Gjest Skrevet 1. mars 2008 #1 Skrevet 1. mars 2008 Lenge siden sist, vært uten pc en stund (og nytt nick også;-) Må bare få lufte litt: Er så sliten !!! Det har vært så mye styr i det nye året, med sykdom, ny jobb, krangel i ekteskapet, tenåring som sløver på skolen (og kanskje ikke kommer inn på det han ønsker vg...) osv.osv. Måtte til slutt ha legehjelp og fikk beskjed om at jeg er på grensen til utbrent, videre henviste han til psykolog og det hjelper veldig ...har starten med å rydde opp i gammel "dritt" og ser på dette som starten på mitt nye liv... Men det skal ingenting til for jeg vippes av pinnen. Lillemor har vært syk et par dager og jeg er helt utslitt, det er jo henne det er synd på...huff... Dritt å føle at man ikke strekker til. Er virkelig ugrei om dagen, humørsyk, trett, deprimert, oppfarende og null sexlyst, skjønner godt hvis mannen min bare pakker og drar... Sånn... takk til de som orker å lese...
Natteravnen* Skrevet 1. mars 2008 #2 Skrevet 1. mars 2008 Heisann! Håper ditt nye liv kan vere positivt for deg leeeeeeeenge! Sjølv om dett kanskje skal veldi lite til for å trekke deg ned igjen, so er eg sikker på at du er på god vei! Opp og fram, heia - heia! Du skriv du har nytt nick, kan du kanskje kviskre ditt gamle...?
Maud Skrevet 2. mars 2008 #3 Skrevet 2. mars 2008 Trist å høre at du sliter. Det er dessverre flere av dere akkurat nå. Det er noe dritt å føle at man ikke strekker til, men min erfaring er at folk som regel er sin aller verste dommer. Andre ser kanskje at du får til en del allikevel? Jeg kjenner ikke deg og mannen din og ekteskapet deres, men jeg håper det tåler mer enn du tror. Godt å høre at du får hjelp og at du har startet en ryddeprosess. Håper dagene blir lysere innvendig også nå som våren og lyset kommer ute. Vet at det ikke alltid er sånn og at det kan øke utilstekkelighetsfølelsen enda mer. Det er lov å være deprimert også på våren og det går over. Helt sikkert! Hvem var du før, mon tro? Et nick vi kjenner?
Gjest Skrevet 2. mars 2008 #4 Skrevet 2. mars 2008 Takk for svar begge to ! Jeg har ikke skrevet så mye her før,men brukte nickene Sanne og turbojenta og Oktobermamma før, litt dumt å endre nick egentlig... Startet med å skrive igjen, hjelper å lufte tanker på papiret. Klem
Gjest Skrevet 2. mars 2008 #5 Skrevet 2. mars 2008 Enig Maud, man er nok selv sin aller verste dommer. Når jeg er i denne vonde perioden føler jeg meg som verdens verste mamma, kone, kollega osv. men innerst inne vet jeg jo at jeg har en del gode egenskaper også;-) Huff håper vårfølelsen innhenter meg snar!
Maud Skrevet 2. mars 2008 #6 Skrevet 2. mars 2008 Hvis man har lyst å bytte nick, så gjør man det :-) Nå vet vi jo hvem du var før og det gjør det lettere å skjønne hvem du "er".
Attpåklatten :-)™ Skrevet 2. mars 2008 #7 Skrevet 2. mars 2008 Noen ganger blir det bare rett og slett for mye og da er det lov å være både sliten og dritt lei..... Godt at du orker ta tak og får den hjelpen du trenger! Sender deg en diger bamseklem og heier på at du får hodet over vannet snart:-)
Gjest Skrevet 2. mars 2008 #8 Skrevet 2. mars 2008 Takk, du virker så snill...ble litt rørt snufs...skjønner ? jeg er visst megahormonell også (kanskje tidlig overgangsalder! ....;-) neida...
