Gå til innhold

Jeg er redd for å miste følelsene for kjæresten min!!!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Tidsknipa har innhentet oss også...Vi som alltid har snakket så mye om at vi skal alltid klare å holde sammen fordi vi er så flinke til å snakke om alt og tilrettelegge, vi skal ha hushjelp, vi skal på "date" en gang i måneden, vi skal prioritere forholdet, vi lærer av foreldre generasjonens feil vi ditt og vi datt...

 

Rakner det her også nå??? Hvordan er det mulig å få gjort se steike lite, jeg er jo i permisjon!!! Jeg har nesten lyst til å "slå opp" med han for å få litt action i forholdet!!!

 

Jeg er lei han, kjefter for alt, irriterer med over alt. Jeg liker ikk den personen jeg har blitt! Prøver å ta meg sammen men så gjør han et eller annet idiotisk så ryker jeg til...

 

Jeg er så jævlig lei av¨å være alene fra 8-20, selv om jeg vet at han er på jobb for å tjene penger til familien.Men når han er hjemme er mannen er så lat at han ikke klarer å lukke kjøkkendøren når han har tatt et glass/fat. Han syntes det ikke gjør noe siden han jobber så mye.Jeg er glad bare han klarer å lukke kjøleskapet!!!

 

Jeg er så redd for at alt dette tullet betyr at jeg mister følelsene mine for han!!! Han er drømmemannen min egentlig! Han er så nydelig pen at det er nesten vondt å se på han. Han er kjempe flink å jobbe. Verdens beste far, elsker sønnen vår over alt på jorden.MEn jeg er så møkk lei han!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Hva feiler det meg???

 

Beklager rotet skrevet, men jeg måtte bare blåse ut litt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

 

Anonym ja....

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skulle lagt dette ut på pardebatten men det er litt dødt der....

Skrevet

Hormoner hormoner hormoner...

 

 

Det første du må gjøre er å tenke: Fortjener han dette? Hver gang du maser og syter. For han er tross alt på jobb hele dagen er han ikke? Han fortjener å slappe litt av når han kommer hjem?

 

Greitnok, du arbeider jo du også, som er hjemmeværende. men la nå menn være menn.

 

Gå litt inn i deg selv. Jeg foreslår at du har en kveld i uka hvor du har en hobby, eller har veninnekveld.

 

Av erfaring VET jeg at slikt mas fører til utroskap og brudd, så tenk, tell til ti, gå deg en tur ut, ta deg et glass vin. Eller noe.

 

Dette klarer du. Familien er det viktigste, og dette vil gå seg til.

 

Ungt barn du har da eller?

Skrevet

du e ikkje aleine med å føle det slek. eg tru d e slek dei fleste tenke. Men ha du spørt han ka han føle forholde dokka e hen? han tenke sikkert en god del på d sjøl. Eg va jo så dum at eg sov på sofaen den første mnd, men så trampa han foten ned og sa at d såra han at eg ikkje ville legge i senga med han. Dei har følelsa dei og. min mann og jobba HEILE tida føle eg. Å alt han gjer når han e heim e å sitte å glane på tv/data.. LEI! "har du henta posten i dag?" thats it!

 

Eg og føle forholde ryke til helvette! Men eg vil bere ha tilbake den gamle meg og han. vi lo ilag heile tida før! ikkje noke no nesten ikkje..

skjønna deg GODT! men vi må tenke på følelsane deira og, og at vi har en baby ilag. d går ikkje an å bere slå opp no lengre.

men lykke til til meg, og lykke til til deg og alle andre;)

 

 

Skrevet

Vi har en sønn på et år... Jeg prøver å gå i meg selv. Klarer det i ca en dag så kjefter jeg for noe teit dagen etterpå. Jeg ser jo ikke for meg fremtiden uten han. Jeg elsker når vi ligger i sengen når gutten er sovet og snakker om drømmehuset, ferier etc...

 

Men så kommer hverdagen, irriterer meg over småting som at han aldri klarer å hive klærne sine i skittentøys kurven, ikke lukker skapdører(som nevnt), ber jeg han om å skifte en bleie tar det glass 15 min før det skjer, sitter bare på PC`en i stedet for å leke med gutten sin. Han er perfekt som far på alle amdre måter enn det at han heller sitter på dataen enn å leke. Men det er jo kanskje litt forståelig, det er jo ikke så gøy å leke med en baby. Det blir han nok flinker til med tiden når gutten kommuniserer mer gjennom leken.

 

Jeg vet du har rett, men jeg klarer ikke holde meg igjen! Jeg liker ikke personen jeg blir av alt dette!!! Frykter litt av gnisten er borte, og det er jeg så redd for, jeg elsker han jo. Skal nevnes at jeg er realtivt ung(begynnelsen av 20-årene) og at han er min første og eneste ordentlige kjæreste. Han er litt eldre enn meg og har bl.a. vært samboer en gang før.

