Andre som er lei av jobben nå?

[Anonym bruker]

Har vært i fin form hele svangerskapet og fullt innstilt på å jobbe 100% helt til permisjonen starter, men nå svikter motivasjonen mer og mer for hver dag som går. Er rett og slett bare utrolig lei den. Tok meg selv i å tenke på å bruke en sykedag snart (har ikke vært borte én dag under svangerskapet) bare for å ha litt fri, sove lenge og slappe av... Men så blir jeg irritert på meg selv da for det ligner jo absolutt ikke meg, jeg synes jo det er håpløst når andre gjør sånt. Har prosjekter på gang som vil fylle opp en uke til, men er jo tre uker igjen på jobb. Gi meg litt motivasjon!! Eller i det minste fortell meg at jeg ikke er den eneste som føler det sånn om dagen. Er i uke 35 nå..

[Anonym bruker]

Jeg er helt motsatt - har vært kjempemotivert til å jobbe helt siden jul, men har vært så dårlig at jeg stort sett har vært sykemeldt (har vært sykemeldt siden okt). Nå har de endelig funnet ut av hva som er galt med meg, og kreftene begynner å komme tilbake. Jeg er kjempeglad for at det ser ut som om jeg kan klare å få jobbet mer enn jeg hadde trodd før jeg går ut i permisjon :-)

[Anonym bruker]

HI her. Ja, vet jo at det er helt tullete å tenke sånn som jeg gjør nå siden det er så mange som sliter og ikke har kunnet jobbe under nesten hele svangerskapet. Vet jo også at jeg blir utrolig fort lei av å være hjemme. Bare generelt utålmodig for tiden kanskje..

[*LilleTroll + spira]

Jeg er så utroooooooolig sliten (sover veldig dårlig), noe som går ut over konsentrasjon og motivasjon. Når det er sagt er jeg utrolig glad for at jeg da heller kan få tilrettelegging og reduserte dager fremfor full sykemelding, da tror jeg svangerskapet hadde blitt langt. Har nemlig "lopper i blodet" og synes at det å sitte i sofaen er rene torturen.

 

Begynner uansett å kjenne at tankene rundt permisjon begynner å nærme seg, slik at jeg ikke har videre lyst til å påta meg noe stort nå. Er generelt veldig glad i å jobbe, men kjenner nå at tankene mine ofte er helt andre steder (les:baby!!)

 

Kan ikke si at jeg er lei, men jeg kjenner at noe er i gjære

[Anonym bruker]

Til HI: Takk for innlegge ditt!!! Jeg har det akkurat som deg, bare jeg er i uke 31. Jeg tok meg faktisk "fri" en dag sist uke slik at jeg kunne slappe av å finne litt motivasjon..Tenke på meg selv.. Jeg har også vert helt fin under hele svangerskapet, men nå er jeg såå lei! Vett ikke hvorfor.. Jeg skal jobbe til jeg går i permisjon fant jeg ut, jeg skal ikke prøve å smiske til meg sykemeldig, for jeg trives jo godt jobben og.. Å hadde blitt lei av å gå hjemme og..men ska holde ut..Selv om jeg er dritlei!!! Men det hjalp med den dagen fri:) selv om jeg aldri ellers ville ha gjort det, å det overasket meg at jeg gjorde det..så var det fantastisk godt og:)

 

Men du skal vite at du ikke er alene..å det er snart påske, d hjelpe jo på det også Ta deg en "skulke"dag med god samvittighet du:) Det hjelper deg kanskje litt:)

[LadyLuck &]

Jobb???

ordet høre kjent ut... hva det betydde igjenn???

 

Har ikke vært i jobb siden August 2006 jeg (gr to kjappe graviditeter).

