Flere som er villig til å la barna være "kule"?

[Gjest]

Jeg er vokst opp med dårlig råd. Mens alle (de fleste i hvertfall) venninnene mine fikk kule merkeklær, dataspill osv var det sjeldent jeg fikk slikt og jeg forstod godt hvorfor og aksepterte det, selv om jeg ofte synes det var litt kjedelig og leit. I tillegg hadde mamma ganske besteme meninger om leggtider, innetider osv, og her var det faktisk ikke snakk om at det bare var noen få som fikk være litt ekstra ute eller opp, men faktisk alle... Som 10 åring måtte jeg inn og se på at absolutt alle de andre fikk være mye lenger ute og i seng måtte jeg senest klokken 9 uansett om det var ukedag, helg elelr ferie, ofte hørte jeg vennene mine utenfor. Det var kjipt det! Og prøvde jeg å si noe fikk jeg bare høre "men du er ikke alle andre, du en min datter og da er det jeg som bestemmer!"

 

Ja, det er mye kjøpehysteri, og mye ditt og datt som ikke er bra, men jeg må likevel innrømme at jeg vil strekke meg relativt langt for at guttene mine skal slippe å være de som føler seg utenfor, jeg merker det alt nå... :-/ Sikkert ikke den beste innstillingen som mor da. Men vi kommer til å få relativt god råd med tiden, ikke rike, men romslig økonomi og det gjør at vi har råd til å kjøpe nytt til alle barna den dagen de begynner å bry seg om det og ikke vil arve alt lenger, dersom de vil bry seg så klart. Om de andre i klassen får mobil, så skal ungene våres få også selv om jeg egentlig ville ha ventet litt, er alle andre ute til klokken 10 om kvelden så skal mine også få lov. Jeg har noen prinsipper jeg står fast på så klart, men jeg vil ikke at ungene mine skal føle seg utenfor bare fordi jeg absolutt skal bestemme alt mulig over dem, der jeg tror det vil skade dem å følge flokken setter jeg ned foten, men ikke på detaljer. Uff, er jeg helt fæl som tenker slik?

[Nummer 3 kom i november :)]

Du er ikke fæl når du tenker slik nei, jeg tenker slik selv jeg skal jeg si deg Takler ikke tanken på at mine barn skal bli holdt utenfor eller mobbet...

[Sjefsmegga]

Mine barn skal i hvertfall ikke ha noe mindre enn de "fleste" har...viktig å finne en balansegang der. Vil heller ikke lage ortskjemte snobber av dem. De får det meste, men etterhvert som de vokser til så setter jeg også krav, skal de ha noe får de også yte en innstats selv. Feks guttungen, han har faste plikter og oppgaver som igjen fører til en klekkelig ukelønn som gjør at han da igjen kan spare til det han ønsker seg. Og så får de skikkkelige jule og bursdagsgaver.

 

Vi har god økonomi, og sparer også slik at de har litt den dagen de skal stå på egne bein.

[*ale*]

Har hatt det akkurat som deg.

Og tenker samme som deg mht mine unger..

 

Men ser at etterhvert som eldste vokser til moderere jeg meg litt..

 

Hun går i første klasse, og det er unger der som allerede har mobiltlf.. Det får hun ikke, jeg synes det er for tidlig..

 

Fikk heller ikke hull i ørene som fireåring, når jentene i bhg begynte å få det..

 

Så jeg tror man kanskje blir litt strengere enn man trodde, samtidig som man hele tiden har i bakhodet å ikke gjøre noe man ikke ville gjort mot seg selv, hvis du skjønner...

 

Er mer slepphendt med materielle ting da... Klær og leker..

[LegallyBlond]

Tenker akkurat som deg! Så nei, jeg synes ikke du er fæl som tenker sånn =)

[Gjest]

Godt å høredet ikke bare er meg! :-) Klart jeg ikke vil skjeme dem bort slik at de blir snobber, jeg lærer dem jo om kronenes verdi og slik, 5 åringen holder f.eks på å spare til en leke som koster 500 kr, han får 25 kr i uken fra oss + det han evt får fra besteforeldre osv og har nå spart i nesten 2 mnd og har 386 kr og begynner virkelig å skjønne at penger ikke vokser på trær, hehe...

 

Tenkte mer på at vi gir nok ukelønn (mot at de gjør ting i huset for dem) til at dersom de prioriterer rett så vil de ha råd til merkeklær de ønsker seg innimellom, de får mobil når i hvertfall halve klassen har fått osv.

[*Minnie Mus*]

Jeg har vært en av dem som fikk lov til stort sett alt, men uten å ha foreldre som ikke har brydd seg om meg altså! Kjempeglad for den oppveksten jeg hadde, samtidig så ser jeg at foreldrene mine har skjemt oss veldig bort. Så jeg kommer til å være strengere med mine barn. Men ser helt klart hva du mener. Her blir det også merkeklær (men ikke bare merkeklær), tidlig mobil osv....