 

 

Skrevet

er nesten som jeg skulle skrvet det selv, bare at her er det bilen og ikke dataen som får mye oppmerksomhet.. :s jeg bare fatter ikke at den der skapdøra skal være så jævlig vanskelig å lukke..! det er jo bare å gi den et pittelite dytt..! og når du er på badet, eller skal dit, hvorfor ikke plukke opp skittentøyet og legge det i kurven i stedet for å tråkke over det? tar ca 3 sek ekstra...

 

og tviler på at det er bare hormonene som får oss til å reagere sånn, tror de fleste damer med en smule ordenssans ville irritert seg over det samme...

 

er også redd for å miste følelsene for han, men man må bare prøve..! og så lenge man kjenner at man orker de dårlige periodene, er det jo greit... vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at nå, NÅ er det slutt... men har tatt meg sammen og fortsatt hver gang, fordi jeg fremdeles kjenner det er kjærlighet igjen. men om den dagen kommer at jeg ikke kjenner det, er det ikke noen vits lengre..

Skrevet

Jeg har vært akkurat der du er nå. Var DRITTLEI!!! Og dette var bare for snart 2 mnd siden..

 

Jeg var skikkelig lei, og så faktisk ingen utvei. Følte d var helt dødt, og da mener jeg dødt ja. Har også en som jobber hele døgnet..driver egen butikk. Og jeg var kjempesliten. Var kanskje mest sliten over at han aldri hadde tid til oss her hjemme, og da begynte jeg å føle litt "gi faen" og.

Jeg skulle egentlig reise bort en tur i januar, og hadde gleda meg sånn til å komme litt bort alene, bare slappe litt av og ikke irritere meg over noe. Men så plutselig fikk jeg ikke til å dra, måtte bruke alle pengene jeg skulle bruke på regninger. Akkurat der og da ramla hele verden min sammen, for jeg hadde virkelig gleda meg til å dra. Gleda meg til å komme bort slik at jeg kanskje kunne komme hjem og glede meg til å se kjæresten min.

 

Jeg tenkte det samme som deg, at jeg liker ikke den jeg har blitt.

Mange skrev inn til meg og advarte..Om at det ofte blir slik i denne fasen når disse små er små, og det er travle tider. Men at det blir bedre.

Ja dette er litt over èn mnd siden, og jeg ser litt lysere på ting igjen. Jeg tror mye her er pga pengene, er derfor jeg ikke så noen utvei på ting. Og samme hva jeg tenkte på, så hadde vi ikke råd. Så begynte permisjonen min å ta slutt, og jeg så ingen løsning. Man nå er det plutselig lysere tider igjen, og plutselig skjønte samboeren at han går glipp av mye av hverdagen til snuppa når han er så mye borte. Så han prøver i d minste å komme hjem i riktig tid. Og bare det hjelper på, da ser jeg hvertfall at han prøver.

 

Akkurat nå er vi inne i en fin periode..og det er godt da. Men jeg tenker hele tiden om når vi havner tilbake. Vil nok tro den perioden kommer. Det er lett å tenke at vi må slutte å kjefte og klage for at de kan være sliten de og, og ei jævla åpen dør betyr ingenting. Men når de ikke har noen forståelse for alt det vi gjør, ja da møter man litt veggen. Det er faktisk ikke alle menn som kan ta i ett tak hjemme, osv. Ikke likestilling over alt. Og det er faktisk ikke bare å sette seg ned og ta en prat om det. For den praten har jeg hatt i 7 år. Men det er de periodene jeg plutselig får nok av dette det er da det topper seg og jeg vurderer forholdet, men så bli det lysere dager og jeg "gjør det selv". Men disse periodene kommer og går.

 

 

Kan nok ikke gi deg noen råd jeg. Er ofte der du sier selv. Men vet bare at selv om jeg ikke så noen utvei for 1,5 mnd siden, så har vi det fint nå..Enn så lenge det varer. Men så lenge vi har det flott, er det bra. Men når vi når det punktet at jenta vår merker noe, ja da er det slutt. Men jeg prøver alt enn så lenge.

Skrevet

Jeg har hatt det slik siden fødsel for et år siden. Trodde og håpte det skulle bli bedre men jeg er fortsatt kjeftete (var nesten aldri det før) og bare på mannen min. Er faktisk ganske fortvilende :-(

Skrevet

Jeg skjønner du blir lei. Hjemme alene fra 8-20 er ganske lenge. Hva med at han reduserer jobbingen og heller du begynner å jobbe litt igjen?

 

Han trenger å se tingene litt fra din side og trenger kontakt med gutten deres. Det høres også ut som om du trenger å komme deg litt mer ut av hus og være på egenhånd. Hvis man er mye alene hjemme blir man fort litt opphengt i de småtingene...

 

Lykke til videre. Du skal se det er en dårlig periode. Det har vi alle av og til og spesielt på denne tiden av året. Snart blir det lysere.

