Sykemeldt med dårlig samvittighet

[Asobi]

Er det andre som får fryktelig dårlig samvittighet når dere er borte fra jobb?

 

Jeg har nå kommet til uke 18 og de siste 2 ukene har jeg vært 100% sykemeldt. Dette pga hodepine, lavt BT, lav HB og lite jernlager og generelt veldig sliten og svimmel. Jeg har hatt godt av disse to ukene og gleder meg til å komme tilbake på jobb. Skal til legen igjen i morgen og hun har snakket om at jeg burde gå litt redusert pga det lave BT og fordi jeg innimellom har besvimt. Synes det er vanskelig å ikke skulle komme tilbake for fullt, men jeg tror også det er best å jobbe noe mindre. Kanskje 70%. Snakket med sjefen min nå og fortalte at jeg kommer tilbake. Jeg var selvsagt hjertelig velkommen, men følte selv at det var en negativ undertone. Akkurat som hun synes jeg overdriver det å være gravid. Eller er det bare jeg som innbilder meg det?? Mange gravide på jobben min som har stått løpet fullt ut fram til permisjon eller jobbet litt redusert fra uke 30 eller no. Jeg klarer ikke være så flink....

 

Noen andre som har det sånn?

[sekstisjuer]

Jeg sliter også litt med dårlig samvittighet. Men sjefen min synes det er greit at jeg er borte, det tjener hun på. Setter inn vikarer som får dårligere betalt enn meg. Ble første gang sykemeldt på grunn av ekstremt lav blodprosent, så jeg gikk bare rundt og susa. Er nå sykemeldt på grunn av faren for premature rier. Jeg kunne godt ha tenkt meg å jobbe litt, men min jordmor ser helst at jeg ikke gjør det. Så har derfor valgt å følge hennes råd, det vil si det er legen min som har valgt det.

Det er jo en grunn til at vi er sykemeldte, så vi skal egentlig ikke ha dårlig samvittighet for at vi er hjemme.

[Anonym bruker]

Pøh, det skal du i hvert fall IKKE tenke på!

Kjære deg, hvilken fantastisk blomsterbukett, store takketaler, lønnsforhøyelse og andre frynsegoder er det du får hvis du tvinger deg selv til å jobbe når du ikke er i form? Ikke en damn shit, sikkert!

Tro meg, jeg snakker av erfaring, fylt med dårlig samvittighet som jeg var. Gikk på jobb til alle tider, med feber og alt, og hva får man?? Søren meg ikke fast ansettelse engang! Så denne gang tar jeg imot sykmelding uten å ofre jobben en eneste tanke - håper bare de innser hvilken flott jobb jeg gjør til vanlig. Tenk på deg selv, du, det er det ingen andre som gjør.

Tror det er en typisk kvinnesykdom det der med dårlig samvittighet. En UTING som gir oss dårligere helse, flere bekymringer og dermed dårligere livskvalitet.

Legg deg ned med gooood samvittighet, kroppen din trenger det tydeligvis!

 

Og et annet lite poeng, i hvert fall i forhold til min jobb; det er bedre for kolleger at noen blir 100% sykmeldt, for da kan man være heldig og få inn en vikar..

[Asobi]

Takk-takk! Det var godt å få litt tilbakemelding. Det er sant. Det er virkelig ingen som takker en for å komme å jobbe hele tiden heller. Har snart jobbet 3 år ved samme sted og har nylig fått fast ansettelse, så sånn sett er jeg trygg...Har alltid stått på, nesten aldri vært borte og mener selv jeg gjør en god jobb. Nå orker jeg rett og slett ikke. Har ikke den samme driven når jeg er på jobb. Litt fjern på en måte. Kommer til å gå tilbake i jobb over helgen. Men skal jobbe redusert altså.

[Adele]

Hei hei! Ville bare medele at jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg! Altså gravid i uke 18 og 100% sykemeldt.. aner også en viss negativ undertone fra kolegaer og sjefen. VELDIG ubehagelig!! Alle er vi forsjellige og reagerer ulikt! På arbeidsplassen min er det flere gravide nå som jobber fullt og står i.. men de venter også barn nr 2 eller 3.. vet ikke om det spiller så mye rolle her, men jeg venter ivertfall mitt første barn og kroppen har til nå reagert voldsomt.

