Dere uten fellesbarn, men hver sine barn

[liten og lettmett]

Nå har forholdet til min kjæreste blitt såpass alvorlig at vi er introdusert for hverandres barn og barna for hverandre.

 

Det går mot at vi skal flytte sammen og livet blir nok annerledes med mine og dine barn.

 

Hvordan har DU fått denne nyfamilien til å fungere best mulig? Her har vi en vanskelig eks og en veldig grei eks med på kjøpet. Kjærestens barn har også mer samvær med ham enn mine har med sin far.

 

Alle råd og tips mottas med takk

[camilla^]

Her ble barna tidlig introdusert for hverandre, siden vi hadde felles venner og vi introduserte oss som venner i første omgang. Men ble fort gjennomskuet, uten at det var noe problem.

 

Flytting gikk veldig greit. Men jeg vil anbefale dere at du og din mann blir enige om regler og rutiner før dere flytter sammen, slik at alle ungene har nogen lunde like rutiner og regler. På det området er det litt problematisk her.

 

Vi har ikke stresset for å få ting til å fungere, vi har belaget oss på at det skulle komme endel bumper på veien. Men det meste har bare falt på plass uten at vi har trengt å jobbe for å få det til. Fire barn i hus, som liker å omgås hverandre.

 

Mine barn er i huset her så og si hele tilden, mens hans er her annenhver uke. Merker på hun ene mi at hun syns det er rart at hans unger kan være mer hos sin pappa enn hun kan være hos sin pappa. Men akkurat den saken der er det ikke noe å gjøre med desverre, sår er det men.

 

Hjemmet her er åpent for begge sider av ex familier, og det er nok kanskje også en grunn til at ungene har taklet dette så bra. At besteforeldre, pappa, mamma, stesøsken osv er en naturlig del av familien og er velkommene i dette hus. Svelge litt kameler og slikt gjør jeg mer enn gjerne, så fremt ungene ønsker ting og jeg ser de stortrives.