Jeg vil ikke være gravid:/

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.. Jeg har en sønn på halvannet år, ble sammen med han jeg er forlovet med for ca 6 mnd siden. Og selv om vi brukte prevensjon så ble jeg gravid igjen.. Kjæresten min og jeg fikk et lite sjokk begge to. Han gleder seg veldig til å bli pappa, men jeg er så usikker, jeg vil ikke være gravid.. Vi har ikke flyttet sammen ennå, han venter på jobb på østlandet (her sønnen min og jeg bor) og jeg føler at det ikk er så gunstig å starte forholdet medå bi foreldre. Dessuten vet jeg ikke om jeg orker nå allerede...

 

Jeg har et barn, jeg er ikke i form og jeg vet virkelig ikke om jeg vil ha et barn til så fort.. Hva om det går skeis med meg å kjæresten når vi flytter sammen, jeg vil ikke ende opp som alenemor til 2 barn med hver sin far..Faren til gutten er ikke akkurat så veldig voksen og han har ikke gutten på samvær annet enn hos og sammen med meg.

 

 

Kan noen hjelpe meg? har snakket såvidt med kjæresten om dette, men han virker så glad over å bli pappa og sier bare at dette klarer vi og sånn. Men jeg er ikke så redd for det økonomiske, det vil alltid gå seg til på et og annet vis, men om jeg takler dette allerede. Å gå gravid, bo alene med gutten min frem til kjæresten flytter hit. Finne et sted å bo til oss og flytte dit, pga leiligheta jeg har er for liten for oss og ennå en liten en..Jeg blitr nødt til å ta alt jeg kan få av vikarjobber for at jeg skal få foreldrepenger i tillegg MÅ jeg stå matteeksamen i mai ellers er de andre eksamene mine verdiløse... hjelp...

[Lacey*har fått erta]

Kjære deg...

 

Du må virkelig snakke med kjæresten din! Og da mener jeg SNAKKE.

Fortelle ham akkurat hva du føler og pass på at han forstår deg. Det er tross alt du som skal bære dette barnet frem og det er viktig at du vil dette selv. Du skal også ha ork til å kunne ta deg av to barn når den tid kommer. Forklar ham at du ikke er klar for dette og at du ikke har hverken energi eller ork til å bære frem noe barn akkurat nå. Forklar ham at du synes deres situasjon er for ustabil og at du er livredd for å bli sittende igjen alene med 2 relativt små barn! Men da er det viktig at du forklarer slik at han klarer å se din side av saken også. Jeg forstår at han er glad for å bli pappa, og kanskje har han ønsket seg det lenge. Men vil han bli pappa på dette grunnlaget? Dere får ta en kveld og snakke sammen i ro og fred. Pass på å fortelle ham at du ikke er ute etter å krangle eller å skyve han vekk, men bare forklare hvordan du føler deg. Fortell ham historier fra forrige gang du var gravid, og hva som skjedde etterpå. Forståelse for hverandre og å kunne snakke sammen om ting å løse det i fellesskap er alltid en god start på et forhold

 

Husk at det er din kropp!

 

Sikkert ikke så mye vettugt i dette, men jeg håper det hjelper litt uansett:)

[Anonym bruker]

det høres ikke ut som om dette er det riktige tidspunktet for deg å få et barn til. det "er lov" å ikke gjennomføre det...... synes du høres veldig reflektert ut og det virker absolutt ikke som om du tar lett på avgjørelsen. det blir du som kommer til å ta den største byrden fremover, og selv om det er hjerteskjerende for ham å ikke skulle bli far likevel siden han gleder seg sånn, så er det i siste ende din kropp og ditt valg.

[Anonym bruker]

heihei

stakkars deg..dette er vanskelige tanker du har..

Jeg kan komme med en liten solskinns historie til en oppmuntring

jeg ble gravid som 19 åring ..hadde ikke nåla i veggen..hadde ikke type. Tenkte han som var far til barnet ville klikke...Jeg fortalte han det og han begynte å gråte i armene mine..han var nitten han og, og alle våre planer gikk i vasken( abort var ikke et alternativ for meg) ..Han hadde akkurat begynt med lærlingetiden og jeg skulle på folkehøyskole...men så smilte han gjennom tårene og vi var to om dette Vi er nå gift og nr to er på vei..Har hus planer og jeg har aldri vert så lykkelig...Vi har hatt det trangt økonomisk og husmessig..Men jeg er i dag glad for valget vi tok...det er jo tung start med en graviditet og barn men så lenge du har støtte så vil alt gå bra tror jeg..dette hørres ut som en voksen mann du har funnet deg..det blir ikke det samme som tidligere..dere kan bli en lykkelig familie , det er jeg sikker på!! lykke til!!

[Anonym bruker]

Du burde i hvertfall ikke få dete barnet fordi du ikke takler dårlig samvittighet, sånn som det virker som om minst halvparten som skriver om det her inne sier. Man skal først ta hensyn til de som allerede finnes i verden, og du virker som en sterk og uredd jente. Hvis du velger bort dette barnet så betyr det jo at dere kan få barn sammen senere likevlel, når det passer bedre. Jeg ville ikke ha starta et forhold på denne måten.

 

Masse lykke til!

 

Stor bamseklem

[Anonym bruker]

Tusen takk for så mange fine svar.. jeg har tenkt og tenkt i hele dag og kommet frem til at jeg skal beholde barnet. Mest av alt fordi jeg ikke vil kunne være en god mor resten av livet og vite at jeg har tatt bort broren eller søsteren til sønnen min. Jeg har vært alene med sønnen min helt siden jeg var 3 mnd på vei med han. Jeg har en mor som støtter meg i mitt valg og hjelper meg med det som trengs.

 

Jeg vet at jeg kommer heller til å være en bedre tobarnsmor fremfor en dårlig ettbarnsmor. Hva som skjer med forholdet vårt kan jo ingen vite før vi har prøvd å bo sammen. Dette skal jeg klare!!

 

Det er jo ikke den lille spiren sin skyld at den er der, og den er der jo mot de fleste odds (pga vi har brukt prevensjon) så kanskje det er en mening med det. Tror ikke jeg hadde hatt noe forhold igjen om jeg hadde tatt den bittelille bort heller forresten...

 

HI.

[Anonym bruker]

Gratulerer med valget. Man klarer jo det meste, saa det gaar sikkert bra! Haaper du kan begynne aa glede deg naa!

 

 

 

[Anonym bruker]

bare du er helt sikker og føler deg tilfreds og rolig med det valget du har tatt, så er det det riktige valget!! :-)

[Patetica fåkksi]

Da önsker jeg dere lykke til!

 

Bare husk at du hadde ikke vaert en daarlig ettbarnsmor selv om du hadde valgt abort.

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært en dårlig ettbarnsmor om jeg hadde tatt abort fordi jeg hadde aldri taklet en abort.. Dette har jeg tenkt igjennom hele dagen og sett frem og tilbke på og jeg kommer kun frem til at jeg kommer til angre resten av livet og lure påhvordan barnet hdde vært, kjønn, personlighet, lik broren sin osv... Og dette ville gått utover sønnen min tilslutt. Det er ikek hans feil at jeg er gravid, ikke den bittelille sin heller. Dette går fint, sønnen min skal blir storebror, det blir ca 27 mnd imellom dem:) De kommer nok til å ha mye glede av hverandre når de blir litt større:)

 

HI

[Anonym bruker]

lykke til. :-) du kommer til å klare det fint! gratulerer med ny liten spire!!!! hurra!!!!