Gå til innhold

Har dere mye kontakt med BF sin familie- for barnets skyld??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og BF var venner i flere år før vi ble sammen og giftet oss og stiftet familie. Vi var sammen i 10 år..Så jeg kjenner jo hans familie veldig godt - og vi bor i samme kommune....

Det var BF som forlot meg....og dette vet alle...de viste tydelig at de støttet meg i starten...dette er 3 år siden....BF har sønnen sin i hovedsak annenhver helg - så sant det ikke dukker opp noe annet....men han er ikke flink til å pleie kontakt med sin familie....Føler det er dumt for sønnen vår....han trenger jo ha kontakt med den andre siden av slekta også....men det har dabbet mer og mer av med kontakt....har så godt som ingen kontakt med hans søsken nå....foreldrene hans snakker jeg med iblandt...Nå er jeg i en situasjon der jeg er blitt syk og derfor ikke er så mye på farten...men jeg har jo presisert for alle at de er hjertelig velkommen....

 

Men jeg kan da ikke tvinge de til å komme......Er det bare meg som føler dette er sårt....?Være i en familie i så mange år...så gjør broren/ sønnen deres noe dumt...og vips det var det.....Er ikke mer enn 10 min å kjøre mellom oss....Føler meg skuffet...jeg stilte opp og passer ungene som jeg var "tante" til masse....men de viser ingen interesse for sønnen vår.....

 

Klageinnlegg:(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Syntes det er så merklig åssen noen da bare klarer å "kutte" kontakten sånn... Når man har vært familie i så mange år liksom.. Jeg opp bf har aldri bodd sammen. Har vel strengt tatt ikke sånn rent offisielt vært et par engang. Hadde møtt moren og lillebroren hans engagn før vi fikk mini og det var tre år tidligere. Men vi har masse kontakt i dag. Og mini ser de mye oftere enn han ser pappaen sin. (det er mye grunnet at pappaen er en fattig student som bor laaaangt unna og hverken har råd eller mulighet til å reise nedover like ofte som han kanskje kunne hatt lyst til...) Men foreldrene hans bor vel ca 40-50min unna oss med bil og vi er mye der borte, eller de kommer hit. Er i familieselskaper med tanter, onkler og kusiner, selvom pappaen hans ikke er tilstede. Syntes dette er veldig hyggelig. At de har tatt imot mini og meg med så åpne armer og inkluderer oss i deres familie. Kunne ikke drømt om at ting skulle gå så her "lett". Nå blir jo mini større og større slik at han også kan være der uten meg og puppene mine tilstede 24/7, og det er jo også kjempe koselig for dem, og veldig deilig for meg å kunne få noen timer, en kveld og en natt for meg selv i ny og ne...

 

Kanskje de føler at de går "imot" sønnen sin, broren sin eller noe (veldig teit ja... men..) om de har kontakt med dere?? At de da liksom svikter ham og står på din side??

Skrevet

pappan har liten kontakt med sin familie. bor også i DK.

 

Kommer til å holde kontakt med Farmoren ( min sønns oldemor) hans via mail. De andre blir det nok minimalt med.

De sier de vil, men har jo vært så lite de 8 årene som har gått.

 

 

Skrevet

hm.... jeg prøvde meg på det i starten. sa jeg kunne møte farmor alene om hun ville se han mer osv. men da fikk jeg beskjed om at det ville hun apselutt ikke. så da er jo det greit. men far her er veldig mye hos sin mor så etter at han begynte og ta med seg småen så får familien hans også sett tassen en del.

men om far kutter kontakten med farmor m/familie kommer jeg ikke til og gjøre noe innsatts der. da får hun ringe og spørre om selv. men seff sier jeg jo bare fine ting om BF m/familie til småen. det skulle bare mangle.

 

jeg forstår at det er trist og vondt. det er rart at andre ikke er like engsjert som en selv. og man ønsker jo at sitt barn skal bli elsket av alle. men du får ikke gjort noe mer en og ønske de velkommen. eventuelt sende ut en inbydelse. om du engasjerer deg soppas. men veldger de noe annet så får vi ikke gjort noe mer en og akseptere det og la døren være åpen om de ombestemmer seg.

lykke til

Skrevet

Hei.

Jeg har mye kontakt med BF sin familie. Meg og barnefar var sammen i 4 år før det ble slutt så jeg hadde jo også vært i familien en stund. BF har liten eller ingen kontakt med sine foreldre. Jeg går på besøk til hans foreldre. Gjerne på søndagsmiddag og da er ofte foreldrene mine også med. God kontakt mellom besteforeldrene også. De kommer på besøk til meg. Har også kontakt med BF sine søsken. Skal snart reise til Danmark sammen med den siden av familien uten barnefar. Tror det blir veldig gøy. Ikke minst for sønnen min som får være masse sammen med søskenbarnene sine. Hele familien kommer i bursdag til sønnen min også sammen med min familie. Så vil absolutt si vi har god kontakt. Skulle ønske jeg kunne si det samme om faren. Men det er en annen historie.

Skrevet

Nå er vesla bare 4mnd enda, har ikke sånn veldig god kontakt egentlig. Bf ser vi et par ganger i uka, Moren hans bor i Spania halve året, var en del sammen i jula..kommer hjem i mai..og regner da med at vi vil se litt til hverandre siden vi bor 5 min å gå fra hverandre...MEN har ikke hørt no fra henne siden romjula nå da:( Og jeg gidder ikke ta initiativet, mener det er hennes oppgave, iallefall når det gjelder å ringe/skrive meldinger når hun er i Spania.

Faren til BF og kona har jeg aldri møtt, de bor litt unna..

Bf har heller ikke kjempegod kontakt med de da!

Broren til BF og familien bor i NordNorge, og de har ikke sett vesla..Jeg har heller ingen kontakt med de.

 

Jeg er en veldig familiekjær person, så synes det er synd at det ikke er mer kontakt enn det er.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...