noen her som har hatt små sinnatagger? tar imot råd

[Gjest]

lillemann her er halvannet. Stortbsett blid og fornøyd, men når han blir sint, blir han så jæ... sint. Legger seg ned, kaster ting på gulvet, spreller og er heeelt idiot. nesten så jeg blir i tvil om han er riktig skrudd sammen noen ganger... kan f.eks få det for seg at han skal hyle som besatt fordi han ikke vil ha klær på om morgenen. Spreller, og lager en særs vanskelig oppgave utav det. Vi har prøvd å overse, sette han vekk fra oss - prvd alt, men anfalla kommer likevel til stadighet...så vips, like blid igjen...

 

noen med oppmuntrende ord???

Storebror var aldri sånn

[Gjest]

datteren din på 1 år adhd..

 

sure

 

klart du har fått diagnose alt

[SkravleFruen]

Barn er uuuuutrolig individuelle, så ikke tro at det er noe gale og/eller at du har gjort noe gale -. siden ikke storebroren hans var slik...

 

I mine ører høres det ut som god gammeldags trass ;-) Noen barn utvikler sterk vilje tidlig, andre er lett tøyelige ganske lenge, mens andre igjen tar igjen når de når puberteten ;-p

 

Mulig er lillebror mer viljesterk fordi han har konkurranse med storebror, og også ser at storebror bruker sin vilje og mors dårlige samvittighet for å få det slik han vil - noe storebror ikke hadde, ettersom han er eldst!!

 

Det går over! (det var de oppmuntrende ordene..hihi!!).. sørg for å gi han nok oppmerksomhet, også uten storebror på slep - gjør noe som bare er "deres" - lillebror og mamma sitt! Slik at han ikke føler han må dele alt fordi han ikke kom først.

 

Ellers ville jeg bare latt han reagere når han ønsker det. Snakk med han når han er rolig, og overse ellers raserianfallene hans. Får han ikke oppmerksomhet og oppnår han ikke noe under disse raserianfallene, så vil han gi seg.. da det ikke kommer noe godt ut av det likevel

[Gjest]

Hehe, vokst fort.. født i august og 1 år allerede...

[Gjest]

Ungen min er også litt sinna noen ganger om dagen. Legger seg ned, kaster ting og hyler som en id...eh..sint gutt...

 

"alle" som har eldre unger sier at det er alderen og jeg skal bare late som han er blid. Altså holde ham, kle på ham, late som jeg ikke fikk en neve i nesa og gjøre det jeg skulle til å gjøre. Disse anfallene går ganske raskt over og jeg venter ennå på at han skal vokse fra det...Så du er hvertfall ikke aleine om det, i håp om at det hjelper litt...

[Gjest]

takk for gode ord, Femina :-)

 

regner jo med at det ordner seg, men man blir alltid litt bekymret, da...

[palia]

min datter på snart 2 år er også sånn, har vært sånn siden hun var en 17 mnd ca.

tatt det opp med helsesøster og hun sier det er sunnhetstegn at hun er sta og har en egen vilje!! ikke så oppmuntrende for oss da her og nå...

helsesøster mente også at hun kan ha kommet i trassalder allerede og det kom vel til å vare til hun var en 3 år, det også var veldig oppmuntrende å høre.....

kan jo være en veldig frustrerende alder for de, ikke så lett for de å gjøre seg forstått og de vet ikke hvordan de skal uttrykke seg.

 

har nok ingen råd å gi, håper selv på å finne "vidunderkuren" en dag hehe, men det går nok over med tiden

[Gjest]

................ OG fått en diagnose..

 

lurer på hvor du meldte opp datteren din, jeg..hahahaha

[Gjest]

*sukk*

 

 

 

Eneste jeg har å si hehe

[Gjest]

hehe, går vel over.."problemet" er at storebror alltid har vært så sykt medgjørlig :-)

[SkravleFruen]

hihi.. du har blitt bortskjemt du ;-D

 

Jeg fikk heldigvis en gutt som sov om dagen og var våken om natten de 6 første mnd.. så på den måten kan det ikke bli verre med nr 2...hihi...

 

 

[SkravleFruen]

kremt... "heldigvis".. i hermetegn!!!!!

[Gjest]

Begge mine jenter er sånne sinnatagger, Når de var så små som din pleide vi å overse det. Satt bare i rommet for å passe på at de ikke slo seg, men vi så gjerne en annen vei..

