huff... hvordan skal dette gå..

[vipsen*en av hver*]

Heisann.. Er lei meg i dag... Har 12 dager til termin og gleder meg til babyen kommer.. Har og en gutt på 2 1/2 år fra før.. Det som er problemet er at sønnen til samboeren (han har 2 barn fra før) er såååååå sur og gretten hele tiden og kun tenker på seg selv.. Han blir snart 16 år og jeg skjønner at han er en ungdom.. Når vi sa vi skulle ha et barn til sa han bare " å nei enda en skrikerunge" Jeg liker ikke å ha sure folk rundt meg, da går jeg på nåler..Min sønn som er 2 1/2 år ser veldig opp til storebroren sin og vil ha kontakt med han.. Da blir han eldste sur og irritert.. De er her annenhver uke og roter og gidder ikke hjelpe til.. Så jeg ser for meg stresset med en baby til i huset, Datteren til samboeren har og glutenallergi så er litt ekstra med tanke på mat til ho, kan ikke bare finne frem noe enkelt alltid da.. Samboeren min er på jobb frem til 17 så jeg føler det meste faller på meg både om morningen og før han kommer hjem... Jeg nyter den uken de er hos moren sin.. Hadde trodd jeg skulle få litt hjelp fra de når de var her da men får bare mer og gjøre.. Huff... Ser for meg at melken skal forsvinne som sist for jeg stresset sånn... Noen som har noen tips..?? er i samme situasjon????

[*H*]

jeg syns du skal si fra jeg. du kan kanskje gjort det allerede til samboeren din? si til dem at dette er ditt hjem, og hos deg/dere må de følge deres regler. det er jo ikke snakk om at du skal styre oppdragelsen deres, men så lenge de er hos deg/dere, må de følge det slik det er hos dere. jeg er ikke i samme situasjon selv akkurat, men mine foreldre har fått nye samboere, så jeg kjenner det litt fra den siden. nå bor jo ikke jeg hjemme, men likevel har min "stemor" vært ganske konsis på at når jeg er hjemme hos dem/pappa, så er det bare å følge ting slik det er hos dem. og slik er det hos mamma og "stefar" der. dette er også noe min far har sagt klart fra om, at nå er ting annerledes enn før, da hele familien bodde sammen, så det er bare å venne seg til endringene. det kan være greit å si fra på en ordentlig måte som det, slik at det er klart for alle. så kan jo ev. barna hans også komme med noen meninger dersom de skulle ha noe. du kan jo si til datteren hans at om hun er med på å finne litt oppskrifter selv til mat hun kan spise osv. og hjelpe litt til med maten, så blir det veldig mye lettere for deg. det ER lov å be om litt hjelp.

 

du får ha lykke til i hvert fall! husk at det er ditt og din manns hus, og barna styrer ikke, selv om de gjerne tror det innimellom;)

[Mooncake]

Hei,

Det kan jo være lurt at dere setter dere ned og snakker sammen alle sammen.

Få barna til å si hvordan de kommer til å tro at det blir med en ny liten i huset. Det er viktig at barna føler at de blir hørt. Du får også anledning til å si at du kommer til å være ganske opptatt med nykommeren til tider og at det sikkert kommer til å bli forandringer i rutinene deres til å begyne med. Å ha en nyfødt hjemme er jo en stor jobb.

Forsøk å vinkle det på en positiv måte, det kan jo skape litt motivasjon til hjelp

 

Lykke til

[vipsen*en av hver*]

Hei.. og takk for svar og synspunkt... De skjønner at det er andre regler her en der. De får lov til mer der borte.. Synst det er dumt for vi hadde møte og skulle prøve at de skulle få lov til de samme tingene her så der.. Sønnen til samboeren min har fått diagnosen lett - til middels psykisk utviklingshemmet og det tror jeg han spiller en del på.. At han likesom kan gjøre det han vil for han er jo ikke "normal".. Men han klager på alt og er som oftes sur kresen i matveien..Han forventer vi skal gjøre alt for han og han tåler ingenting,Syter og akker seg for ddn minste ting.. . Er jo ikke kjekt når jeg ikke orker å spise frokost med han for han sprer så mye "surhet" rundt seg... Har prøvd å snakke med han om det men kommer ikke igjennom, det er bare meg og meg og meg... Huff... vet dette ikke er helt den rette plassen å ta opp dette men må bare få litt ut, tenker på stakkars lille baby som skal få en sånn sur storebror..... :0(

[Linn82]

Hei

føler med deg! Æ syns du skal stille krav til din samboer. Han har et ansvar når det gjelder sine private barn. Snakk ifra levra, du blir tross alt "firbarnsmor".

Er sjøl i ala samme situasjon. Syntes det var vanskelig i beg. men det har endret seg.

Hvis ikke det hjelper, må du snakke med barna. Hvis du ikke driver hotell da.. De er store nok til å ta ansvar og til å forstå. Ungdom eller ikke. Her gjelder det å være ærlig! Håpe det blir bedre for deg, sånn at du kan glede deg over alle barna.

Vi kvinner gjør mye for familien, så vi må også godta at vi er slitne og trenger hjelp når det trengs.