Bouncy Bollocks!

[Jodasåneidaså]

Først og fremst: Ja, jeg veit du har bytta tilbake til det forrige brukernavnet ditt igjen, men jeg veit ikke om jeg synes det var riktig.

 

Deretter vil jeg informere om at hva den forjettede pm'en angår, vil enhver tekst fra min hånd nå være preget av det faktum at det føles som om jeg ikke har sovet på ca fire måneder. Egentlig kjenner jeg meg i grunnen nesten delirisk, og disse klamme, svarte bokstavene som dukker opp på skjermen når jeg trykker på tastaturet mitt, er rett og slett bare skumle, og jeg er litt usikker på om jeg faktisk klarer å uttrykke meg sammenhengende overhodet.

 

Således har jeg nå bare ett spørsmål til deg: Hvor mange melkehjerter bør jeg trøkke i meg for å oppnå bedring?

 

(Og for øvrig skylder du meg fremdeles en hel del frosne bringebær. Ville bare minne deg på det, lizm.)

[Ikkelektuell]

Endelig, jeg trodde en stund at du hadde tatt til vettet og innsett at frimerkeslikking aktiviserer hjernecellene mer enn BIM-krangling gjør, men du ser ut til å være midlertidig satt ut av spill av ammetåke og hormoner. Du har min dypeste medfølelse, men egoisten i meg jubler. Sorry.

 

Jeg forsøkte i det lengste med nypemarmelade og uansvarlige mengder smør på brødskiva for å kompensere for manglende hjernekapasitet under en kort, men intens ammeperiode, men det var selvsagt fåfengt. Det eneste det ga meg var noen øyeblikk av smakssanselig gledesrus, men på den annen side så kan det være trøst så god som noen, så melkehjerter bør i hvert fall prøves. Jeg tør ikke å anslå noe antall; mye vil som kjent ha mer, men det skal du ikke bry deg om.

(Det er dessuten morsommere å spise enn å telle, så jeg ville fokusert på det, var jeg deg. Jeg våget i hvert fall ikke å telle antall kneippskiver og Safari Cookies som gikk med pr dag i løpet av de heftigste ukene).

 

Fikk du ikke de frosne bringebærene jeg sendte, altså? Postmannen må ha spist dem, eller var det bikkja som jeg ikke har?

 

 

 

 

[Ikkelektuell]

Og nei, jeg er selvfølgelig ikke mer kostbar enn at jeg slår til med Bouncy-nicket her, kun til ære for deg.

[Jodasåneidaså]

Billig og villig, det er sånn jeg liker deg, vet du. Fortsett med det.

 

Dette unge-gamet er for øvrig ikke til å kimse av, nei. Jesus Maria, og i det hele tatt. Nå er ammetåkehelvetet heldigvis over for min del, men søvnhelvetet består. Nesten så jeg gleder meg til han er gammel nok til å flytte ut allerede, i alle fall dersom han har planer om å være storspist, isøvnepratende super-A-menneske frem til han blir 18.

 

(På den annen side; så jævlig det enn er for et B-menneske å innse at morgenen her i huset nå starter kl fem, er det likevel skremmende vanskelig å bli sur på en liten blid bolle som ler med hele ansiktet og sier booo-booo helt til jeg står opp. Survival of the fattest, og/eller trigger-happiest? Antageligvis.)

[Ikkelektuell]

He he, han har sjarmert deg i senk, og nå kan du ikke hjelpe for å logre ved hans minste vink? Blir moro når han blir to det, tenker jeg, men den tid, det bolleslukende nei-monster. Neida, jeg tuller, dessuten har ikke min blitt to ennå heller, så jeg uttaler meg bare på grunnlag av vage (dog merkelig hyppige) rykter.