Etter 4 mnd uten sex....

[Anonym bruker]

Endelig har angsten til sambo gått over, angsten for å skade den lille.

Etter lang lang tid prøving og gjentatte spontan-aborter satt den, og dette er første barnet til min kjære, men mitt andre.

Og endelig... siste biten for et fullkomment forhold er på plass!!

Den siste nærheten og intime kontakten er der igjen!

 

Ikke så mye å skrive om dette da, men for meg er dette veldig veldig lettende! Og heldigvis har jeg ikke mistet lysten for på sex, men er heller ikke klar 24/7.

 

Hilsen Lykkelig.

[mamma tiL 1stor+2små]

Koselig å høre at du føler ting går greit hos deg.Kjekt å høre om positve ting også,ikke bare negative ting.

 

Lykke til videre i svangerskap og forhold.

[Anonym bruker]

Takker=)

Greit å få det ut liksom, selv om en gjør det som anonym=)

[mamma tiL 1stor+2små]

Forstår at du lager dette anonymt,mange som synes det er flaut å prate om sex.

[Anonym bruker]

Oi, 4 måneder...

Utrolig bra at dere har kommet dere igjennom det uten at forholdet har tatt skade....

[Anonym bruker]

Hi her.

Vil man at noe skal fungere og har bestemt seg for at det skal bli bra så kan det bli veldig bra. En må bare ta seg i nakken og tenke på den andre`s følelser. Han har tross alt ikke vært gjennom dette før,og ville ikke gjøre noe "inni der" som kunne gjøre skade=) Han er jo søt og da... hehe.

Det har holdt hardt noen ganger, men åpenhet og ærlighet rundt frykten for hans del, savnet for min del.. osv har hjulpet myyye.

[Anonym bruker]

Fint at han har kommet seg over frykten nå da :-)

 

[Anonym bruker]

Ja det er veldig gost å vite at det ikke henger på skuldrene hans lenger=)

[Anonym bruker]

Og det skulle selvfølgelig stå godt!! Bare tilfelle noen av disse rettskrivings-agentene skulle komme innom!

[Anonym bruker]

Og etter 4 måneders sølibat må det da ha vært helt fantastisk å prøve igjen? Må jo nesten være som første gangen.