når vennina er gravid,men ikke så glad

[Anonym bruker]

har en vennine som er gravid,er kjempeglad på hennas vegne,men hu er ikke fullt så begeistret, hun ville ikke si det til meg fordi eg vart for glad...hun hadde ikke planlagt babyen og er syk,men valgte å beholde...eg tenker at det er betre å være glad enn lei...men ka skal eg si???

[Anonym bruker]

Hei. Jeg hadde heller ikke planlagt å bli gravid, og var ikke så veldig glad når jeg fant det ut. Tok en del uker og mye tanker før jeg klarte å ta det inn over meg. Nå er jeg i uke 27, magen vokser, og jeg kunne ikke vært gladere! Det hjalp veldig på når jeg hørte hjertelyd første gang, de første sparkene og ikke minst ultralyden. Det ble mye mer virkelig, og fordet om jeg i utgangspunktet ville ventet med å få barn for noen mnd siden, så gleder jeg meg masse masse til å bli mamma nå.

Jeg håper venninna di opplever det på samme måte etter hvert.

 

[maria isabell]

håper det,trur nok hun blir mere glad etter hvert,men blir jo litt lei meg når hun syntes det er plagsomt at eg blir glad,er jo kjempe glad,klarer liksom ikke å sjule det:) håper for hennes skyld at hun blir mere glad når tida går...

[Anonym bruker]

Ja, det skjønner jeg veldig godt. Men hun vet vel egentlig at du bare er glad i henne og vil hennes beste. Får håpe det ja, lykke til til dere begge.

[maria isabell]

vi har termin sammtidig:) så er jo ekstra glad:)

[Anonym bruker]

Såpass ja, det blir jo kjempegøy det da. Hun ser nok det etterhvert hun og skal du se.

[maria isabell]

håper det:) tenk så gøy det blir å ha to på samme alder,kanskje de får bursdag på samme dagen:)

[Nætte;mortil2]

Sist gikk jeg gravid sammen med en venninne av en venninne av meg! Vi hadde bekkenløsning alle tre og møttes en del.. Hun slet veldig og syns ikke det var noe stas i dette her.. Vi fant etterhvert ut at vi lot være å prate så mye mage og bebis når hun var der og gjorde heller det når vi bare var to.. Til slutt måtte hun få litt proffesjonell hjelp for å takle det, men sliter enda (han blir tre snart) så for noen er det bare slik at å få barn var ikke helt tiltenkt, og noe som lager krøll i livet deres..

 

Kan ikke gi deg råd om hva man skal/bør si eller noe, men vær bare litt obs på om det blir verre.. Da kan det være lurt å be henne ta kontakt med lege eller jordmor.. Det kan du også gjøre, for det var slik vi fikk hjelp til vår "antigravide" venn.. Snakket med vår jordmor om det som tok kontakt med hennes jordmor.. Og så fikk hun hjelp..

 

Lykke til iallefall!! Utrolig godt at hun har deg da til å støtte seg!!

[Anonym bruker]

Jeg kan kjenne meg igjen. Graviditeten var ikke planlagt eller ønsket, men klarte ikke å ta abort. Har flere venninner som har problemer med å bli gravide, og de forstår ikke at jeg ikke svever av lykke. Det gjør det bare enda verre når de sier at det går over, at jeg vil bli glad til slutt....for hver dag blir plagene verre, jeg har gått fra å være en aktiv jente med interessante utfordringer på jobb til å bli en sengeliggende deppa person som hater det som skjer med meg. Nå har jeg isolert meg helt fra disse venninnene fordi de helt klart ikke kan hjelpe meg med annet enn å bli mer deprimert og føle meg mer mislykket. Hadde jeg kunnet "overført" min graviditet til noen av dem, ville jeg gjort det på et øyeblikk. Men det kan jeg dessverre ikke, og det blir helt feil å dømme meg fordi jeg ikke stråler av lykke slik de påstår de ville gjort..

[maria isabell]

huff, ikke lett,vet hvordan det er å være syk:) men håper for hennes del at hun blir glad igjen:)