Utrolig frustert og lei meg!!

[Anonym bruker]

jeg er gravid i 21 uke, har en mann som er en del eldre enn meg. det virker som han vil ha alt oppe i hendene, han gjør aldri noe galt, om det er noe som skjer er det min feil. I går ville han ha litt tid med kompisene sine, drikke litt og se fotball, så jeg passet sønnen hans på 9 noe jeg syntes egentlig er greit. Så reisr samboeren min ut på byen, jeg og sønnen legger oss kl 23... jeg sovner... han ringer meg da kl 02, og ber meg hente han... så er jeg 2 min. unna der jeg skal hente han, da ringer han og sier jeg ikke trenger å hente han like vel, det kommer visst en kompis og skal hente han og de skal opp i huset vårt å drikke kaffe... da blir jeg forbanna, stikker ned å henter han like vel. Det er så vidt jeg får han med meg i bilen. Når vi kommer hjem, legger han seg nede i tv stuen og sover dere hele natten, jeg er oppe ca kl 03 og gir han en bøtte han kan kaste opp i. Dagen etter ( i dag) har han ingen forståelse av at jeg syntes dette av irriterende. Han mener jeg er alt for opptatt av detaljer. og klarer å prestere å si, "du vet ikke hvor godt du har det". Han er fulstedig kald å mener det er mitt problem at jeg er irritert på det. Jadda, så slik går dagene mine, må underkue meg en egosit som mener han aldri gjør noe galt. Han fortjener meg ikke.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

hei. det høres ut som om du må ta deg en ordentlig prat med han om hva som plager deg, virker ikke helt som han har forstått det.. Kansje han tror at alt som plager deg nå er pga hormoner, isåfall må du jo avklare det.

 

Men husk også at du kansje lar deg lettere irritere fordi du kansje savner muligheten til å gå ut å feste og da lar det gå ut på han.

 

Dere må ta dere tid til å prate om dette og om respekt for hverandre..

 

Håper det ordner seg:)

[Anonym bruker]

Jeg har også en samboer som "aldri" gjør noe galt...vi har vært sammen i 9 år, og hver eneste krangel vi har hatt gir han meg skylden for...han er så egosentrisk...og i følge han er jeg den barnslige, som aldri kan oppføre seg....hvis vi har kranglet ønsker jeg å prate om det...gidder ikke å ha det slik...jeg er en person som aldri er langsint, men det er han...etter en krangel nekter han å snakke med meg...sitter bare å surmuler og synes synd på seg selv...og skjønner ikke at det er hans feil....

 

forrige søndag spurte han om jeg kunne lage lasagne til middag, ogdet gjorde jeg. Jeg var så uheldig å ta 1 spiseskje bønner i salaten, og da klikket det for ham...Herregud, det kunne jo hende han fikk i seg en bønne eller to..! Det endte med at jeg kastet salaten for å lage en ny, men da ble han også sur, fordi det var barsnlig å kaste maten...det endte med at han skrudde av stekeoven hvor lasagnen stod, og så kastet han baguettene i gulvet...han skulle ikke ha noe av den maten der!!!!! samme dag var det selskap hos mamma, hun hadde bursdag...men siden JEG hadde oppført meg så barnslig nektet han å bli med......

[Anonym bruker]

Dere godtar alt for mye!

[Anonym bruker]

hvorfor finner dere dere i det? er dere ikke verdt mere?

[Anonym bruker]

Unnskyld meg men....Var ikke du hjemme med sønnen hans?

Bryr han seg så lite at sønnen kan bare ligge der alene mens du henter han på fylle? Skal han ha med seg kompiser hjem å drikke kaffe? Spyr på soffa`n... hvor gammel er egentlig denne mannen her?

Er han i det hele tatt i stand til å være pappa?

