ADHD!

[pifi med tre nurk]

I jobben min kommer jeg borti endel barn..og noen voksne.. med diagnosen ADHD.. Er det noen som kjenner til eller selv har ADHD her? Skulle vært litt interessant å høre deres erfaringer ? Hvordan oppleves det å ha ADHD? Er det noe som tyder på at det er arvelig? Møter endel familier hvor et barn har blitt påvist ADHD og en av foreldrene også blir utredet for det..i voksen alder...utrolig trist at mange har hatt dårlige opplevelser i barndommen fordi det blir oppdaget for sent..

 

Av alle de diagnoser jeg møter i jobben virker det som ADHD er mest utbredt..noen som har noen tall på hvor mange som har det i Norge?

 

Vet det ble mange spørsmål, men skuller gjerne visst mer!!

[blirjegsnartmamma]

5 av mine venner har ADHD (helt urolig at man får til det) men i forskjellige grader da..

En av dem har i tillegg ME...

 

Det sies vel at det er som mange andre arvelige ting, at det hopper over en generasjon, men at man også er mer mottakelig for feks manisk depresjon.

 

Er altså ingen ekspert, men vi har snakket litt om det i vennegjengen.

 

Et par av dem har gått på Ritalin, og en av dem måtte slutte. Humørte ble helt flatt, ingen oppturer og ingen nedturer. Han ble en helt annen person - og det orket han ikke.

 

Men på nummer 2 fungerte det fint, så han tar det fremdeles.

 

De har forskjellige måter å "avreagere" på. Trening er en ting, mens et par av dem er helt maniske på tv/data spill og bruker det som en slags terapi..

[Phantom´]

Finnes mye faglitteratur om emnet. Søk litt rundt på nettet så finner du sikkert mye info.

[*Willow*]

Jeg har ikke ADHD selv, men jeg jobber med det og har skrevet en lengre avhandling om temaet.

 

I Norge regner man med at 3-5% av alle barn har adhd i lettere eller større grad. Hvor mange i Norge som har det, er det vanskelig å si noe konkret om. Det er i de siste årene kommet flere forskningsrapporter ang adhd som viser at dette ofte er arvelig.

 

Du kan jo sjekke ut adhd-foreningas hjemmesider for mer info:)

 

[Trulte76]

min søster har en sønn med ADHD, han er nå 18 år..og ble diagnosert da han gikk på barneskolen..Nå viser det seg at hun har ADHD selv også. ble diagnosert for 1 år siden..

Gikk opp mye lys for henne når hun fikk fortalt litt foskjellig..som hun kjnete seg igjenn i.

Men jeg og hun mener bestemt på at vår bror også har det..spseielt da han var liten så hadde han mye av de tegna..men han er ikke diagnosert da..men han er en rastløs sjel Men har roet seg mye etter han ble voksen..men var utagernde som liten..spesielt mot meg!!

 

ADHD er arvelig.

 

Jenter er vanskeligere å oppdage det på enn gutter.

 

Min nevø fikk utrolig mye hjelp i å endelig få diagnosen den gangen..og medisiene hjalp han å samle tankene å greie å konsentrere seg..han er en veldig omtenksom gutt og veldig snill..har han alltid vært..men han hadde jo disse impulsive utbruddene sine da.

 

Min søster har vrt skoleflink hele veien, men hun var vel litt utagerende i ungomstiden hun da.. Men alltid fått gode karakterer.

Min bror som jeg er sikker på har det..veldig skoleflink han også, men han er utrolig rastløs..kan ikke sitte lenge i ro..ikke nå som voksen hell..men han er en veldig snill og omtenksom bror Men det var han ikke som liten hehe..

Han er mindre enn meg og søstern er eldre enn meg..

 

Så 2 av 3 søsken har ADHD av oss tre..pluss søstern har en sønn med adhd.

trur ikke noen av mine har det..iallefall ikke hun misnte..hun eldste er jeg litt usikker på..hun har alltid vært veldig aktiv, men jeg var det selv som liten, men jeg har ikke ADHD ingen tegn på det iallefall

 

Min bror har nettopp fått sin første så ikke godt å si med han enda da..men ADHD kommer veldig ofte igjenn hos de med ADHD

[pifi med tre nurk]

Tusen takk for svar alle sammen! Tror det er gravidhormoner som får hjernen til å fungere så lite at jeg ikke tenkte på å søke etter ADHD forening.. det finnes jo såklart!

 

Ha en strålende helg alle sammen!

[Krusemynthe]

Hei. Anbefaler deg å lese Pernille Dystes "HYPER". Hun har ADHD og skriver om oppveksten sin.

 

Jeg har en sønn med Tourettes og ADD (nesten det samme som ADHD) - og jeg må si at jeg forsto endel mer av hvordan det kan oppleves å slite med å filtrere inntrykk og styre impulskontrollen og mye mer.

 

De føsrte 100 sidene virker helt absurde - men hold ut, etterhvert ser du et system i kaoset denne jenta (Pernille Dyste) gjennomlevde på innsiden av seg selv.

 

Og ja, man mener at det er arvelig - gjerne gjennom fars-siden, men det betyr ikke at jenter ikke får det.

[pifi med tre nurk]

Tusen takk, det er det jeg trenger!! Noen som kan få meg til å forstå hvordan det er å leve med ADHD!! Høre om det fra noen som har opplevd det selv!!

Takk for tipset!

[Krusemynthe]

Sjekk forøvrig:

 

www.adhd-foreningen.no

 

og

 

Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourette Syndrom og Narkolepsi. www.nasjkomp.no

 

 

[tea26]

Min kusine ble født som nr 2 i søskenflokken.Storebroren var familiens søte midtpunkt og jenta krevde en del oppmerksomhet.Da lillebroren ble født 2 år senere ble hun sykelig sjalu.Foreldrene tok ikke tak i dette selv om hun var direkte slem mot den lille og prøvde å skade han flere ganger.I forhold til brødrene ble hun sett på som den``slemme`` og jeg husker hun fikk kallenavn som lille heksa osv.Det ble verre ettersom vi vokste opp og hun gjorde en masse negative ting for å få oppmerksomhet.Da hun ble 14 var hun umulig som andre tenåringer og begynte også å ruse seg med hasj og andre ting.Oppmerksomhetsbehovet ble enda større og hun utnyttet at guttene begynte å se på henne i tillegg til at hun ble sett på som kul på skolen fordi hun gjorde smågale ting.Foreldrene gjorde egentlig ikke annet enn å forgude brødrene som var superflinke i fotball.Ettersom hun ikke var så lett å ha med å gjøre hjemme lenger fikk foreldrene stilt diagnosen ADHD..Da fikk de endelig en diagnose å skylde på selv om hun aldri hadde vært feks hyperaktiv.Hun fikk Rithalin som skal roe ned ADHD-barn,dette gjorde henne kjempehyper og mere slitsom for omgivelsene.Så jeg vet ikke dette med ADHD,tror det er lett å putte folk inn i en diagnose.Disse foreldrene kan etter min mening takke seg selv litt i forhold til hvordan hun ble og vokste opp..Idag går hun på sterkere medisiner og har sosiopatiske trekk,kjenner henne liksom ikke helt igjen når jeg leser om ADHD..

[Krusemynthe]

Har du møtt en med ADHD så har du møtt EN med ADHD. Som med oss andre er heller ingen av de med diagnose helt like. De ferreste har alt av symptomer. Dessuten er det ikke alle med ADHD som skal ha medisiner. Dette nevnte pediateren på BUP senest tirsdag denne uka.

 

Men nå om dagen vil fagfeltet kun snakke om ADHD og ikke ADD/ADHD, som de skilte på før. Det KAN jo bety at kusinen din faktisk ikke har denne H'en (som står for HYPER), men allikevl får den diagnosen. Jenter får gjerne ADD, som det het før, og det er derfor (som noen skrev over) at det kan være vanskeligere å diagnostisere. De er like ufokuserte, flyktige og urolige inni seg - men de tar det ikke ut på samme måte som de med H'en. dermed blir de gjerne ikke et problem i klassen, bare et problem for seg selv...

 

Hun Pernille Dyste som jeg nevnte over kunne ligne litt på det du beskriver om din kusine, forøvrig...

 

Når det er sagt; Jeg synes det er trist når noen medisineres til å miste mye av sin personlighet. Og vi får håpe og tro at det er skikkelige faglige vurderinger som ligger bak avgjørelsen med å bruke slike sterke varianter. Og det kan jo hende at det ligger ting (fordeler og ulemper) ved å bruke dem, som bare den medisinerende legen og de aller nærmeste (ev. bare pasienten) vet om.

 

Det du skriver om at oppdragelsen bør ta skylda for hennes oppførsel virker litt "slemt". Men hvis man først har et barn med slik problematikk er det SÅ UTROLIG viktig at rammene rundt er trygge, forutsigbare og konsekvente. Det vil i neste omgang si at man som oppdrager/nærmeste kan bidra til å gjøre ting bedre, eller dessverre også verre enn det kunne ha blitt.

 

 

Dette ble langt og tørt. Men jeg MÅTTE bare nyansere bildet av hva det KAN være å ha ADHD. Det er jo det som virkelig er å sette folk i bås - å tro at alle er like på bakgrunn av en felles diagnose (eller farge, eller alder, eller kjønn, eller bosted, eller noe annet ;-)

 

[simba>>>3gutter]

Jeg jobber med barn og synes at det er fort gjort og sette ddiagnosen adhd på barn som er litt urolige, som kan ha andre problemmer eller vansker. Vi har hatt en kamerat i gjengen som fikk diagnosenen som 10-11 åring pga at han var urolig på skolen, men når han skulle ta førekortet viste det seg at han hadde store lese og skrive vansker som har gjort at han ikke fikk med seg noen ting ut av det som foregikk på skolen.

Så man må være forskitig med å sette folk/ barn i bås og dope de med fordi det ofte er den enkleste måten og få roet de ned. Hadde jeg fått ett barn med adhd ville jeg ha prøvd alt som er før jeg prøvde dop/medisin, har ei nabo jente som har veldig nytte av diett med lite gluten og melk og at hun får behandling hos ostopat en gang i mnd.