Svigermor til besvær - laaangt

[Anonym bruker]

Åhhh bare må få dette ut.

 

Har et anstrengt forhold til min svigermor. kan skrive en hel avhandling over hvor slem hun kan være mot meg.

 

I alle fall etter at vi fikk barn har jeg vært mer enn overbærende ovenfor henne da jeg er av den oppfatning at det er viktig for mine barn å ha et nært forhold til sine besteforeldre. Og dattera mi er kjempeglad i henne. Derfor har jeg svelget endel kameler og prøvd å holde meg høflig og vennlig ovenfor henne.

 

Problemet er at hun buser inn i huset vårt som om hun eier det. Vi ber om hjelp til å passe barnet vårt i spesielle tilfeller, og hun begynner da i tillegg å vaske huset, gjøre hagearbeid, vaske tøy, brette tøy og legge inn i skapene våre. Jeg har vært helt klar og tydelig ovenfor henne at jeg forstår at hun gjør dette for å være snill og hjelpsom, men at jeg ikke vil at hun skal gjøre det likevel. Det har noe med mine grenser og det at hun befinner seg i vårt hus som gjest og ikke som beboer. Og jeg ber derfor om respekt for mine ønsker i mitt eget hus.

 

Hun hører ikke etter, men fortsetter i samme duren. I tillegg maser hun hele tiden på oss over ting hun mener vi MÅ gjøre. F.eks synes hun vi bruker altfor mye penger på barnet vårt ( Vi har absolutt råd til dette så det er ikke av hensyn til vår økonomi, men heller mer jantelov tror jeg), hun forteller meg hvordan jeg skal føde ( får beskjed om at jeg værsågod får føde vaginalt og ikke prøve å få til keisersnitt) osv osv. Dette er ting jeg vet ikke bør affisere meg, men som jeg som jeg føler er voldsomt overtramp da jeg oppfatter det som et forsøk på å umyndiggjøre meg. Jeg er da virkelig ikke et barn og fullt ut kapabel til å tenke selv og ta egne avgjørelser. Har sagt klart i fra et par ganger, men får da bare til svar at jeg er jo så vanskelig da.

 

Normalt klarer jeg å la slike ting prelle av meg, men nå som jeg er så sårbar pga alle graviditetshormonene og slitenhet, orker jeg rett og slett ikke å se henne i det hele tatt. Har derfor lagt ned forbud mot at hun kommer på besøk frem til jeg føder. Får dermed kjempedårlig samvittighet ovenfor barnet mitt som jeg da gjør at ikke får være så mye sammen med sin bestemor.

[Anonym bruker]

Sliter virkelig med det samme, dessverre.. er så dumt. Men støtter mannen deg? det har endel å si!

Mannen min er veldig mammagutt og nikker etter alt hun sier. Jeg ønsker ikke å sette han opp mot sin egen mor, men kunne trengt litt støtte.

 

Vi har et barn sammen, og venter vårt andre i juli.

Vi flyttet fra der svigers bor for noen mnd siden. Svigermor holder meg ansvarlig for at hun ikke får kontakt med sønnen sin og barnebarnet, jeg har aldri hindret henne i dette.

Hun vil helst ha alenetid med barnebarnet, minst mulig at jeg er tilstede. Føler ikke jeg får fungere som mamma. Føler meg kun som en fødselsmaskin for dem. Svigerfar er den eneste "normale" i den familien.

 

Huff, er en laaaaang historie bak dette, mye rart. Orker ikke gå inn på alt, men jeg har mest lyst å skille meg og har mistet lysten på livet...;-(

Jeg gråt nesten aldri før, men gjør det nesten hver dag nå..

[surreburre]

Uff det høres helt forferdelig ut det du er gjennom. Vil gi deg en stoooooor klem. Så får vi heller ønske våre svigermødre til den andre siden av jordkloden.

 

Mannen min er dessverre konfliktsky så han går seg en tur eller lar ting bare prelle av, noe jeg synes er en utrolig feig måte å håndtere ting på. I tillegg ville det vært lettere hvis han satte grenser i stedet for at jeg som svigerdatter må gjøre det. Meg kan hun jo mislike noe som da selvfølgelig gjør situasjonen verre, sønnen vil hun alltid være glad i....