 

Kan hende denne mannen her er en super pappa på det daglige, men det har jeg vanskelig for å tro. Hadde gitt ham en siste sjangs og deretter kvitta meg me`n om dette ikke trenger inn, dette hadde jeg ikke funnet meg i!!!! Både du, sønnen hans og babyen i magen trenger en støttespiller, en å se opp til (barna) og ikke minst noen å oppdra barna sammen med... men med dette??? Neppe...

[Patetica fåkksi]

Det kommer mer an paa hvordan han er til vanlig. Er han snill, respekterer deg, ansvarsfull osv. er det ikke verdens ende om han driter seg ut én natt. Om han derimot er en drittsekk i edru tilstand kan du nok regne med at det ikke kommer til aa bli noe bedre med tiden. Om det er som du sier at han ikke fortjener deg burde du kanskje gjöre det slutt FÖR babyen kommer?

[Gjest]

du reiste vel ikke bare fra sønnen? Hva om det hadde begynt å brenne e,l og han var alene!? Du er klar over at det kunne blitt en barnevernssak ut av det? 9 år gamle barn skal da ikke være alene på natta under noen omstendigheter?? Men uansett... Hvorfor kunne du ikke bare bedt han ta en tatt en taxi hjem? Har han penger til å bruke på by`n bør han da også ha penger til å komme seg hjem??

 

Du får bare si til han at dette var siste gang du gjør noe så dumt for hans del!! Det er vel strengt tatt han som ikke vet hvor godt han har det!

Ikke la han snurre deg rundt lillefingeren, ha litt ryggrad, og stå opp for deg selv! Man lærer andre hvordan de kan behandle deg! Du vil aldri bli behandlet som dritt hvis du ikke finner deg i noe dritt.. om du forstår..hehe..

 

 

[Anonym bruker]

jeg hadde smelt på røret og bedt han om å gå hjem. gå av seg den alkoholen som får han til å tenke så korttengt. så hadde jeg skrudde av tlf/dratt ut ledningen og lagt meg til å sove.

[Sol Skippertaksdronning]

Hadde ikke dratt og hentet han, enig med den som skrev over at niåringer ikke skal være alene på natta. Hadde sagt som hun over meg, men dratt den litt lenger, pakket alle klærne hans og satt på trappa, og låst døra, dratt ut telefonledningen og lagt meg til å sove med verdens beste samvittighet.

[Anonym bruker]

Har selv vært sammen med en sånn idiot som dere to lenger oppe beskriver. Eksen min kunne bli sint på meg for de minste småting. Jeg fkk ikke lov til å gå på kafe med venniner og han skulle bestemme hvem av mine venniner som var bra nok for meg. Hvis jeg ble "tatt" i å være med feil vennine, kunne han lage et helvete.

 

Jeg ble gravid med barnet hans, men bestemte meg for å ta abort fordi jeg forstod at dette forholdet aldri kom til å fungere. Da sa han ting til meg som "du dreper en sjel", "du må ikke tro at det barnet ikke får vondt når det blir drept" og "jeg nekter deg å drepe ungen min!".

 

Etter denne aborten mistet jeg all min respekt for han. Og noen måneder senere ble det slutt mellom oss. Tidligere hadde jeg trodd at han var alt for god for meg (utrolig nok kan man bli så hjernevasket) og at jeg ikke kunne leve uten han. Den dagen i dag spyr jeg av han. Det er to år siden det ble slutt mellom oss, men fremdeles når vi treffes snakker han om hvor mye han savner meg osv osv.

 

Nå er jeg sammen med en som jeg elsker over hele mitt hjerte, en som har respekt for meg og som elsker meg og tar meg på både godt og vondt. Jeg er så utrolig glad for at det ble slutt mellom meg og eksen og at jeg fikk sjans til å oppleve god og trygg kjærlighet. Så vær så snill jenter, hvis dere er sammen med et sånt kadaber som jeg var sammen med, DROPP HAN! Dere kan finne noe mye bedre!!!!!