Huff, jeg er så sliten=/

[Anonym bruker]

Hele tiden nye bekymringer, alltid noe jeg går rundt og er lei meg for. Skulle ønske alt ikke føltes så håpløst, men føler at alt nesten blir vanskeligere og vanskeligere for hver dag. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men føler bare jeg må få det ut. Er jo ingen jeg kjenner som noen gang vil forstå meg, eller ikke dømme meg........

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det.

Har liksom et skall på meg der det ser ut som om det går bra, men det gjør egentlig ikke det.

Lite penger, sliten, slapp, problemer med mannen...

Eneste lyspunktet er ungen min... Er så lei av å ha det sånn, tenker bare "det blir bedre" men jeg vet ikke helt om det stemmer. Ikke vet jeg hva som er problemet heller, sånn egentlig, men noe er det. Bla bla... Måtte bare få ut litt jeg å.. Trøsteklem.

[Anonym bruker]

Kan tenke meg til hvordan du har det, for jeg føler det på samme måte. Føler at jeg kun går i oppoverbakker hele tiden. Skulle ønske jeg kunne møte på bare en liten nedoverbakke, eller i det minste en slett vei! De siste to årene har vært preget av sykdom, dødsfall, økonomiske problemer, problemer i samlivet og en heavy start på mammatilværelsen. Eneste lyset jeg ser i framtida er oppveksten til gutten min. Vet jeg høres destruktiv ut, men har ikke krefter til å være noe annet akkurat nå. Er så redd for at disse problemene skal prege gutten min på noen måte, men det SKAL ikke få skje. Er egentlig det som holder meg oppe!

Dette ble jo ikke akkurat noen trøst, men du vet i allefall at du ikke er alene! KLEM

[Gjest]

Vil anbefalle å kanskje prøve noe yoga. Poenget er å klare å lære seg å slappe av i kropp og sjel, veldig beroende. Problemene vil nok ikke forsvinne,men det kan gi et frisk pust inn i energien din i kroppen=)

[Anonym bruker]

Har alltid hatt det sånn, etter at jeg fikk unger... Men jeg kan si at i dag har jeg det godt på tross av at det føles slik:)

 

en henger liksom etter som et slips ang alt som skal gjøres. Det gjelder å slakke på kravene til seg selv:) Det er det eneste som hjelper. Det å gå rundt med dårlig samvittighet(det er ofte årsaken til at en kjenner det sånn) hjelper ingen. Det blir ikke mer gjort av det:)

 

Drit i om ikke alle kriker og kroker er rene, det er deres skitt og er ikke farlig. Og hva naboen tenker betyr ingen verdens ting:)

 

håper det er en liten trøst:)

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg faktisk tenkt lenge på. Har sett de har yogakurs her.

Mamma har drevet med det og hun følte seg så bra!

Håper bare jeg får mulighet snart, er vanskelig med barnevakt..

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg var anonym nr 2.

[Anonym bruker]

Hæ? Innlegget jeg svarte på ble borte?? Jaja. Kanskje jeg så syner..

[Løvemor79]

Det er tydeligvis mange som har det sånn. Noen dager er sånn for meg og, mens andre dager føler jeg meg som verdens heldigste og lykkeligste. Utrolig hvor fort ting kan snu. Ta vare på deg selv oppi alt, er rådet jeg kan gi. Får du tilfredsstilt dine behov (innen sømmelige grenser ;o) så har du mer å gi de som er rundt deg også, og blir mer positiv. Finn tid, selv om det er lite av den.. Og det må finnes noen som kan forstå deg.. bare prøv. Det er godt å få ting ut uansett til noen som vil lytte.