Attpåklatten :-)™ Skrevet 2. mars 2008 #9 Skrevet 2. mars 2008 Det er lov å være både snufsete og hormonell du;-) You are SO NOT alone skjønner du!!! Jeg tror også at jeg er i tidlig overgangsalder både titt og ofte, selv om det nok bare er at vi er i overkant hormonelle noen av oss. Jeg kommer fra en hormonell familie, dvs vi jentene i familien har mye hormoner som stadig danser chachacha.....og det er jammen ikke bare bare! Når man i tillegg har både småttis og tenåring i hus, som både du og jeg har, så kan det være mye blåst på toppen innimellom!!! Tell me about it;-) Men det som er så fint, er at her inne er det flere av oss og det å bli forstått av likesinnede kan ofte være til god trøst:-) Så får vi blåse det ut og gråte og le om hverandre........med håp om at overgangsalderen lar vente på seg mange år til:-) Blir jo lettere skremt når jeg hører om damer som har levd i hormonhelvete i årevis og svetter ildkuler liksom;-))
dritgrei hei hei! Skrevet 2. mars 2008 #10 Skrevet 2. mars 2008 Hei du! Sykdom, og krangling, ny jobb små syke, og trassige tenåringsunger... Det er helt klart lov å rope at det er nok da, og om ikke du gjør det selv så gjør kroppen din det for deg. Jeg kjenner at jeg er glad for at du gikk til legen. Det er så viktig å ta det på alvor. Kroppen finner jo ikke bare på ting, den er vel i mange tilfeller den ærligste saken vi kan forholde oss til. Det er grusomt å ha det sånn, det er grusom t å kjenne på at man dag for dag blir mer og mer overbevist om at man ikke duger til noe, men det kan snakkemenneskene hjelpe deg med. Jeg jobber intenst med å snu et tankemønster, og det er slitsomt! Jeg ønsker deg gode ting og god bedring!
Gjest Skrevet 2. mars 2008 #11 Skrevet 2. mars 2008 Ja supert at vi kan støtte hverandre =0) Hormoner er skumle greier..i den verste PM perioden føler jeg meg passe gal..hehe...må le litt av div. episoder...det blir nesten litt tragiskkomisk.
Gjest Skrevet 2. mars 2008 #12 Skrevet 2. mars 2008 Takk dritgrei......og lykke til med ditt kognitive arbeid også (",)
Plutseliten :) Skrevet 2. mars 2008 #13 Skrevet 2. mars 2008 Ønsker deg lykke til og må du få bedre dager fremover. Og det er sant det at den strengeste dommeren sitter inni oss.....prøv å fokuser på det som er positivt og det du får til....for det er jeg sikker på at det er mye av, om du tenker deg om Varm klem
tebekaa Skrevet 2. mars 2008 #14 Skrevet 2. mars 2008 Så flink du er til å lufte ut da, vimsemamma! Da er du jo allerede på rett vei!!! Den gamle dritten må ikke få lov til å ødelegge mer enn den allerede har gjort. Og vet du hva, belønningen kommer: Bedre selvinnsikt, flinkere til å si nei, flinkere til å kjenne egen begrensning, gi deg selv lov til å være litt ego og navlebeskuende av og til! Nemlig! Det er lov, for da blir du mye hyggeligere å være sammen med og da blir andre hyggeligere å være sammen med også! Så tenk så nemlig! Mamma'er/ koner trenger ikke å være så fordømt sterke og tapre hele tiden, forstår du! Det er sunt for de rundt oss (inkludert barna!) å se at vi ikke er helt perfekte, vi heller. Håper at mannen din ser klarere enn deg akkurat nå, og ikke lar deg dytte ham vekk, bare være på litt trygg avstand en periode. At han er trygg nok på at du egentlig elsker han selv om du utstråler det motsatte for tiden. Kanskje du kan klare å si det til han? Menn er dårlige tankelesere, vet du;-)
Superlis Skrevet 3. mars 2008 #15 Skrevet 3. mars 2008 Hei på deg!! En av de tingene som er godt med og være her inne er at man er ikke alene. Jeg tror jeg vet hvordan du har det,jeg har vært der og er der tildels enda....Jeg føler meg litt bedre,og klarer nå og skrive her inne igjen:) Jeg har som du tenåringsbarn og småbarn,det krever jammen sitt. Her om dagen måtte jeg spørre mannen min om han trodde at vi noen gang ville ha tid til og være kjærester igjen..... Jeg synes du er flink som har snakket med legen om dette,jeg har ikke klart det enda,jeg jobber intenst med meg selv og har nok et stykke vei og gå enda. Vil bare si at jeg skjønner at du sliter og gi deg en oppmuntrings klem fra
Karomamma Skrevet 4. mars 2008 #16 Skrevet 4. mars 2008 Fint at du skriver her igjen, Vimsemamma Og så må jeg si at det er kjempeflott at du orker å ta tak og jobbe med deg og dine ting. Ta vare på DEG Klem!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå