Hva gjør man med en partner som lyver?

[Anonym bruker]

Samboeren min har lyvd flere ganger om økonomien sin, altså gjeld.

Før vi flyttet sammen spurte jeg han om han hadde noe gjeld utenom huset han eide å leide ut. Han svarte nei. Han sa at han hadde ca 400 000 i gjeld på huset å at det var verdt rundt 1 mill. Da jeg fikk sett huset skjønte jeg fort at det IKKE var verdt 1 mill. Han sa at han kanskje hadde tatt litt i å at huset var verdt rundt 600 000. Det han IKKE sa var at hadde hadde rundt 900 000 i gjeld på det!!

Dette fant jeg ut fordi jeg snoket i papirene hans, frekt av meg ja, men følte at det var noe som ikke stemte.

 

Vi bestemte oss for å flytte sammen før jeg fant ut av alt dette. Jeg solgte huset mitt å flyttet sammen med han i en liten leilighet han leide gjennom jobben midletidig til vi fant noe større. Vi gikk på masse visninger men fikk aldri tilsalg(vi skulle leie leilighet) Det ble tatt en kredittsjekk av begge oss men det jeg ikke visste var at han ikke var kredittverdig. Vi gikk på masse visninger enda han visste at vi ikke kom til å få noen fordi ingen ville ha en person med gjeld(altså kredittkortgjeld) Men dette informerte han meg ikke om, før jeg fant ut at han hadde en kredittkort gjeld på rundt 80 000 kr fordi jeg ja igjen snoket i papirene hans. Han innrømte det å fikk sin far til å betale dette ned så vi skulle få et sted å bo.

 

Noen mnd senere mistet han jobben. Fordi han jobbet svart i arbeidstiden i tillegg til at han da fikk lønn for å gjøre helt andre ting!

Jeg klikket når jeg fikk høre det å ble kjemperedd for hvordan vi skulle greie oss med bare min lønn. Han fikk seg heldigvis fort jobb igjen.

Jeg spurte han om han måtte betale den gamle jobben tilbake noe penger men han svarte nei! Jeg snoket IGJEN å fant da ut at han var skyldig 180 000 til jobben som skulle da betales inn innen januar i år.

Jeg har gitt han mange sjanser til å fortelle meg dette men han sier at han slapp unna å betale noe. Jeg blir så oppgitt!!! Ikke har jeg turt å konfrontere han med dette fordi jeg skammer meg over å ha snoket i tingene hans. Men alikevel så finner jeg jo ut ting jeg mener jeg har krav på å vite. Vi har felles økonomi å jeg er avhengig av at han er med på å betale husleie å regninger.

 

Jeg har måttet tømme flere sparekontoer for å kunne betale våre felles utgifter fordi han tydeligvis ikke har penger. Men dette vil han ikke innrømme. Han påstår at det er så mye utgifter med huset han eier, når det egentlig er gjelda som tar knekken på han.

 

Hva gjør jeg?? Mannen lyver jo om alt når det gjelder økonomi!!

Jeg har et barn å forsørge å det forstår han tydeligvis ikke. Jeg er livredd for å plutselig ende på gata fordi min lønn ikke kan dekke alle utgiftene vi har.

Første skrittet jeg har tatt nå er å dele økonomien vår fra neste mnd. Han må nå betale meg halve utgiftene, er så møkk lei å være den med penger på konto. Får jo aldri mulighet til å kjøpe noe klær til meg selv lenger enda jeg har ca 26 000 utbetalt i mnd, fordi alt går til regninger, t.o.m hans regninger. Å hele lønna hans går til de regningene jeg lixom ikke skal vite om.

 

Jeg har mest lyst til å be han flytte ut, men da sitter jeg der da. Med en husleie som en skyhøy.

Vi har ikke barn sammen men jeg har et barn fra før.

[Anonym bruker]

Flytt! Tenk på deg selv og barnet ditt. dette er ingenting å samle på. I tillegg til å være en notorisk løgner, så er han kriminell.

 

Du hadde jo egen bolig og du tjener ganske bra. Du bør ikke ha noe problem økonomisk med å klare deg.

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg har såpass i mnd er fordi jeg fortsatt har stønader fra nav(var alene med omsorgen for dattera mi når jeg møtte han) å dette beholder jeg inntil vi har bodd sammen i 12 mnd. Fra jobben har jeg utbetalt kanskje ca 20 000 i mnd. Resten er fra nav. Vet ikke om jeg greier meg på bare dette fra høsten av(ha da hatt støtte fra nav i 3 år så da mister jeg stønadene) Å vi har undeskrevet en leiekontrakt på 1 år dvs jeg må bo her frem til november i år, å det vet jeg ikke om jeg har råd til

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

Han kommer til å ta deg med i dragsuget!!! kom deg vekk før han har ødelagt din økonomi også!!!

[Anonym bruker]

ja det er det jeg er redd for. Heldigvis har jeg greid å spart opp alle pengene jeg har lånt av sparekontoene mine å jeg sparer fast 2500 hver mnd, så jeg føler at jeg har ganske kontroll på min egen økonomi. Eneste er at jeg blir sittende alene med en dyr husleie, men jeg skal vel greie det også.

[*Kristin25Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒskrållan*]

Jeg er ikke redd for å si at jeg vet hva jeg snakker om og at jeg utallie ganger har hatt inkasso foka på nakken! MEN jeg satt meg ned å fikset opp i det før det ble forsent og fikk betalt inn 150 000kr. Mye takketvære min sambo som har hjulpet meg masse. Men har han kredittkort så er rentene så høye at det neste en umuig å betale det ned i små beløper! Jeg hadde sat det til han at du vet det om jeg var deg og forlangt at han skulle legge fakta på bordet.

 

Jeg er i dag gjelds fri fordi jeg ringte runt til alle og fikk betalt det ned etter div avtaler... driter han bare i det så blir det bare verre og verre og han kommer til å flå din økonomi også fordi du er redd for å miste hus og hjem! Han kommer til å utnytte det til det maksimale! sorry to say!

[Anonym bruker]

Ja det er sant Idag tok jeg steget å ba han flytte ut, så han dro hjem til foreldrene nå å pakker tingene i løpet av uken. Det var veldig hardt fordi han begynte å gråte å ba meg om en ny sjanse. Jeg holdt meg helt kald for barnas skyld(de var i rommet ved siden av å lekte)

Jeg føler at jeg gjorde det riktige, eneste er at jeg sitter med en rådyr leilighet alene nå men det får bare gå.

Takk for råd alle sammen.

[Anonym bruker]

og jeg trodde min samboer var ille...

 

det jeg ikke skjønner er hvorfor du solgte huset ditt...dere kunne jo heller bodd der,enn i den midlertidige leiligheten...eller du kunne leid ut huset og dermed hatt en ekstra inntekt...

 

nei,kom deg bort sier nå bare jeg...

 

etter at jeg flyttet sammen med sambo begynte det å komme inn masse inkassobrev,til å begynne med tok han seg av dem selv (påstod han),men etter en stund begynte jeg å sjekke brevene når han var borte...han hadde ikke gjort noe og jeg så at summene bare økte,så til slutt tok jeg det opp med han og nå har jeg full kontroll på regningene hans...må nesten være sånn for at han noen gang skal bli kvitt all gjeld slik at vi en gang kan få lån til hus...han er ikke helt fornøyd med at jeg har kontrollen,men det får bare være...

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg solgte huset var fordi vi ble enige om at jeg skulle flytte til der han bodde( vi bodde 12 mil unna hverandre) å jeg var klar for å flytte fra hjembyen min. Ville ikke leie ut for hadde ikke tjent så mye på det, renten øker pluss at man må skatte av det.

Jeg tjente på salget for hadde en kjøper klar så slapp megler og alt.

 

Det er slutt nå da. Men jeg blir boende her vi bor nå da.

[Anonym bruker]

Så flott at du fikk tatt skrittet og kastet han ut! Det kunne fort ha endt med at han hadde dratt deg med ned i dragsuget, ja.. Du kan jo fortelle han at det ikke er kroken på døra for alltid, men at han må ta dette alvorlig.Be han gå i banken og ordne en slags nedbetalingsplan, og når det har fungert i noen måneder kan du bli med han i banken og høre med de selv.. Hører du sier at du sitter med en rådyr leilighet du ikke vil ha råd til, men MÅ du bo akkurat der? kan du ikke leie noe rimeligere? Det er vel ikke bare den leiligheten i området der du bor? Prøv å innrette deg best mulig, du kan jo ikke blakke deg på bo-utgifter heller?

lykke til!

[Anonym bruker]

selv om du har skrevet under på en leiekontrakt, så er det noe som heter oppsigelsestid. Så og si alle slike leieavtaler har dette. Det er gjerne på 3 mnd.. du kan jo evnt forklare huseier situasjonen, så skal det da være mulig for dem å finne noen til å overta?

[Anonym bruker]

Har sagt at det ikke er umulig at det kan bli oss igjen, men slik ting er nå så vil jeg ikke ha et forhold til han. Men hva som skjer om noen mnd vis han skjerper seg vet jeg jo ikke. Men jeg har bestemt meg for å bare glemme han foreløpig å gå videre med livet mitt. Orker ikke å ha kjærlighetssorg, tok meg 3 år å komme over barnefaren enda det var jeg som ba han om å flytte. Men vi har et barn sammen da, det rakk jeg heldigvis ikke å få med han her. Men nå var jeg fast bestemt på å ikke tenke på nye barn før om eventuelt 5 år fordi jeg ville være sikker på at jeg var i et stabilt forhold.

 

Nei jeg må ikke akkurat bo her men har kontrakt frem til november, pluss at jeg bor veldig sentralt i forhold til t-bane og jobb, dagmamma osv. Pluss at jeg har søkt barnehageplass her i området. Jeg orker ikke tanken på å flytte igjen. Har flyttet 3 ganger siden i sommer å vi trives veldig godt her. Jeg skal nok greie meg fordi det er uansett jeg so har stått for de fleste utgifter med leiligheten her de siste mnd.

 

H.I