Andre som føler de aldri kommer til å bli gravide??

[Prinsemammaen]

Vi har prøvd i et år nå.

 

Har ustabile sykluser, blir lurt av symptomer nesten hver måned, går langt over og tester bare negativt....

 

Nå har jeg bestemt meg for å droppe og tempe og tenke så mye på dette!! Gidder ikke mer! Skal ikke være så mye her inne mer heller...

 

Så får vi bare se om det skjer etterhvert... Frustrerende dette her altså...

[ღ2barnsmamma 09ღ]

Vi har også prøvd tilsammen et år.. Er i første PP etter SA! IRRITERENDE! Noen blir sååå lett gravide, og bra er det for dem :/ Men for oss som ikke klarer å få den spira til å sitte, er d litt kjipt!

 

Ønsker deg masse lykke til! IKM igår- jeg- så håper!!!!

[sirkeline77]

Kjenner meg igjen. Har prøvd å bli gravid i to år nå, er på vei inn i det tredje.....så er det noe rart man mister håpet??

 

MEN! Jeg har bestemt meg for å være kjempe positiv fremover (det gjenstår å se hvor lenge det varer da...) Mye av grunnen til det er at jeg tror ikke det er noe i veien med oss, sånn bortsett fra at kroppen min er i ubalanse. Men det jobbes det med nå- i form av akupunktur!

 

Jeg har også ustabile syklyser, fikk beskjed av akupunktøren at det mest sannsynlig var hele årsaken til barnløsheten. Men at det skal hun klare og rette opp i!

 

Jeg har nettopp begynt, så kan ikke med sikkerhet si at det kommer til å gå den veien jeg vil, men jeg håper og tror virkelig på at akupunktur kan hjelpe kroppen med å gjenvinne balansen. Har hørt om veldig mange som har fått hjelp på denne måten og blitt gravide kort tid etter!

 

Kanskje det kunne være noe for deg også??

 

Masse lykke til:)

[Daisy :)]

hei hei

 

Vi hadde prøvd i ca 15pp når det klaffet for oss, vi mistet spiren i uke 12, måtte da ha en vente periode på ca 8 mnd pga sykdom og vi trengte en pause fra baby ønsking.

 

Jeg holdt meg langt unna sidene her, prøvde å fokusere posetivt, ikke lett når naboer å venninner har mage eller barnevogener.

 

Så i Desember begynnte vi igjen nytt år nye muligheter, å jo denne mnd var det full klaff, Jeg er Gravid.

Mitt råd er ikke mist motet, overfør baby energien til noe annet og tenk posetivt!!!!

 

Håper det blir spire i magen hos dere snart.

[Gjest]

Hei på dere =) Jeg henger meg på her, var rette tråden for meg! Kastet pillene i mai i fjor, og går over i 10 pp dersom det ikke klaffer denne måneden heller.... Hadde en SA i slutten av september, og har ventet like håpefullt hver pp etter det... Og det er så trist hver gang nedturen kommer!

 

Denne pp'en har jeg nesten ikke vært her inne, hadde bestemt meg for å kutte helt ut BiM, men se hvor lenge det løftet holdt, he, he!!

 

I dag har jeg vært på sykehuset og besøkt min beste venninne som fikk babyen sin kl 22.30 i går kveld, det er så godt, men gjør samtidig så vondt å se slike små nyfødte nurk...

 

Akupunktur ja, hvorfor ikke? Verdt et forsøk kanskje? Tenkte jeg skulle prøve refleksolog jeg da, hørt det også kan ha effekt... Men helst sitter vel spira når den vil selv tenker jeg =)

[dollypopp *tvillinggravid*]

Hei!

er bare innom og titter....

vil bare si at jeg hadde gitt opp 100%.

etter å ha prøvd i 2,5 år og nesten 40 pp var jeg sikker på at det aldri kom til å klaffe for oss.

Hadde egentlig slått meg til ro med det og begynt å godta det.

Men nå sitter jeg her da,gravid i 17.uke og skjønner det egentlig ikke enda....er jo helt uvirkelig at det skulle skje til slutt.

Skal sies at det masse et prøverør forsøk til for å lykkes,men det er jo det samme.

Mnge bruker lang tid på å få det til uten at noe er galt og noen trenger litt ekstra hjelp.

 

Skal ikke si at du ikke skal gi opp for det er sånn man føler det etterhver,men vil bare si at det kan skje når du minst venter det.

 

Masse,masse lykke til!!

