Har en så ekkel følelse!

[Anonym bruker]

Alt ser så mørkt ut... Er så red for hva bf skal gjøre bak ryggen på meg... Plutselig står kanskje barnevernet på døra, eller det blir rettsak for en eller annen grunn. Jeg har ingnting å være redd for, kommer barnevernet, så gjør jeg ikke noe galt og de har ingen sak mot meg. Men det er den følelsen! Hva han kan finne på å dikte opp feks. Han lurte jo meg en gang til å tro på alt han sa, og det varte lenge også! Så blir ikke overrasket om noen andre blir lurt også. Han må jo komme opp med beviser. Jeg har det mot han, men bruker de ikke før jeg virkelig må! Er så lei av å krangle og tenke på hva det neste blir hele tiden.

[nickoline og supermann]

Huff og huff. Skjønner at du er engstlig. Men min erfaring er at barnevernet ikke er ute etter å ta noen......... de er der for å hjelpe!

 

En bekjent av meg fikk barn samtidig med meg. De går i samme barnehage og vi var i samme barselgruppe. Vi snakker sammen når vi møtes. Tror hun er litt ensom innimellom.

 

En dag vi hadde snakket i barnehagen ringte hun meg da jeg kom hjem. Hun trengte tydligvis å få tømt seg.

 

Mannen hennes har krimminelt rulleblad, men ikke kriminell lenger. Han er nok litt rar i oppførselen sin, men han er jo ikke slem. Bare litt stor i kjeften og kan virke aggresiv pga verbal onanin eller noe slikt.

 

Han er heller aldri sammen med barnet alene pga epilepsi.

 

Mamman hennes hadde meldt de til barnevernet. Fikk politi og alt på døra. Men etter utredning har de ingenting å sette fingeren på. Det skal være ganske stor omsorgssvikt om de kan gå inn med tiltak.

Men de måtte gjøre jobben sin!

 

Håper pappan tar til fornuft og ikke lager unødvendig balade for deg. Det er kun barnet det går utover.

 

 

 

[Gjest]

Jeg skjønner følelsen godt, har ofte en ekkel følelse av at bf eller familien hans har mer eller mindre lyst til å prøve å ta Lucas fra meg..Ikke at de har sagt noe slikt men det er en ekkel tanke som ofte plager meg:S

[Anonym bruker]

Det er virkelig ikke noe moro! Det er kun når de ikke får det som de vil da. Så hvis jeg hadde vært så uegnet som mor, burde de vel sagt ifra til barnevernet mye tidligere pga mine episoder tidligere i livet (slet med selvskading for 6-7 år siden) med en gang, ikke bare når jeg sier nei til noe? Tenk, skal vi krangle og være redde hele tiden? Blir helt deppa av å tenke på det jeg... Det er liksom ingenting som hadde overrasket meg, like før jeg kontakter barnevernet selv så de er "advart" på at det kan skje.

[nickoline og supermann]

det synes jeg er en dum ide. synes ikke du skal ta sorgen på forskudd.

 

vet ikke hva slags tone du har med pappan, men vær ydmyk, ikke gå i forsvar, er han ekkel - ikke svar. bare fortsett å vær hyggelig. det klarer du i en kort periode. når han ikke er der lenger gå i skogen og rop ut !!!!!!!!!!!!

 

ikke la han se at han tråkker på deg!!!!!!

 

du vet at 2 av 5 kvinner skader seg selv i løpet av livet.

 

Regner med at du har god kontakt med legen din siden du har vært syk. Synes først og fremst du burde fortelle det til han/henne. Det er han /henne som kan støtte deg i at du er frisk hvis han skulle gjøre alvor av idiotiet.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg kommer nok ikke til å gjøre det. blir bare problemer ut av ingenting. ÆÆÆÆÆ! har en skikkelig dårlig dag!!! Bf har selv skadet seg ,så han har ikke så mye han skulle ha sagt der. Selv om det også er lenge siden, før vi ble kjent, samme som meg. Så har ikke lyst å ta det opp med leger og sånn siden det er så lenge siden. Nå må jeg bare legge meg snart og håpe på en bedre dag imorgen