Hvem betrakter dere som venner (inspirert av et annet innlegg)

[mamma-til-2-jenter]

Jeg har mange bekjente, men svært få som jeg betrakter som venner. Ikke det at jeg har uvenner, men det skal litt til før jeg kaller noen for venner. hm... dette høres kanskje rart ut.

 

Ta for eksempel arbeidskollegaer: Ingen av mine nåværende arbeidskollegaer omgås jeg på fritiden. Vi snakker jo masse sammen på jobb, og hvis jeg treffer dem tilfeldig på fritiden, men allikevel synes jeg det er unaturlig å kalle dem for venner.

 

Eller andre som jeg omgås i sosiale settinger 1-2 ganger i året, f.eks. Det tar litt tid før jeg begynner å kalle dem venner.

 

Når sant skal sies er det ikke mange "venner" jeg har, med unntak av et par håndfull barndomsvenner.

 

 

Er jeg rar?

 

 

[3 blå]

De jeg tenker på som vennene mine er de jeg har/ har hatt i vennekretsen og som jeg fortsatt snakker med og møter. Jeg har for eksempel flere venner som jeg studerte med og var veldig nært knytta til for noen år siden. Nå snakker vi sjeldent sammen, men jeg ser på de som venner enda

Det jeg merker med de aller fleste vennene mine som jeg sjeldent ser, er at det gjør ikke noe om vi kun møtes 1-2 ganger i året fordi det er like god kjemi som den gang da...

 

Men som deg, så ser jeg ikke på arbeidskollegaer som venner, de vet kanskje mye om meg, men så lenge vi ikke møtes utenfor jobb så er de kun arbeidskollegaer ja.

[høstbarn:)]

Har ikke så mange venne-venner,- men veldig mange bekjente, hvis du skjønner hva jeg mener;) Venner er gooooode venner, folk jeg omgås litt sånn av og på hit og dit er bekjente...

[mamma-til-2-jenter]

Da er det ikke bare jeg som er rar, isåfall. =) Takk for svar =)

[Newton & Prinsessen på erten]

Har veldig mange venner og enda fler bekjente som vi omgås ofte, men.. få veldig nære venner.