 

Kjenner også til den dimensjonen at hun helst vil ha meg vekk fra barnet mitt. Prøver å la de få tid sammen, men så lenge jeg er der så må hun respektere at jeg tross alt er moren og ikke henne. Men det er akkurat som om hun vil være den viktigste personen i MIN datter sitt liv. Tror ikke hun helt forstår at hun hadde sjansen med sine barn. Dette er mitt barn og jeg og faren har den daglige omsorgen, ikke henne. I tillegg prøver hun alltid å underminere meg som mor. Hvis jeg sier nei til dattera mi, så smeller det fra svigermor med sånn sytete stemme: "Men mamma da, ikke var så vanskelig da ( eller sur eller streng alt etter situasjonen) ha ha ha". Utrolig irriterende når jeg jobber med å sette grenser for barnet mitt. Hun oppfordrer jo barnet mitt til ikke å høre på meg. uff merker jeg blir rasende her jeg sitter...

 

Prøver å si til meg selv at jeg ikke skal gi opp. Hun får heller synes jeg er en bitch når jeg helt klart og tydelig sier i fra at dette finner jeg meg ikke i. Noen ganger må man bare velge å beskytte seg selv. Så min løsning er å være beinhard både ovenfor henne og mannen og si at jeg vil ikke se henne før etter fødselen. så får hun og mannen min ta det som de vil. Det er uansett en kort periode i vårt liv og da i en periode hvor jeg MÅ prioritere barnet i magen og ikke svigermors sårede følelser. Hun er tross alt en voksen dame som bør kunne ta vare på seg selv. Det er ikke babyen i min mage. Og den har IKKE godt av at jeg er sliten og uttafor.

 

Lurer noen ganger på om jeg skal starte et kurs for svigermødre. Noen enkle kjøreregler:

 

-Still gjerne opp, foreldrene er takknemlige for hjelpen de kan få, men ikke forvent at du da kan overta foreldrerollen. Du er svigermor ikke mor eller far....

-Respekter at sønnen din har fått seg en ny kvinne i livet sitt og hun er viktigere enn deg. Ta et skritt tilbake og slipp sønnen din fri. Han er blitt voksen.

Si gjerne nei, hvis du ikke kan. det tjener ingen at du leker martyr.

 

 

 

[Anonym bruker]

Så enig, så enig.... ;o) Start den svigermorskolen; jeg kan melde på flere.... hihi...

[tonji-mi]

har fått en liten gutt for 6 uker siden.

det er det 4 barnebarnet til mine svigers. og den eneste gutten på 25 år i familien. sjønner godt at det er litt stas da, det er det det samme på min side. der er d også den første gutten på 25 år, men de har 8 barnebarn som bare er jenter utenom han. men fler ikke de tar over like mye som min svigermor.

 

hver gang vi er der så tar hun over helt. hun forteller hva deet er som feiler han, om det er luft i magen eller om han er trøtt osv. tror de lever etter gammledagene enda, der ungene skulle spise hver tredje time. om ungen min skriker og vil ha mere mat, så får han det. men når vi er til svigers sitter hun med gutten å sier at hain ikke skal spise mellom måltidene osv. det er veldig frustrerende.

 

den dagen vi kom hjem fra sykehuset, dro vi til dem. der var det ordnet med kake og kaffe, til og me heiset flagget. ganske koselig egentlig, siden de ikke hadde sett gutten enda.

(de driver en butikk, bensinstasjon og en kaffe som er under samme tak, og der de er ca 64 ansatte..)

kom til svigers ja, der var det kaffe og kaker og å spente besteforeldre som gledet seg til og se veslegutt for første gangen, det var stas, helt til bestefar dro og hentet noen av de ansatte så de også skulle få se..

syns egentli det ble litt mye, kunne tenkt meg en litt roligere stund og komme hjem til.. mellom klokken 1600 til klokken 2100 var d va 20 stk som hadde vært innom på kake og kaffe.. alle skulle se og snakke. hva med å tenke litt på mor da... bli ganske sårbar da.. jeg trakk meg litt tilbake, uten lillegutten min, (han ble tatt hånd om noen visse andre akkurat da..) hadde det ikke helt godt. ble over der til dagen etterpå.. alle var på jobb, så jeg kunne endelig slappe av alene me gutten, da bestemor/svigermor kom inn me enda mere besøk, og de sto forran meg og forklarte hvordan jeg skulle amme. slet virkelig mye med å holde tårene tilbake.

