Merkelig ekstrakontroll på St. Olavs :P

[Gjest]

Hadde en vittig kontroll på sykehuset her om dagen... Ikke for det, hadde jeg vært nervøs i forkant hadde jeg sikkert ikke funnet det morsomt i det hele tatt, men med min medfødte evne til å si "det ordner seg sikkert", tok jeg hele opplegget med så stor ro at jeg bare lo av det i ettertid.

 

Saken var nemlig som følger: i forrige uke hadde jeg min første kontroll hos jordmor, en hyggelig og flink dame som var meget påpasselig med at alt skal følges opp etter boka og at alt skal være bra med mor og barn og sånn. I uke 9 var jeg på første kontroll hos fastlegen min, og han fant ingen grunn til å sende meg til hverken tidlig UL (på tross av epilepsi og hjertefeil), og heller ingen grunn til å henvise meg til ekstra oppfølgning av nevrolog for epilepsi. "fint", tenkte jeg, som ikke liker å bli behandlet som et sykdomstilfelle for to nokså ubetydelige skavanker (både hjertefeilen og epilepsien er av lite alvorlig karakter, og jeg fungerer som alle andre. Sambo merker ikke engang epilepsianfallene mine, det er det nesten bare jeg og mamma og brødrene mine som gjør).

Så kommer jeg til jordmor, og hun ble nesten hysterisk over at jeg ikke var sendt til nevrolog og ville ha meg inn til skikkelig utredning likevel. For det stod i hennes bøker. Etter en stund roet hun seg litt når jeg sa jeg hadde drøftet det med lege, innså at hennes retningslinjer kanskje var utdatert, men ringte likevel sv.skaps poliklinisk på St. Olavs for å få meg inn der så de kunne vurdere meg. Fikk time en uke senere, og dro selvsagt selv om jeg i grunn ikke helt skjønte hvorfor flere trenger å se på meg og finne ut at alt ser bra ut så langt.

 

Joda. Jeg kommer til St. Olavs, blir i første omgang møtt av en sykepleier eller jordmor eller whatever. Hun ser på henvisningen, spør hvorfor jeg er der, jeg trekker på skuldrene og sier jeg egentlig ikke er sikker, men jordmor ville sende meg på grunn av hjerte og epilepsi. Hun ser litt forvirra ut, sender meg ut på venterommet igjen og sier jeg skal få snakke med en lege.

 

Etter mye om og men kommer en lege og roper meg inn. Hun ser ut som en krysning av Pastor Tim og hun dama med alle krøllene i Postman Pat, og snakker en krysning av gebrokken dansk og sørlending. Sambo falt av lasset i det øyeblikket vi kom inn døra, og forstod ikke et kløyva ord - så han ble sittende og betrakte et bilde av en hest for å ta fokus vekk fra at hun lignet på Pastor Tim. Jeg brukte ca veldig lang tid på å forklare damen hvorfor jeg testet meg når jeg var nøyaktig 4 uker på vei (hun mente det var så utrolig tidlig), og når jeg hadde begynt med folat og sluttet med epilepsimedisin. Deretter brukte vi veldig lang tid på å forstå hverandre angående hvorfor jeg egentlig var der, og til slutt kom vi fram til at hun egentlig ikke ante noe som helst om hvorvidt jeg burde vært der overhode, men siden jeg er som jeg er skulle hun henvise meg til nevrolog og hjertemedisinsk for å finne ut om det var noen grunn til å mene at jeg trenger ekstra oppfølging. Og hun kom fram til opptil flere ganger at jeg BURDE vært på en tidlig UL i uke 12 pga fare for ryggmargsbrokk, og så lurte hun på om de sjekket hodet og ryggen godt på UL. Jeg trakk på skuldrene og sa jeg ikke visste hva de så etter når hun drev og målte ting, men hun fant i alle fall alt i orden og ingen grunn til bekymring, så jeg ville jo tro de sjekket ryggen?

 

Så kom det en lang epistel på merkelig språk om hvorvidt jeg trengte ekstra oppfølgning med UL utover i svangerskapet for å følge med veksten, men siden det egentlig bare er rutine for epileptikere som tar medisin ettersom den kan hemme tilvekst, og jeg sluttet med medisinene i uke 4, var det jo egentlig overhode ingen grunn til det. Hun måtte bare diskutere det høyt med seg selv en stund først. Jeg spurte også om hun mente at jeg trengte keisersnitt eller noe på grunn av hjertet eller epilepsien, men da var hun veeeeldig overbevist om at det trenger jeg I ALLE FALL ikke! Selv om fødsler kan utløse epilepsianfall... (godt det, for jeg vil ikke ha det heller, og har dessuten ingen tro på at det kommer til å forverre epilepsien min å føde "normalt")

 

Og til syvende og sist ble jeg skysset ut som et vandrende spørsmålstegn, med beskjed om at jeg bli innkalt til nevrolog og til hjertemedisinsk ganske snart. Jadda, dette ble man jaggu klokere av! Men vi lo godt i heisen på vei ut da, av den merkelige oppførselen til legen og ikke minst av at hun lignet på Pastor Tim og hun dama med krøllene Og litt av helsevesenets merkelige krumspring. Hva er egentlig poenget med å sende meg i hui og hast til en ekstra sjekk når ingen - inkludert meg selv OG hun som henviste meg videre - ikke aner noe om hva som egentlig skal sjekkes? Så langt har ingen kommet på noen god forklaring på HVA som kan tilsi at jeg trenger ekstra oppfølging, annet enn at "vanlige" epileptikere som tar fosterskadelig medisin trenger litt ekstra oppfølging underveis. Men jeg tar jo ikke medisin, og jeg har ikke anfall...?

 

Rare greier.

 

Egentlig var vel ikke dette et innlegg som trenger noen særlig respons, bare et skjevt blikk på norsk helsevesen og ressursbruk