Skrevet

Som om jeg skulle skrevet det selv, HI!!!!! Det var forresten lurt det der med en date i måneden. Har dårlig råd på toppen av det hele, men noe slikt bør man investere i rett og slett... (MÅ jo ikke dra ut å spise helelr da men)

Skrevet

Hei, HI her

 

Tusen takk for mangen fine svar!!!

 

Jeg håper bare dette er, som mangen av dere sa, en dårlig periode. Jeg vet jo at det ikke er noen andre i verden for meg enn han!!! Jeg elsker han veldig høyt, men jeg har nok møtt veggen.

 

Kvir meg nesten til å fortelle dere at jeg har søkt om et halvt år lengre permisjon....Syntes jo det er litt tidlig å sende en som ikke kan verken krype eller åle seg frem i barnehagen...Han er litt treig dennne nydelige gutten vår;) :) Men det kommer når det kommer!!! Men jeg begynner netsten å angre på den krangelen med sjefen om de få usle månedene i ekstra permisjon!!! Tror jeg trenger å komme meg litt ut. Vi har nå avtalt at mandag og tirsdag de er mine og da skal jeg jobbe litt og trene! Onsdag og torsdag er hans og helgen skal vi kose oss sammen....

 

Blir litt oppgitt når vi har snakket sååå mye om hva som skal få akkurat oss to til å holde sammen også etter bare noen år sliter vi....

 

Godt å få litt ut til dere jenter... Takk for støtte

Skrevet

Jeg er helt enig og kunna ha skrevet det samme....

men takk til dere så fant jeg ut at NÅ skal jeg slå av datan og kos meg med han i stedet for å svar på innlegg til folk jeg ikke kjenner her. hehe

 

I dag... NÅ!.... skal jeg begynne å forandre meg selv til den personen jeg var og vil bli igjen!

 

Lykke til

Skrevet

Ja må si jeg og at jeg kunne ha skrivet dette selv, men med en STOOOOOOOOOOORT unntak, mannen min har god økonomi, og gikk hjemme i 5mnd(slutten av min graviditet og utover, bjynte så og jobbe(i en jobb han ikke likte)fikk en "drittsur mann"hjem nesten hver dag, som "tøyt"o m hvor gale og bla bla BLA!!

så hadde han en arbeidsulykke; og har vært hjemme nå i 2 1/2 mnd; jeg er såå drittlei hele mannen at jeg vil spy, gidder ikke å gjøre mer hjemme enn jeg må, gutten vår er snart 8 mnd, tror vi har hatt sex 5 6 ganger, jeg har ikke lyst i det hele tatt

Skrevet

 

Faen, jeg er virkelig lei de som sier at menn må få være menn, og at vi jentene bare må ta nesten hele ansvaret når vi får barn.

 

Sånn skal det ikk være.

 

Klart du er sliten og lei når du er hjemme med et lite barn fra morgen til kveld. Det er tungt å ha ansvaret for den lille hele dagen. I tillegg blir tilværelsen rimelig monoton, og til en viss grad kjedelig, det må en bare innse.

 

Antageligvis er du rett og slett sliten og lei, og da er det på høy tid at mannen din avlaster deg mer en periode, slik at du får mer energi igjen, og ikke minst at humøret ditt kommer tilbake.

 

Om han ikke tar ansvar for deg og barnet, tror jeg helt sikkert at denne vanskelige perioden du og dere er ine i kommer til å vare, og til sist gå ut over forholdet deres.

 

Snakk med ham, still krav, stå på!

 

 

Skrevet

Helt enig om at menn må ta ansvar. Men de må også få slippe til. Så synes det var en god ide om at du har en fast frikveld i uken, til venninnetreff, hobby, noe du drev med tidligere, kinotur o.l. Da får han sett at det er travelt med leggetid osv. Og at han ikke orker å leke fordi han ikke får noe respons er for dumt, han kan lese, synge osv barn liker det fra tidlig alder. Jeg tror det hadde hjulpet deg å komme deg litt ut så slipper du å irritere deg over alt hele tiden. Samtidig så må dere få disse mennene deres bort fra datamaskinen! Synes alle klager over det (og samtidig sitter her inne he he) men ta initiativet til å se en film, ta noe lett til mat og spis heller en bedre middag etter baby er lagt osv.

 

Lykke til!

Skrevet

Kjenner meg litt igjen her ja. Hvorfor ikke kaste pakningen til oppvaskmaskintabletten i stedet for å legge den på benken? 20 cm unna søppelbøtta? Hvorfor ta ut minnekortet mitt fra printeren, spørre meg hva det er slags kort for så å legge det ved siden av printeren i stedet for å sette det tilbake evt sette det inn i kameraet mitt? Ikke rart alt blir borte her i huset... Hvorfor ikke kaste NOE av det han bruker når han lager mat, men la alt ligge på benken, plast, esker osv osv?

 

Og HVORFOR er han så nydelig når han sover...? :) Tror vi må se forbi hormonene våre jenter, så man ikke trekker noen forhastede slutninger som kan bli katastrofale...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...