Kan grov understimulering forveksles med mental retardasjon ?

[MamiMaribel]

Jeg kjenner en liten gutt som nettopp fylte tre år. Han har adferd som en baby på halvannet år, ca. (etter mitt syn)

Han kan ikke telle, kan ingen bokstaver, viser ingen interesse for samspill med andre barn - og han har nesten ikke språk. Han sier kom, hei, hade, pip-pip, brum-brum, og babler litt.

Han spiser ikke selv (har aldri fått lov til å prøve, fpr det blir så mye gris), og ha drukket av flaske til nå.

 

Han var hjemme med pappaen til han var 2,5 år, og de har ANTAGELIG aldri åpnet en bok sammen, tegnet, malt eller gjort andre ting sammen.

Gutten ELSKER TV, og kan sitte urørlig i mange timer foran skjermen. Når han ikke ser TV, suller han rundt og smiler - og stiller ingen krav til foreldrene sine.

Hvis foreldrene setter grenser for ham, får ha nsom regel et raserianfall ut av en annen verden. Veldig skremmende.

 

Jeg er veldig bekymret, men foreldrene viser INGEN tegn til å være det. Jeg er fortvilet hver gang jeg har vært hos dem og sett denne lille gutten. Og jeg skjønner ikke at barnehagen ikke har reagert!

De har begynt med språktrening for ham, det er det eneste.

 

Jeg håper virkelig at gutten er frisk, og "bare" understimulert. Har noen meninger om dette ?

[Gjest]

Kan helsestasjonen hjelpe?

Du kan jo nevne det for moren, på en forsiktig måte, og se om du får en dialog.

[Gjest -<<-]

Ja, det kan godt forveksles - men også lede til. Det kan altså være uopprettelig uten å være medfødt. Uansett, om du er overbevist om at ungen enten er grovt understimulert eller mentalt tilbakestående uten å få noen ekstra oppfølging bør du ta kontakt med barnevernet. Helst i går.

[Gjest]

Enig med den allvitende(!?) Pila:)

Helst i går...

[MamiMaribel]

Ja, jeg KAN nevne det for moren...... men det er så vanskelig!

Gutten er fetteren min, moren er tanten min, og jeg vil for alt i verden ikke komme på kant med dem.

Jeg er veldig glad i dem, og veldig bekymret for gutten, men.........huff.. er så redd for å tråkke på dem.

 

I tillegg er jenta mi på 3,5 veldig langt fremme i utviklingen sin, og har alltid vært det, og jeg er redd for å virke som å jeg sammenligner alle med "vidunderet" vårt.

Det hender jeg tar meg selv i å synes/si at andre barn er veldig sene på ditten eller datten, og da får jeg selvfølgelig alltid høre at "jammen sammnelignet med din virker jo de fleste treige".

 

Men denne gutten er per definisjon forsinket med alt, så her er det ingen tvil.....

[MamiMaribel]

Barnevernet.....? Virkelig ??

Jeg får frysninger av å tenke på at det kan være uopprettelig!!!

 

Han begynte i barnehagen for et halvt år siden, og begynte for en måned siden med språktrening. Jeg vet ikke hva dette innebærer - men jeg antar at dette kanskje er en forsiktig måte av barnehagen å utrykke bekymring på.....?

[Gjest]

Det er en forsiktig måte for dem å utrykke bekymring. Og siden han ikke har gått der lenge er det nok også for at de skal få mulighet til videre å utrede hvilke tiltak som kan være til hjelp for gutten.

 

Barnevernet er rette instans, for dersom dette skyldes understimulans kan de vise og fortelle foreldrene hvordan det skal gjøres, de kan veilede og hente inn ekspertise.

Dersom barnet faktisk feiler noe fra naturens side vil de jo også kunne hjelpe dem med dette.

3 åringen har forøvrig et mindre vokabuler enn min på 17 mnd. Hun er tidlig ute men er på et nivå høyere enn hva du har gjenfortalt her... (men det er jo slett ikke lett å gjenfortelle alt...)

 

Lykke til, tror de behøver litt hjelp...

[MamiMaribel]

Du har helt rett; det er ikke lett å legge fem saken presist sånn som jeg opplever den - dessuten ser jeg jo ikke gutten hver dag.

Men gutten fremstår som en baby.

[Gjest -<<-]

Ja, jeg synes det. Du kan be om å være anonym om du foretrekker det. Det høres ut som de kan behøve litt hjelp.

[Gjest]

i alle dager.. disse foreldrene burde jo fått hjelp for lenge siden??? virker jo veldig understimulert.. hva med å ta en tlf til helsestasjonen eller barnevernet? (man er ikke alltid den slemme ulven om man ringer BV altså men det er jo for barnets beste) .. er det ingen andre som reagerer?? :|

[MamiMaribel]

Hvis jeg kontakter barnevernet, vil de da kontakte foreldrene direkte ? Og vet du hvordan de vil gå frem ?

 

Og kan foreldrene på noen måte finne ut at det er jeg som har kontaktet barnevernet ? Hvis det vil være mulig for dem å finne det ut, må jeg heller snakke direkte med foredrene, selv om jeg antagelig blir en utstøtt.

[MamiMaribel]

Mannen min og foreldrene mine er sjokkerte hver gang de har truffet gutten.

Jeg har ikke turt å diskutert det med de andre tantene til gutten (men de MÅ jo se det ??! ), og minst av alt med foreldrene - siden de selv er stolte over gutten sin og overhodet ikke viser tegn til bekymring.

Det er veldig surrealistisk at ikke foreldrene ser/sier noe.

[Gjest]

de er "blinde" for sånt tror jeg. Kanskje de faktisk ikke vil innse at gutten må bli "voksen" en gang i tiden?? men ta en anonym telefon til bv du, du er ikke slem fordi om! Barnevernet er jo der for å hjelpe barnet!! hvis ikke DU tar kontakt med de kommer nok barnehagen til å kontakte dem.

[Gjest -<<-]

Ja, de vil i første omgang ta kontakt med foreldrene. Senere kan de innhente opplysninger fra helsestasjon, barnehage etc.

 

Du har to alternativer; du kan være åpen i forhold til barnevernet om hvem du er, men be om å bli anonymisert. Dette foretrekkes, fordi de da vet at du ikke er den sjalu eksen til faren eller den sure kollegaen til mora ellerno', og fordi de kan kontakte deg for utfyllende opplysninger senere. Aberet med denne løsningen er at dersom det i alle verste fall skulle komme til en omsorgsovertakelsessak for fylkesnemnd en gang i fremtiden, vil de kunne forlange at du vitner og dermed fjerne anonymiteten.

 

Eller du kan ringe fra skjult nummer og nekte å si hvem du er.

 

Alternativ én vil jeg påstå er å foretrekke, siden du da blir tatt mer seriøst. Om saken skulle vise seg å være av så alvorlig art at det skulle bli snakk om omsorgsovertakelse, så skylder du uansett ungen å bidra med det du kan. Men det høres ikke ut som en sak hvor dette kan bli aktuelt - jeg gjetter hjelpetiltak i barnehagen ellerno' som mest sannsynlige utkomst.

[MamiMaribel]

Takk:-)

 

Vet du hva slags hjelpetiltak som vanligvis brukes i denne type problemstillinger ?

Er veiledning av foreldrene også en del av det ?

[Gjest -<<-]

Det kan det godt være, kommer an på hvilke behov som avdekkes og på foreldrenes holdning til det hele.