Må ta et vanskelig valg! (lang)

[Anonym bruker]

Hadde et slags forhold til en venn jeg bodde med (romkamerat, ikke samboer), men han ville ikke mer. Trøstet meg med en på en veldig fuktig fest, men hadde ikke sex, bare rotet veldig. Så fant jeg ut at jeg var gravid! Har vært mye frem og tilbake med han jeg bodde med, kaller han bf, siden det er nok han som er det. Men jeg hadde ikke samvittighet til noe annet ennat jeg måtte fortelle det til han hva som hadde skjedd med han andre. Vi skal ta en dna-test. Vi bor ikke sammen lenger, og han andre vet om situasjonen og er enig at en dna-test er riktig valg siden det var mye alkohol i bildet. Ul termin stemmer også med han på festen, men husker ikke alle gangene med bf, så er usikker.

 

Nå, 6-7 mndr etter at jeg fortalte dette til bf forteller han meg hvor vanskelig alt har vært for han. Når jeg har prøvd å snakke med han om dette tidligere, har han bare sagt at det går nok bra og at vi skal ta det som det kommer. Trøstet meg de gangene jeg har vært lei meg for det, osv. Er utrolig vondt å høre i ettertid at eg har såret han så mye! Vi var ikke sammen, det var han som "dumpet" meg og han hadde sex med ei annen dagen etter jeg var på festen. Han har sagt hele tiden at vi kommer til å være venner uansett. Men det sier han ikke nå lenger. Hvis det ikke er hans så kommer han aldri til å snakke med meg igjen. Det er hans valg.. Men utrolig trist, han er jo vennen min! Men forstår at det hadde vært vanskelig for han.

 

Jeg har hele tiden ville hatt han med på fødselen fordi jeg føler meg trygg på han. Men han ville ikke pga alt som skjer(sånn typisk mann-grunn, blod, hyl, "kan få ødelagt sex-liv" osv...) og det har vært helt greit for meg! Jeg vil ikke tvinge han.

 

Etter at han fortalte meg at han har hatt det vondt etter jeg fortalte det som skjedde den kvelden, har vi snakket litt om fødselen og hva han egentlig tenker. Han vil at jeg skal ta valget om han skal være med på fødselen eller ikke! Han klarer det ikke selv. Han ville ikke vært der hvis det kun var som venn og støtte hvis barnet ikke var hans, men ville vært der hvis det var helt sikkert at barnet er hans. Jeg vil jo ikke ta fra han den opplevelsen og vil gjerne ha han med uansett. Men det er skikkelig vanskelig og måtte ta det valget! Heller mest mot det at han skal være med.

Men hva om jeg velger feil? Han sier han kommer til å angre hvis han har vært med og barnet ikke er hans. Men er det ikke bedre å angre på noe man har gjort enn ikke gjort? Det er jo mer sannsynlig at barnet er hans, og det er ikke noe han kan få tilbake hvis han ikke blir med. Hva ville dere gjort?

[Anonym bruker]

Bodde lenge med en fyr uten at vi var sammen, vi bare pulte hverandre.

Jeg ble gravid og siden han var narkoman uten noe orden på livet sitt tok jeg abort.

Han ble ikke med på sykehuset for å støtte meg å selv om han lovet meg "venner for alltid" har jeg ikke sett eller hørt fra han på 3 år nå.

Det har vært en kjempe tøff tid etterpå, jeg mener jo jeg gjorde det riktige siden jeg heller ikke var i stand til å ta meg av noe barn på den tiden, men likevel vil jeg alltid tenke på hvor mange dumme besluttninger jeg tok i den perioden av livet og at jeg i dag kunne hatt ett nydelig lite barn.

Det psykiske sliter veldig, det å ikke ha hatt noen å kunne dele dette med.

 

Hadde dette skjedd meg igjen, hadde jeg vært i dine sko nå hadde jeg tatt med han du tror er bf.

Han har ikke vondt av å oppleve fødselen, er det hans barn så er det noe han burde få oppleve, og er det ikke hans, så vet han hva fremmtiden vil bringe når han har "modnet" og bestemmer seg for å stifte familie.

[Anonym bruker]

Ja, det er jo det jeg også tenker. Det er for han sin skyld. Jeg vil jo gjerne ha han med uansett. Men siden han sier han kommer til å angre hvis det ikke er hans. Jeg tror han i ettertid kommer til å angre mer hvis det er hans og han ikke ble med. Det er jo ingnting han kan gå tilbake på. Vanskelig det her! Er det noen menn her som kan svare kanskje, hva dere tenker om det?

[Anonym bruker]

Du skriver at du ikke hadde sex med han på festen, hvordan kan han da kanskje være faren? Får ikke det til å stemme.... Bortsett fra det virker bf som en tulling. Enten får han være med og satse på at det er hans, eller så får han la vær og evt bli skuffet for å gått glipp av fødslen til barnet sitt av egoistiske grunner. Du kan jo kanskje be han om å bli litt voksen?

[Anonym bruker]

Det var som sagt MYE alkohol i bildet, ingen av oss husker at vi hadde sex. Men vi husker ikke eksakt hva som skjedde... så det er bare for å være sikker. derfor jeg vil at bf skal være med, for vil ikke at han skal gå glipp av et. og sannsynligheten for at det er hans er jo STOR!

[harlekinia]

har bf barn fra før? hvis ikke ta han med uansett hva han føler nå så lenge det er d du ønsker. Det er veldig lett for han å tro at han kommer til å angre på det om det skulle vise seg å ikke være hans. Men så lenge han ikke vet helt hva det går ut på så kan det jo hende at han skifter mening. En annen ting er jo det at; tenk hvor mye han kan komme til å angre seg hvis det viser seg at det faktisk er hans barn. der er en opplevelse han aldri vil få igjen, må jo være bedre å få med seg den selv om han risikerer å få med seg fødselen til en annes barn.

 

Dessuten så er min personlige mening at ingen mann har vodt av å se hva en fødsel innebærer på godt og vondt. Egentlig burde det vært obligatorisk undevisning på skolen å se ett nytt liv komme til værden

 

lykke til og ikke heng deg for mye opp ievent termin, når jeg fikk dattra mi ble hun født på termin dato (beregnet etter UL) og jeg skulle da blitt gravid mensjeg var på juleferie noe som er totalt umulig med mindre hun er søstra til jesus ;-) hører da med til historien at jordmor mente hun var født ca 14dager forsent etter hud og negler å dømme!!!