råd

[Anonym bruker]

Hei damer

 

jeg vil gjerne høre hva dere mener.... kanskje litt langt dette.

 

jeg er 37 år har vært gift tidligere og har to barn på 12 og 15 år, og nå har jeg ny man og vi har planer om en liten en sammen.

 

problemet er at jeg i mitt tidligere ekteskap levde sammen med en mann som ikke klarte å stoppe å drikke når han først startet. Han slet meg ut med sin oppførsel, og etter 18 år røyk forholdet vårt.

 

så gikk jeg inn i forhold til min nåværende mann. han er likedan.. han klare altså ikke å styre alkohol inntaket han heller. Han vet jeg har en nulltoleranse på dette, men han bryter det - 3. eller 4. gangen nå på ett år.. og han kjefter på meg når han har blitt for full.. alt er min skyld da..

 

tør jeg satse på familieforøkelse med ham?? jeg har lyst på ett barn, men ikke til enhver pris......

 

rart dette...... man havner gjerne i samme type forhold.... hmmmmm

 

nb helt utelukket å gjøre slutt på dette forholdet

[Anonym bruker]

Så lenge du ikke vil gjøre det slutt, har jeg dessverre ingen råd.. jeg hadde aldri holdt ut.. det hadde heller ikke vært noen farsfigur for mine barn..

[Anonym bruker]

Så trist at du har truffen en ny en av samme sorten som din eks. Det er vanskelig å gi deg noe godt råd, men kan fortelle litt om mine egne erfaringer med en pappa som drakk litt for mye. Han var aldri voldelig eller oppførte seg stygt mot noen, men som barn var jeg veldig lei meg når pappa drakk. Han ble så forandret liksom. Hans grunn til å drikke var nok stress på jobben og etter hvert ble det litt for mye alkohol. På grunn av det jeg har opplevd i barndommen, drikker jeg aldri alkohol med mine barn rundt meg. Tar gjerne en fest ellers men drikker aldri ellers. Heldigvis har jeg en mann som bare drikker et glass til maten av og til noe jeg setter umåtelig stor pris på.

 

Det er klart at du begynner å bli i en alder hvor det begynner å bli vanskligere å få barn, og skal du ha flere er det kanskje lurt å starte nå. Du har jo brutt med en mann før, så blir det for ille for deg får du gjøre det igjen. Du kan jo håpe på at barnet gjør at mannen din skjerper seg. Det er nå en gang slik at man ikke elsker alle sider ved sin mann, og hos deg er det drikkingen som er problemet.

 

Masse lykke til med det du bestemmer deg for å gjøre.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk til dere begge.

 

Heldigvis så drikker han svært sjelden. Han er klar over at han ikke kjenner grensen selv for når han skal stoppe. Ellers er han en topp mann, men grensen for å stoppe å drikke mangler han også... helt utrolig slitsomt synes jeg.

 

Jeg reagerer sikkert kraftig pga at jeg er lei fra før, og det blir slik at jeg ikke orker å gå på fester pga dette. Noe jeg ikke føler er det store savnet da jeg er mer eller mindre avholds selv.

 

hører gjerne fra flere

[Anonym bruker]

Hei Anonym!

 

Dette problemet hadde jeg også i det forrige forholdet jeg var i. Det var forferdelig slitsomt og jeg ville helst ikke gå på tilstelninger der det vart servert alkohol. Sa også i fra til han at jeg ikke ville at barn skulle vokse opp under slike forhold, og at de ville bli utrygg på faren sin. Det vart derfor aldri aktuelt med barn i det forholdet. Selv om det ikke var så ofte de siste årene at han vart så full, tærte det så veldig på meg, at kjærligheten sakte men sikkert ble borte.

 

Jeg husker jeg tenkte at jeg måtte se for meg at det var slik livet med han ville bli, og det orket jeg ikke. Jeg vet at det er svært vanskelig, eller rettere sagt umulig, å forandre folks oppførsel, dersom de selv ikke klarer å forstå problemet. Jeg tenkte derfor at dette må jeg leve med, eller reise. Etter 7 års forhold valgte jeg å reise.

 

Jeg syns du skal bli inneforstått med og akseptere at livet ditt og deres felles barns framtid blir slik du beskriver det. Dersom du ikke klarer tanken på det må du reise, eller dersom du klarer å se på dette som bagatellmessig kan du bli.

 

Nå vet jeg ikke hvor lenge dere har vært sammen, men du sier selv at å gjøre det slutt kommer ikke på tale, men husk at DU har ansvaret for ditt eget liv og din egen lykke. Og all lykke synes jeg du fortjener etter så mange år med samme problem!

 

Håper virkelig han tar seg sammen og at du kan få den framtida du ser for deg.