phantomet Skrevet 26. februar 2008 #1 Skrevet 26. februar 2008 Igår hentet jeg Junior for første gang i barnehagen siden jeg ble dårlig, og maken til glad og overrasket gutt må man lete lenge etter. Tidligere husker jeg diskusjoner og venting, fordi han "bare skulle gjøre noe ferdig først", men igår tok det tre minutter å få gutten påkledd og ut av barnehagene, hoppende som en liten tigergutt ved siden av meg helt til bilen, mens snakketøyet jobbet på spreng. I dag fortalte han alle i barnehagen at han håper mamma kom og hentet ham, men da måtte jeg desverre skuffe ham...for det orket jeg ikke. Under middagen så han alvorlig på meg, før han spurte:" Mamma, er du snart så frisk at jeg kan få ha med noen hjem?" Å så vondt jeg fikk av ham, den sosiale gutten med alle vennene, som bare gleder seg til å kunne ha venner med hjem igjen snart... Vi har innført faste leggerutiner nå som jeg har vært så dårlig. Da er det nemlig slik at pappa steller og gjør gutta klare for sengen, så kommer først Måka inn på soverommet og kryper bort til meg for å kose natta. deretter kommer Junior. Han får lov til å sovne i pappas seng, nesten inntil meg, og da ligger han som en prins og smiler og prater lavt fordi han er så glad for kosen... I det siste har vi t.o.m. fått til lesing, og da er han i himmelen. Når det er tid for å skru av lyset og sove ligger han helt stille og hvisker hvor glad han er i meg, pappa og søskene før han sovner med en arm forsiktig borti skulderen min... Uten den nærheten med ungene mine tror jeg at jeg hadde blitt gal av denne tilstanden!
Maud Skrevet 26. februar 2008 #2 Skrevet 26. februar 2008 Åååå, søte Junior. Det er så deilig med sånne åpne barn som viser med hele seg hvor glade de er i mamma'n sin. Det er så godt for mammahjertet. Jeg blir glad i mammahjertet mitt når jeg leser om Junior også. Storebror her begynner å vokse litt fra det, men han kan det ennå. Nå skriver han SMS'er der det står "Mamma, jeg gleder meg til å komme hjem til deg. Jeg diger deg". Da smiler jeg bredt.
phantomet Skrevet 26. februar 2008 Forfatter #3 Skrevet 26. februar 2008 Ham er ikke så verst han Storebror heller skjønner jeg...*ler* Jeg håper at ungene mine aldri tviler på kjærligheten som vi foreldre har til dem, men jeg vet det vil være faser der de vil prøve den ut og se hvor langt kjærligheten strekker seg...men den testen regner jeg med at vi består...
Attpåklatten :-)™ Skrevet 27. februar 2008 #5 Skrevet 27. februar 2008 Uff, ikke så greit når man er i så dårlig form mens hjertet bare vil være tett så tett inntil ungene.......Men det går snart over......garantert:-) Og da kan dere kose dere glugg i hel hele gjengen:-) Det er deilig når barna viser med hele seg hvor høyt de elsker en:-) Da er det verdt alle vondtene og bekymringene!!!
Plutseliten :) Skrevet 27. februar 2008 #6 Skrevet 27. februar 2008 Åååå så fint....den er gull verdt den kosestunden med mamma. Men så godt at du får være hjemme,og kan nyte det dere får sammen. Og det er jo heldigvis bare for en liten periode til )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå