Dere som ikke har noe kontakt med barnefaren..

[Anonym bruker]

.. føler egentlig at jeg trenger litt.. Tja.. Råd? Støtte? .. Finner ikke det riktige ordet..

 

Mini er over et år nå.. Vi har vel sett barnefaren.. Tja.. 7-8 ganger i løpet av dette året, kanskje ikke det engang. I dag traff vi han tilfeldig.

Det var egentlig ganske tøft. Det var venninnen min som sto med den lille, og han sa "lov meg at dere tar vare på *****, lov meg det!". Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det - mener han at han aldri skal stille opp? Vel, jeg har egentlig slått meg til ro med det.. Eller kanskje ikke..

Jeg tenker liksom "hva om han ringer en dag?", eller.. Håper jeg det kanskje? Jeg vet ikke. Jeg ser så mye av han i mini, og hvor enn jeg går sier folk "åh, så lik du er pappaen din!". Jeg får han liksom ikke ut av hodet, hvis du/dere skjønner? Det er så vondt alt sammen, for det var absolutt ikke dette jeg ville med livet. Jeg elsker den lille over alt, og angrer ikke et sekund. Skulle bare ønske at ting var annerledes. Men nå er det som dette, så hvorfor klarer jeg ikke å slå meg til ro med det? Hvorfor skal jeg tenke på han? Han som knuser mitt barns hjerte..?

 

Uff, kanskje ikke noe mening med dette innlegget likevel..

[Anonym bruker]

Vær ikke så redd for hva ungen kommer til å tenke:) det går bedre enn du tror:) Mi jente har ingen kontakt med far, og det ser ikke ut til å plage henne, hun har jo mamma'n sin:) jenta mi er 7.

[Anonym bruker]

Pappaen til gutten min viser ingen interesse, sier han skal, men ser han aldri, så jeg skal bare sitte å vente til han er klar... Men, han har sagt klart fra at han vil alltid være mere glad i det andre barnet sitt... Like greit vi ikke ser han

[Anonym bruker]

pappan til jenta mi(4 mnder nå) har enda ikke sett henne, ogharingen planer om å se henne eller ta noe ansvar..

men vi kan ikke gå rundt å tenke på dette rsten av livet, vi får hellr prøve å gjøre det beste ut av det;o)