 

siden etter den gangen er vi til sviger ca 1 gang i uken. de må se han da, for ellers så blir det så lang tid imellom mener de.

 

men min samboer er også litt mammadalt. så det hun sier er egentlig rett i hennes øyne.. er sikker på om hun sier at jeg har det bra så mener han også det. det virker som at han er enig i alt hun sier. men jeg er vel også litt sårbar nå. men syns det hjelper lite og ha en sviger mor som overtar helt når vi er der. hun vet best, får meg til å føle meg som en dårlig mor.

tørr liksom ikke helt og si noe til min samboer. det er jo hans mor, og jeg vil ikke sette han opp mot henne.

men det bli vel snart at begret renner over om det fortsetter slikt.

 

det hun sier til meg er at det er tøfft og være mor, ivertfall om gutten gråter mye osv.. at han virker utrøstlig.. det er det værste om han gråter mye når vi er der.. for da blir jeg nesten på gråten selv, og det hjelper veldig liter når det står ei over deg og forklarer hva jeg skal gjøre osv. skikkelig irriterende.

 

irriterer meg også at min samboer ikke ser det, selv om jeg sier at nå må vi dra, før det bllir for sent.. da sovner han på soffaen i flere timer lik så godt.

 

hun kritiserer til og med hvor vi drar. kan ikke reise for langt, for det er han for liten til .

og om vi skal på noe, så kan hun passe gutten.

skal på bursdag i morgen. tenkte jeg skulle ta med gutten, siden jeg ammer og er i en økeperiode. greit og amme han syns jeg, i stede for og pumpe hele tiden. så kan jeg heller gå hjeem til dem senere på kvelden ved leggetider. så kan han evt få mme til siste måltid. og legge han. min samboer mente jeg kunne pumpe meg og han kunne få mme mens han var hos svigers. fra rundt 6 på kvelden til vi kom hjem.. men så mye melk klareer jeg ikke og pumpe, bursdagen er ikke lengre en ca 3 min gange fra svigers. så jeg ser ikke probleme med og ta ham med meg når jeg ikke skal drikke. men det bli vel feil og uansvarlig det og i følge svigermor..

 

føler meg så alene enkelte ganger. gråter mere en hva jeg har gjort tiligere, blir så frustrert og lei meg over måten de behandler meg på.

 

[surreburre]

Tonji-mi!!

 

Stakkars deg! Hun høres utrolig beskjeftig ut. Og det værste er at hun tror hun vet bedre enn deg, noe så vidt jeg kan se er noe hun absolutt ikke gjør. Så mange som mistet melken " i gamle dager" nettopp fordi de forholdt seg til rigide regler om at barna kun skulle få mat til bestemte tider, ikke når de var sultne. Også skal de forsøke å tvinge på oss de dårlige vanene sine?? Nei uff!!

 

Jeg vet det er vanskelig, men prøv å ikke hør på henne. Og hvis du klarer det, gi henne klar beskjed om at DU vet hva som er best for DITT barn, Du er tross alt oppdatert på all nyere forskning vedrørende amming og DU vet best hva som DITT barn har godt av. Uff , blir så sint på dine vegne her jeg sitter!!!

 

Også det at hun henger over deg og stresser deg når du sikkert prøver å finne ut av ting så godt du kan selv. det er jo ingenting som er verre enn det når man er usikker på noe. Man blir jo nesten tvunget til å mislykkes.

 

Husker min egen svigermor stod og hang over puppen min når jeg skulle amme. Noe jeg syntes var fryktelig ubehagelig. Endte med at jeg gikk inn på et eget rom som jeg låste når jeg skulle amme.

 

Og det at hunn kun kort tid etter fødselen inviterer halve bygda til å komme og se babyen. Hva tenkte de på?? Du var sikkert kjempesliten. Du har tross alt noen som krever deg 24/7+ vært gjennom en fødsel for kort tid siden. I tillegg er det utrolig lite hensynsfullt ovenfor barnet ditt å utsette det for så mange inntrykk. Lillegutten din viste det jo også ved å gråte så mye som han gjør. Gråten er jo hans eneste måte å si at han ikke orker dette.

