Fortsatt med, om en noe motløs.

[Agne]

Ja. så kom mensen denne pp også. Ikke uventet akkurat........Jeg kjenner meg riktig motløs og oppgitt for tiden jeg da. Huff at jeg ikke bare kan klare det kunststykket å bli gravid da.

 

Tiden går så fort, nå har jeg snart vært prøver i tre år, kun avbrutt av en sa for to og et halt år siden. Jeg er så sliten, livet står på vent og jeg klarer ikke å fokusere på å ikke stresse og kose meg med det livet jeg har. Jeg er fiksert på el, symptomer osv, humøret mitt styres av kun en ting: bli gravid.

 

Jeg føler meg så dum mange ganger når jeg tenker på "problemet" mitt. Derfor er det så godt å være her inne.

[kristy]

Forstår deg veldig godt, Agne! Jeg har kun prøvd i 7 mnd og føler meg ganske nedtrykt hver gang mensen kommer. Er faktisk 100 % sikker på et jeg ikke skal prøve mer den dagen jeg får mensen, men så faller det med 10 % for hver dag det nærmer seg EL....og så er det full prøving igjen rundt EL :-)

 

Må beundre dere som har prøvd i flere år! Det tar ganske mye krefter med humørsvingninger opp og ned i måneds- og årevis!

 

Jeg synest også det er godt å vere her inne, selv om jeg ofte bare er inne og leser litt. Godt å vite at man ikke er alene!

 

Lykke til Agne! Stå på!

[♥ gammel (p)røver ♥ - nå røver]

Hei Agne!

 

Vi er i samme båt selv om det ikke hjelper noen av oss... Jeg er på veg inn i 23. pp (venter kun på mensen som er forsinket, men ikke pga graviditet). Jeg føler nesten at jeg har sløst bort 2 år og mistet mye kos og glede fordi jeg er SÅ fokusert på å bli gravid. Som du nevner så står alt på vent; bytting av jobb, barnehage + my emer avventes fordi jeg håper at NÅ blir jeg gravid... Motløsheten er på topp på denne tiden i pp, men når den positive EL testen lyser mot meg er jeg like giret... Nesten synd at jeg "vet" 1 uke etter EL at jeg ikke er gravid, for da er det jo minst 3 uker til neste opptur....

 

I tillegg blir alle rundt meg gravide, og de som jeg har håpet jeg kunne få barn sånn noe lunde samtidig har års gamle barn...

 

Jeg synes skikkelig synd på meg selv og alle andre i samme situasjon; det er helt forferdelig... selv om jeg har barn fra før... tenk da på de som ikke har noen...

 

Kanskje det blir vår tur til å ta plass i sofaen inne på modne gravide snart, Agne? Mange som har vært slitere her inne er der jo nå... det gir heldigvis LITT håp...

 

LYKKE til, Agne!

 

Klem