Nå pleier å be de gå i et annet rom til de er ferdige skrike (evt bærer de ut). Da går det fort over. Men jeg tror faktisk det er viktig å la de få rase ut og å klare å roe seg selv.

Vår største er 3 og et halvt nå og er svært sjelden sånn sint lengre, 2 åringen litt oftere, men det varer bare et par min max.

Vi pleier alltid å snakke om det som utløste konflikten (du sjønner det er kaldt ute så da må alle ha på klær etc.) etterpå men husker også å skryte av at de var flinke som klarte å slutte å skrike selv.

 

 

[Gjest]

Kom forresten på det viktigste og mest oppmuntrende: Begge to ble 100 ganger bedre når de begynte å snakke og kunne uttrykke seg selv.. :-)

[Gjest]

hehe, liksom det jeg glder meg til...han er ikke aller best me dord enda .-) blir jammen imonert over deg; tre barn på 3. 5 år??? fullt planlagt, eller??+ hehe, har mer enn nok med to her

[dritgrei hei hei!]

Jeg smiler og nikker og har ei sånn ei her hjemme. Hun er helt spinnvill når hun blir sint, og hun kan bli sint av all slags. )8% veldig blid og går stort sett rundt og sier HALLOOOOOOOO, men av og til så raser verden for henne og da skal det kastes og rives og dunkes og ropes... hun er 20 mnd.

 

Jeg må le, men løfter henne opp, og holder henne på fanget. det er ikke så populært de første 2 minuttene, men så kjenner jeg at pulsen roer seg og at hun puster litt lettere, og da kan det være gøy å finne på noe annet.

 

Jeg har erfart både med sønnen min da han var 2 og med lillesnupp at å la dem være sinte litt er viktig. Men jeg løfter henne vekk fra det hun holder på med så hun ikke skal skade seg selv eller noe annet.

 

Pust ut og klapp deg selv på skulderen for dett er særs vanlig og det går over, men de trenger å bli veiledet ut av situasjonen, med et trygt fang og et forsøk på forståelse. Jeg sliter mest med at jeg syns hun er fryktelig søt når hun blir så sint, så jeg må passe meg mest for ikke å le.

 

Var det oppmuntring? Jeg håper det... vi er fler i den båten liksom.

 

:-)

 

[Gjest]

godt å høre det er flere :-)

 

 

[dritgrei hei hei!]

stilig å skrive at hun er 8% veldig blid ha hah ah aha ha ha

jeg har en sur dritunge med andre ord ;-)

 

Det skulle stå 98%... men du skjønte det kanskje :-)

[Regnbuens barn™ .]

Så herlig å lese at det er flere enn oss.. vi er så godt vant med storebror som er snill dagen lang. Minste har hatt et voldsomt raseri helt fra 6-7mnd stadiet, altså- hun blir veldig for sint og skriker så høyt at det skjærer i trommehinna.. ofte utrøstelig og.. nå er hun snart 14mnd og det er nesten verre. Hun er frisk og fin, ikke noe som tilsier at det skal være andre årsaker, fryktelig blid når alt går hennes vei,men når hun ikke får til noe, ikke får viljen eller vi er opptatte/trege med å gi hun oppmerksomhet så bæljer det løs, fra morgen til kveld.Sukk, blir så sliten av å høre skriking fra morgen til kveld. Ørene sprenger snart;-)

 

Tips tas imot her og=)

[Gjest]

Siste er ikke født ennå så det blir 4 år.. :-) Planlagt, men hadde ikke trodd det skulle gå så fort. Mannen min føler seg litt snytt for prøving.. hehe, første forsøk hver gang... Nr to var forresten ikke helt planlagt, et lite avhopp i svingen hehe men vi hadde tenkt på to tette da..

 

[Gjest]

hehe, da er nok tipset bare at vi tar tiden til hjelp, virke4er det som

 

eventuelt sender vi de på leir et halvt år..

[Gjest]

haha, tenkte du var en sånn mattefrik som hadde regna det ut helt eksakt jeg nå.. Hehe, ble litt moro da1

[Regnbuens barn™ .]

Ja, det er faktisk første gang jeg gleder meg til hun blir litt større... stygt -men sant!

[Gjest]

shit, 4 på 4 år??? var det tre jenter fra før?? og hva blir neste??

[Gjest]

Nei, nei, tre på fire år.. har to jenter fra før og venter en gutt! Og da er visst slutt...