Veien til Karlsvogna

[KaMa]

Kan noen forklare meg hva, eller én ting, som er bra med denne boken.

Jeg leste den, og gremmet meg over alt fra språk til pinlige klisjeer.

[Gjest]

Er det den om han som mister sin kone pga kreft?

[Tøysetipp]

Ja, det er han som mistet kona si av kreft.

Det er mange år siden jeg leste den ( sikkert 6 år siden) Har lest etterfølgeren også. Jeg skjønner ikke hvordan det går an og ikke bli grepet av den boken..

 

Det positive må være at han fikk satt søkelyset på hjelpeapparatet som sviktet dem. Det er jo bok skrevet rett fra hjertet. Hvor gramtikk og setningsoppbygning ikke spiller noen stor rolle. Da valgte du nok feil bok.. da ja!

 

Jeg husket forresten mye fra boken hans da jeg jeg gikk igjennom noe av det samme selv - som stemte i tråd med mine egne følelser.

 

Jeg synes det er en sterk bok, og hadde aldri klart å lese den i dag.

[KaMa]

Jepp.

Alle historier om sorg og spesielt der nære familierelasjoner blir revet bort er tragiske og triste.

Men det er ikke dermed sagt at man burde få gitt ut alt som blir skrevet av de etterlatte.

Jeg følte det var ubehaglig påtrengende å få med meg i hvilken grad personen tydde til de vanligste og klammeste klisjeene, for at budskapet og følelsene skulle komme frem.

Godt mulig han ikke har et språk å formidle sin sorg på, og derfor tyr til alt hva man kan finne av oppskrifter for formidling av smerte, men for meg endte boken opp med å bli en hyllest til hans smerte og egentlig lite annet. Sympatien min for vedkommende pårørende druknet helt i aversjon for måten hans å oppheve sorgen sin langt forbi hva jeg kunne se var noen form for kjærlighet for sin kone.

[Tøysetipp]

Sorgen kan virke så altomsluttende når den første oppleves. Jeg føler jeg ble dratt med inn i hans verden av ord og tanker - som beskrev hans lidelse og kamp mot krefter han ikke hadde makt over.

 

Nå leste jeg boken da jeg rundt 20 år og var nok ikke like selektiv og kritisk den gang. Fullt mulig at du har et poeng altså.