 

 

Hvis du blir så sliten og opprørt av å være der, kanskje det kunne være en idè å tenke at de neste tre månedene skal du ta det med ro og bruke tiden til å bli kjent med barnet ditt. det er jo dere som foreldre som skal knytte kontakten og lære dens signaler, ikke svigermor. Svigermor får heller vente til DU og DITT barn er mer klare for det. Det er ingen vits å miste denne muligheten til å få et harmonisk forhold til barnet sitt pga en svigermors egoistiske krav.

 

Og når det gjelder å ta med babyen på fest for å amme der, GJØR DET!! Det er nemlig ikke bra å gi barnet MME så tidlig medmindre du ikke ønsker å fortsette å amme det. særlig ikke når det er i en økeperiode. Det er jo ikke bare barnet som skal få effekt av denne perioden, det er jo også signal til din kropp om at du må produsere mer melk. Pumping gir ikke samme effekt for du får ikke tømt brystet like godt. Så ta med babyen. Som sagt ovenfor. Din svigermor tror på noen foreldede regler om amming som er ugunstige!! En annen ting er jo at babyen din kanskje ikke liker MME og da ikke bli tilbudt noe annet en hel kveld....

 

Til slutt vil jeg bare gi deg en gooooooood klem. Og håper du får motet til å si klart i fra slik at du får være den moren du vil for barnet ditt.

 

PS håper jeg ikke tråkket deg på tærne med innlegget mitt. Vet jeg kan bli oppfattet som ganske krass når jeg blir engasjert,

 

Skal forresten sende deg søknadskjem til svigermorsskolen min, så kan du levere det til din svigermor og si at dette kurset bare MÅ du delta på....

 

 

[Glad i høsten]

Først og fremst, SÅ mye provoserende svigermor-lesning!!! Så utrolig mange hensynsløse svigermødre det finnes! Jeg hadde nok vært enda krassere... Hvis min svigermor begynner slik, flytter vi, ganske enkelt! Og, vi kommer så sjeldent på besøk, inntil hun skjerper seg. I helv.... heller! Ble skikkelig irritert jeg nå... Svigermor over puppen når man ammer, gamle, myter av noen råd og halve bygda på besøk.. Stakkars dere! Ikke finn dere i det! Det er verken sunt for barnet eller dere selv, som det også er nevnt her. Det hjelper ikke om far er mammadalt. Da får han velge!

 

Jeg er førstegangsgravid i uke 16 nå, og venter svigermor og svigerfars første barnebarn. Vi bor for sikkerhets skyld i huset ved siden av...Har tidligere sagt at vi aldri skal ha barn, når vi bor her, men vi har bestemt oss for å gi det en sjanse. Må innrømme at jeg er litt skeptisk, men håper at jeg kan klare å sette grenser, som svigers overholder. Bilir det overtramp som dere forteller om, er ikke veien lang for å se seg om etter et nytt sted å bo, med SJEDNE besøk! Så det så!

 

Føler med dere, som har disse svigermødrene! Sette grenser NÅ! Hvis de ikke blir overholdt, trekk dere unna!

[Gjest]

 

 

melder meg inn her...

[Mrs. Charming]

Svigermoren min bor i et annet land og vi ser de to ganger i året. det er altså bare fra mine foreldre vi får hjelp i det daglige. dere er heldige som har svigermor. kom ikke her og si at dere ikke har akkurat de samme irritasjonene med deres egne mødre. Jeg synes de kvinnene som syter så mye over sin svigermor splitter og ødelegger familien og gjør det vanskelig for mannen sin. det er INGEN relasjoner som er perfekte, men å ødelegge så mye med vilje, for å vise makt, synes jeg er smålig av dere svigerdøtre. dere har kanskje sønner selv og om ikke mange år kommer dere i den samma saksa: en svigerdatter som ikke viser noen godvilje og hindrer dere fra å se barnebarna når hun har pms, er gravid, har en dårlig dag e.l....det er triste greier!