krangler sånn med kjæresten min:(

[Anonym bruker]

Har krangla så mye med kjæresten min i det siste.. mye på grunn av hormoner, og han blir irritert lett pga han slutter å snuse.

Det er mye kjefting, skriking, hyling og ikke minst grining!

Dette er noe jeg aldri ville at ongen min skulle vært en del av, vil ikke at barn skal høre på krangler... Men tenker på det lille barnet i magen, hvor mye merker han??? Hva gjør det med han? har så dårlig samvittighet til at han må være vitne til dette..

[Anonym bruker]

Det går nok så fint atte!

Tror nok ikke den lille i magen merker noe! det er heller deg den merker det på lissom..., den merker sikkert om du er stresset fordi du ikke har det så bra!

Vet selv hvordan det er, det er ikke moro...

 

[Anonym bruker]

vet hva du mener vi har det sånn selv hjemme... men vi har en 2 åring i hus også... selv om vi er enig å ikke krangle foran han så er det ikke alltid vi klarer å holde det... synd... tenker også på baby i magen.

[Anonym bruker]

Det er aldri alvorlige ting det handler om.. Men det er stemningen og lydnivået barna legger merke til! Ingen som vet om barn i magen kan bli påvirket av dette, senere...?

HI

[Anonym bruker]

Vi hadde det sånn vi også..har en gutt på 4 år og hatet at vi kranglet foran han - men så satte vi oss ned og pratet skikkelig... Jeg lot han få lov til å føle seg litt stor, ved å si at "jeg er bra ustabil nå" og fikk han til å prøve å la meg bare være...La meg få lov til å si teite ting uten at han skulle reagere - utrolig nok så har dette funket. Han er mye mer rolig mot meg og ønsker ikke at jeg skal bli urolig og trist mere. Veit ikke om det funker for deg, men noen ganger så hjelper det å bare snakke sammen...(vi er best til å snakke sammen når vi er ute å går en tur) Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg er førstegangs og har merket de siste ukene at jeg har veeeeeeldig lett for å grine,bli sint/lei meg,dette er jo p.g.a. hormoner,men jeg er også en veldig følsom og sta/vanskelig person fra før...så dette går jo veldig utover samb. Jeg sliter med fryktelig dårlig samvittighet p.g.a dette,samb. er jo så snild,han gjør aldri noe galt..han kommer ofte hjem med roser,og gaver (i går var han i Bergen,og når han kom hjem hadde han med nye kler til meg)...jeg blir nesten dårlig av å tenke på det,stakkars han som har ei sånn heks til kjærring.

Jeg MÅ prøve å skjerpe meg,noen som har noen tips til hvordan man kan takle ting bedre når hormonene raser som verst?noe en kan gjøre for å hindre krangling å sånn?det er jo jeg som "starter" hver gang,så da må jo jeg kunne hindre det også,men det er ikke så lett.