[Gjest]

Kjenner meg mye igjen i det du skriver, både barndom og slik du tenker nå. Vi var jo familien som kom og reiste, og spesielt etter opphold i Afrika var det vanskelig å passe helt inn igjen. Det kommer på toppen av at foreldrene mine er herlige orginale, men store hjerter som heldigvis sjarmerte barn og voksne mer enn støtte dem ifra oss. Heldigvis. Det var liksom aldri vanlige barneselskap med pølser og is hjemme hos oss.

 

Jeg likte tidlig å sy, mekke og finne min egen stil, og stjal uehmmet fra eldre søsken som var studenter alt. Men jeg har to søsken som har kjent denne arve og anti kommersialisme grunnholdningen på kroppen mer enn meg. Spesielt søsteren min var litt usikker og hadd ikke mange venner, og taklet flyttingen dårligere enn resten av oss. Hun er i dag helt ekstrem når det kommer til at barna hennes skal ha det samme som alle andre, både av klær og utstyr.

 

Håper selv å finne en balanse mellom verdiene til mine foreldre, hvordan vi som foreldre vil at familien vår skal fungere og barnas eget vennemiljø. Merker alt at jeg måtte svelge en kamel eller ti, og regner med at en hel karavane må gå ned i årene som kommer.

 

Bor vi her når gutta blir eldre har vi gjennom bhg. blitt kjent med andre foreldre som tenker veldig likt oss, og jeg håper våre barn kan henge sammen selv om jeg er urimelig:)

[Gjest]

Har tenkt MASSE på dette jeg også, og jeg aner ikke hvordan økonomien blir her etterhvert, ettersom ingen av oss har utdannelse eller noe, ennå da. Så har jeg gutt da, føler de ikke bryr seg såå mye om dette som jenter gjør, så bor jeg på en liten plass der merkeklær ikke er en særlig nødvendighet.

 

Men jeg vil helt klar kle gutten min fint, han skal få de lekene han vil ha, ikke alt, men de han VIRKELIG vil ha, så får jeg heller slutte å kjøpe den skjokoladen eller unødvendige ting som aldri blir brukt. Verste marerittet til en mor er jo at ikke andre barn liker ditt barn...=/

 

(Selv har jeg vokst opp/vokser fortsatt opp:P i helt greie kår, vi hadde råd til "kulere" kler og ting, men gikk ikke å shoppet hver dag etter skolen for pappa's penger..

[Gjest]

Jeg kommer ikke til å gjøre "som alle andre"!!

Jeg kommer til fortsatt å tenke selv, og avgjøre hva som er fornuftig for mine barn - uavhengig av press fra andre.

Mine barn legger seg til den tiden som gjør at de er uthvilt på skole/barnehage dagen etter!!

 

Mine barn og jeg har en god kommunikasjon, de skjønner hvorfor jeg ikke vil gjøre som "allle andre"!!

Mine barn går kledt i klær de føler seg vel i - uavhengig av merke. De er sterke, trygge barn med god selvtillit. Selvtilliten deres sitter ikke i Levisbuksa, eller Polarn O Pyret- genseren!!

 

Lykke til!

 

[Gjest]

Alt med måte, tenker jeg.

Stoler på min egen fornuft, og ville ikke latt ungene springe ute til kl 22 en skolekveld selv om naboungene gjør det.

 

 

[Mø schæl!]

Jeg skjønner så absolutt hva du mener her, og jeg er enig i mye av det du skriver.

 

Samtidig signerer jeg Spetakkel over her. Jeg mener det er viktig å "bruke hodet" i de ulike situasjonene (og det tror jeg virkelig du gjør, ikke det jeg mener :-)!), og ikke bare følge strømmen no matter what. Tror det er viktig å huske på at for hvert barn som er der ute, finnes stort sett et sett foreldre med forskjellige oppfatninger, syn, verdier og holdninger. Følgelig også med forskjellig oppdragelsessyn. Så: selv om enkelte av barna får lov til å være oppe lenger enn ditt barn feks, så behøver det ikke å bety at det er disse som har "rett"!

 

Ta eksemplet på det å være ute til kl 22 på kveldene feks. Her må man jo ha barnets beste i minnet, og man stilles da ovenfor to valg:

 

1. Er det beste for barnet å slippe og være "annerledes", altså er det helt ok å være ute til kl 22.

 

2. Man ser klart at på skoledager så blir det for lite søvn for barnet, hvis de skal få lov til å være ute til kl 22. Man har derfor en regel om at barnet skal være inne kl 2030 på skoledager, med påfølgelende kveldsmat og legging etterpå. Barnet skal tross alt ha 6 timers skoledag neste dag.

 

Innimellom tror jeg det er viktig at man risikerer å være upopulær blant barna sine, siden det er VI som er voksne og som skal handle til barnas beste hele tiden. Selv om barnet vil hevde at det å være ute til kl 22 ER sitt eget beste, så vet vi som foreldre bedre: barnet trenger søvn og ro før leggetid, skoledagene er såpass lange og krevende at de trenger nattesøvnen sin.

 

En laaang forklaring koker vel egentlig ned til dette: vi må se hver situasjon an, og ikke automatisk tenke at "flertallet" bestemmer. Det er nemlig ikke alltid at flertallet har rett, det er dessverre mange foreldre der ute som ikke alltid tenker like langt og dermed har de barna som setter "standarden".

 

Håper dere klarte å følge tankerekken min :-)!