Savner det, men ikke så mye nå når jeg er diger og lei

[Swan]

Kjenner meg veldig godt igjen når det gjelder å være lei av jobben nå...Har merket siste uken at alt har blitt mye tyngre, og energien ikke er på topp! Har også vært heldig i svangerskapet og har vært frisk og fin. Har kontorjobb og sitter mye, og siste uken har ryggen begynt å bli vrang utover dagen. Så jeg har tenkt tanken på å få 50% sykemelding eller noe.(Jobbe halve dager) Men har bare 2 uker igjen på jobb nå, så har lyst til å holde ut! Tenker at det sikkert er litt psykisk også med tanke på at jeg teller ned til å få litt fri før babyen kommer. Det er akkurat som å telle ned til ferie...da er det alltid sånn at jeg blir utrolig lei på slutten,og hadde ikke klart en eneste dag til den dagen ferien er der..

[Anonym bruker]

Ja, kanskje jeg skal skulke en dag.. Har masse kynnere hver dag som ikke er vonde, men de kommer med en gang jeg reiser meg opp og i jobben min er det mye opp og ned og frem og tilbake i ganger. Er i grunn mer irriterende enn plagsomt. Får tenke på det over helgen

Permisjonen min starter forresten skjærtorsdag og jeg må jobbe de tre dagene før det i påskeuka, så ingen hjelp å få i at påsken snart er her heller, hehe.

 

Hilsen HI

[lille sprelle]

Skulle gjerne jobbet jeg! Er i knallform egentlig - bortsett fra alle plagene da, som gjør at jeg ligger på sofaen som slakt store deler av tiden..... (kjenner ikke til dette her med at man skal føle seg stor og tung - er i uke 32 og har lagt på meg rikelig, men det kommer vel?)

 

Skulle vært innom jobben på mandag, men klarte det ikke før onsdag og da klarte jeg bare såvidt å finne frem noe som ingen andre visste hvor de skulle finne.....

 

har knapt vært på jobb siden september....

[Anonym bruker]

Jeg har SÅ lyst til å fungere på jobben... har 50 % svangerskapspenger.. Problemet mitt nå er at jeg sliter for å holde meg på bena! Vil bare besvime hele tiden, og vaktene mine har blitt en "kamp"! Synes det er helt pyton, for jeg VIl jobbe, og gjøre en god jobb... men dette går utvilsomt utover pasientene mine.. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre... tar for tiden en vakt ad gangen, og HÅPER at jeg skal klare en uke til, og enda en uke... og enda en.. må bare se hvor lenge det er medisinsk forsvarlig, men jeg vet jo at de fleste ville gitt seg med de plagene jeg har nå.. Skal sies at BT er 80/50 og jernlagrene er tomme..

[1 fjols i huset og ett på vei]

Kanskje det beste for pasientene dine og deg er at du sykemelder deg helt nå? Kanskje tungt å innse, men må jo tenke på babyen også og ikke så mye på å være "snill" i forhold til arbeidsgiver. Tror du har strukkket deg langt allerede Ikke noe nederlag å slutte nå med så lavt blodtrykk osv..

[--niffi--]

Å ja! Jeg er 33+4 nå og er så trøtt - jeg har fleksitid, veldig stor kontroll over NÅR jeg jobber men masse prosjekter som skal avsluttes eller legges vekk på forsvarlig vis og i dag bare sovnet jeg igjen rett etter jeg hadde sendt eldstejenten på skolen. Har sendt beskjed til en av de jeg skulle gjøre noe for at jeg ikke klarer det likevel pga svangerskapet, og ble SÅ lettet over at det er en mindre ting på listen min...

 

Det er ikke akkurat det at jeg er unormalt trøtt, men jeg merker at "normale" dager hvor jeg jobber 8:30-16, og så skal være litt tilstede (ikke bare sove!) med datteren min og mannen min om ettermiddagen, og hente og bringe dattern min til aktiviteter, og delta i generalforsamlingen til orkesteret hun spiller i - huff, jeg gleder meg sånn til helgen!!

 

Men det er ikke lenge igjen. Permisjonen starter offisielt påskemandag, så jeg skal bare jobbe fram til skjærtorsdag. Tre uker. Gleder meg sånn!