 

Jeg får også høre ting som at "å være gravid er IKKE en sykdom" osv..

Det er lite hyggelig når mann faktisk har blitt syk av det!

Skal jobbe 50% fra neste uke. Jeg både gleder meg og gruer meg til det, fordi jeg er redd for at folk liksom ikke skal synes at jeg skal se "syk nok" ut til å jobbe 100%..

 

Uansett...jeg tror vi bare får trosse alt det ubehagelige, og tenke at dette skjer jo ikke akkurat i tide og utide ellers, så her gjelder det og ta vare på seg selv og barnet sitt UANSETT hva andre måtte mene om den saken!

Masse-masse lykke til da!

 

Klem-klem

[Anonym bruker]

Samme her! Var borte i hele desember pga kvalme, og nå har jeg vært borte over ei uke pga hodepine. Det er kjipt..!! og kjipt å være borte "bare" pga hodepine... er mye plaga med det til vanlig også, men det er verre nå. Håper jeg kommer meg på jobb neste uke. har tenkt å ta 50 % fram til påske...

[♡ snart 3barnsmamma]

Jeg har dårlig samvittighet for jobben når jeg er sykmeldt, og dårlig samvittighet både for barnet i magen, de to guttene mine samt samboeren min når jeg er på jobb, for da er jeg helt pumpet når jeg er hjemme. Så jeg prøver å fokusere på hva som er viktigst, nemlig familien min! Hvis jeg jobber til jeg går på veggen, så vil jobben min bare sette inn en vikar for meg, mens hjemme vil det ha større ringvirkninger. Syns jeg skylder barna mine å sette dem i første rekke, både de to på utsiden og den på innsiden

 

Men den dårlige samvittigheten slipper ikke, altså, og jeg bruker dessverre alt for mye av den tiden jeg er hjemme til å tenke på jobben...

[Anonym bruker]

Nix, dårlig samvittighet skal du virkelig ikke ha. Jeg er selv sykemeldt, akkurat nå 100 %, men har jobbet 50 % siden nyttår. Er i uke 21 nå, og helt utslitt. Jeg gruet meg litt for å ringe og fortelle sjefen om sykemeldingen første gang siden jeg var relativt nyansatt, men det hadde jeg ikke trengt. Min sjef er helt super, og tar masse hensyn. I min forrige jobb hadde jeg nok slitt med mer dårlig samvittighet, men jeg har uansett tenkt at her er det babyen som har førsteprioritet. Hvis legen sier jeg ikke skal stresse for mye så blir jeg gladelig hjemme. Lille-gutten i magen er det viktigste her, selvfølgelig. Bryr meg lite om hva de på jobb syns, selv om jeg selvfølgelig tenker tanken...

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat som deg...

Har vært 50% sykemeld pga. lavt blodtrykk og svimmelhet siden

november..er nå i uke 26.

I førsten følte jeg så utrolig på dette, gikk med konstant dårlig samvittighet...For ingen kunne jo se noe på meg!

Men nå har jeg liksom mer innsett mine begrensninger, og slått meg til ro med at det er som det er.

Regner med at dette blir mitt eneste barn og velger nå heller å konsentrere meg om min og barnets helse og velvære.

Gjør det samme du også, tenk på, og ta hensyn til deg selv..

Det kommer du aldri til å angre på..

 

God helg=)

[Anonym bruker]

Er selv sykemeldt 100% i uke 21 pga kvalme og bekkenvondt. Men min sjef sier heldigvis at jeg skal ta det med ro og prøve og kose meg hjemme.

Tror det er som mange sier her at vi kvinner får dårlig samvittighet for alt.Det må vi slutte med!!!Vi får ingen takk for at vi presser oss på jobb. Vi må tenke på oss selv og vår egen helse. Alle kvinner reagerer forskjellig på svangerskapet. Noen går jo i gjennom nesten hele uten å kjenne noe mens andres av oss får litt plager. Tenk deg den jobben vi gjør med å bære fram et levende vesen. Kan jo nesten si at det er en jobb i seg selv! ikke rart vi er slitne da.