[dollypopp *tvillinggravid*]

Og i og med at du har en gutt fra før så ser det jo lyst ut:-)

[*Mysillen*]

vet akkurat åssen du har det.....

i har nå prøvd i 3 år....vet ikke hvor mye mer jeg gidder...

ikke helt sikker på hvor mange pp vi har hatt nå...

det tar på mer å mer etter som tiden går....

 

innerst inne så har vi da vel et bitte lite håp enda...men det minsker visst mer og mer....

 

har kommet så lagt som prøverør vi da...så får vel se om det ikke kan være håp for at det kan lykkes der for oss...????

[Jeja-m icsi-gull]

Jeg skjønner godt åssen du har det.Jeg skal vel enentlig ikke klage ennå,men jeg gjør det alikevel.Jeg slutta med ppillene i august,og etter det har jeg bare fått lengere og lengere sykluser,man blir jo så deprimert og sur.Jeg tenkte jeg skulle høre med legen,kan jo hende de har noen lure råd.Vi får vel håpe det klaffer for oss også etterhvert.Dere får ha lykke til vidre og opp med humøret.

[*Silje*spiresnart*Prøvd.i.5år]

Hei har en gutt - *10. pp*

 

Jeg er i 24pp i mars, da har vi prøvd i 2 lange år.. Begynner å bli ganske lei og blir bare mer og mer skuffa for hver gang.. Man skulle jo egentlig trudd man var vant til å bli skuffa og mindre lei seg, hvor lenger man prøver.. Men det er ihvertfall ikke sant!

 

Jeg hadde syklus på 28 dager, men nå siden Oktober har jeg *hoppet* over en mensen.. Altså hatt mensen annen hver mnd.. Og det er ikke noe moro, for da veit jeg aldri når den kommer.. Tester og tester, men bare negative.. Så nå er jeg lei.. Skulle egentlig vært på utredning nå etter nyttår, men mistet min bestefar nå i Januar, så har utsatt den.. Men skal bestille ny time så fort jeg føler meg klar, må bare komme meg igjennom denne tunge tiden først..

 

Håper det klaffer for dere og oss iløpete av dette året.. Og til dere som *bare* har prøvd i noen mnd, ikke gi opp.. Ja, man blir frustrert og lei seg.. Og det er IKKE noe man blir vant med, men vår tid kommer.. Vi tenker sikkert bare litt for mye på det.. Og ikke vent med utredning så lenge som jeg har gjort. For da går man bare rundt og lurer på om det er noe galt med kroppen sin, og om det er derfor man ikke kan bli gravide.. Det gjør jeg, og det er nok litt av grunnen til at jeg har drøyd såpass lenge. For er redd for å få den beskjeden om at jeg ikke kan bli gravid..

 

Heldig som jeg er, har jeg verdens beste kjæreste (som sikkert mange andre har å), som støtter meg igjennom dette.. Vi skal klare det sammen.. Nå de siste mnd som mensen har tullet sånn, så har jeg blitt veldig usikker om det noen gang kommer til å skje oss.. Dumt å tenke sånn å... Men vi får ta det som det kommer:)

 

Beklager om det ble ett syte innlegg fra meg..

 

Klem fra

 

 

[emma 1pp]

Etter å ha gått på p-piller i flere år og vært livredd for å bli gravid, ser jeg paradoksalt nok nå at det ikke akkurat er gjort i en fei å få denne berømte kulen på magen. Er bare i 2pp, men føler jo at "alle andre" får det til med en gang, også de som ikke planlegger det. Har fremdeles ustabile sykluser, noe som gjør det enda mer frustrende å gå og kjenne etter "symptomer" når mensen ikke kommer når den skal. Merker at det tærer veldig på psykisk, og da kommer man bare inn i en vond spiral.

 

Men, kjære jenter, det er utrolig godt å lese at de aller fleste klarer å bli gravide til slutt, selv om det kan ta veldig lang tid. Man får vel egentlig bare prøve å leve så normalt som vanlig, ta seg i fest i ny og ne og prøve å ha sex når man vil, og ikke bare når man "må".

 

Lykke til alle sammen!

[Ema73 - prøver 5 år (8 år)]

Jeg har mista håpet mange ganger. Vi har prøvd i 2 år - 23 pp, og ingenting har skjedd. Vi har aldri opplevd å få en positiv test. Vi er ferdig utredet og har fått beskjed om at det ikke er noe som burde forhindre oss i å bli gravide. Men så enkelt er det visst ikke allikevel.