket deg.

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Hei Ema73

 

SÅ bra å høre at det ikke er noe galt med dere da, og at dere kan bli gravide. Ja, det er nok kansje psyken din som gjør at du ikke kan bli gravid. Og det er jo ganske kjedelig. Veit det er ikke enkelt å ikke tenke på det..

 

Ja, skal til legen nå så fort som mulig:o)

 

Klem

[Fru Mo med gutt nummer to!]

Hei!

 

Jeg er en av de heldige som ble fort gravid, og venter nå førstemann i midten av juni. Surfer fortsatt litt rundt på andre forum her, og lurer på om du har prøvd akupunktur? Vet om andre som har gode erfaringer med å bruke akupunktur for å få orden på uregelmessige sykluser. Selv begynte jeg med akupunktur mot migrene, og da jeg fortalte akupunktøren min at jeg prøvde å bli gravid, satte hun også nåler på meg under eggløsningen som skulle hjelpe til å få egget til å feste seg. Om det var det som gjorde "underverker" for meg vet jeg ikke, men kanskje verdt å prøve??

 

Ønsker deg lykke, lykke til!

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Hei Ellen & lillegutt

 

Ja, det er verdt å prøve:o) Skal se om jeg får prøvd det etter jeg har fått vært hos legen! Tusen takk for tipset..

[Fru Mo med gutt nummer to!]

Ja det vil jeg absolutt anbefale! Var hos akupunktøren min i dag, og hun kunne fortelle meg at hun nå har to jenter til behandling som begge har blitt gravide med tvillinger etter å ha vært ufrivillig barnløse lenge.

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

opp