Barn og mat

[Maud]

I dag skal vi spise lasagne. Hadde gjester i helgen som fikk servert lasagne. Lager alltid masse, jeg synes det er sååå godt, så i dag skal vi ha resten. Storebror sa "Jippi!" da han hørte det. De som var på besøk på søndag har en gutt som snart er 6 år, han er utrolig kresen. Satt og pirket i maten med rynket nese og et surt oppsyn. Ikke særlig sjarmerende. Han endte med å spise bare brød med smør. Jeg kan huske at storebror hadde en tilsvarende periode og det gjorde meg sur! Håper ikke lillebror og minstesnupp blir så ille som søndagens gjest. Når det er så ille borte, hvordan er det da hjemme? Vet at måltidene der stort sett alltid ender med kjefting, så det er ikke sånn at han får lov heller. Greit å ikke like altså, men surmuling og åpenlys klaging - nei! Tror dere andre at alle barn har en sånn liker ikke-periode? Hører stadig om småtroll som liker alt og som pirker i maten når de blir eldre.

[dritgrei hei hei!]

ha ha ha ha ha... dette er velkjent!

 

Dritgreigy\utten, begynte med det rare der for ca halvannet r siden... da var han halv seks år, nå er han syv, og har moderert seg til å si: kan jeg slippe å spise det og det, for det er jeg ikke så glad i ( han prøver i alle fall) ha ha . Av og til slår han til med sjarmerende ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆSJ Jeg HATER sånn og sånn... Vel da er det ikke så hyggelig ved middagsbordet lenger, foro det er helt uaktuelt. Men han spiser ikke så mye for tida for å si det sånn. Vi har funnet ut at det beste er å si, du må smake, vil du ikke ha så la det ligge, men da blir det ikke mat før kveldsmaten. Surmulig og "vil ikke ha" fakter tror jeg er et verdenskjent fenomen. Far han var to til han var litt over fem, var alt vi spiste toppen av lykke, bortsett fra svinekjøtt og sopp. Det er to ting har blitt kvalm av alltid, så det tvinger jeg ikke i ham lenger :-)... men han må smake, svinekjøtt også ;-))

 

Jeg er nok ikke så grei, men jeg tror ikke at de andre blir noe bedre egentlig. Jeg tror nemlig at det er en slags "jeg vil bestemme selv" øvelse, og det kommer vi vel ikke utenom.

[phantomet]

Vi er midt inne i matnekt her i huset. Tror det dreier seg om muligheten til å markere egne meninger og det å få bestemme selv..

Men her er vi strenge når det gjelder slikt. Junior er en smart og sta fyr som slett ikke gir seg for "foreldre-makten" uten kamp..så nå er det diskusjoner rett som det er.

Selv når han har fått velge middagen selv, blir det diskusjoner, om hva, hvor mye osv.

[Dailis]

skjønner jeg godt. Mine to eldste har hatt en slik periode, men den var heldigvis kort hos begge to.

Stort sett er det masse positive bemerkninger hvert måltid, det er så koselig:) Eldstemann er visst alltid positiv andre steder og. Deilig det. Hadde nevøen her i ene barnedåpen. "æsj, man kan ikke spise sånn, detta er ikke mat vel. At det går ann" osv osv osv. Jeg merket jeg ble litt småsjokkert. Men bare to år etterpå skrøt han maten opp i skyene, og takket mange ganger.

Det er så koselig:)

 

Har kanskje litt med oss som foreldre å gjøre og? Om det går over mener jeg.

[Attpåklatten :-)™]

Tror det er like ulikt som personlighetene:-)

 

Min eldste har alltid vært glad i all mat, aldri hatt noen slike perioder.

 

Nr to har vært skeptisk fra hun var liten, av en eller annen grunn. Fått samme mat og de som kjenner meg vet jo at jeg også er veldig glad i både å spise og lage mat. Hun har faktisk blitt bedre jo eldre hun har blitt og nå tør hun ihvertfall smake på nye ting, uten at hun faller død om på forhånd:-)

 

Lille rosa er foreløpig altetende, men jeg ser at hun har begynt å bli selektiv på hva som er virkelig godt og hva som bare er greit:-)

Og det synes jeg bare er flott. Man trenger jo ikke like absolutt alt her i verden. Jeg gjør ikke det. Selv om jeg er glad i mat.

 

Men å sitte og si æsj og krangle ved matbordet er direkte ufyselig. Så hos oss må da vedkommende faktisk gå fra bordet. Ser ingen grunn til at den som er vrang skal få ødelegge hele måltidet for oss andre.

 

 

[Plutseliten :)]

Tror dette med å like og ikke like er perioder alle barnefamilier opplever.

Hvordan de reagerer har med hva foreldrene lærer dem om hva som er greit og ikke mener jeg.

 

Eldstemann her, har alltid likt og spist det meste....bortsett fra det vi etterhvert fant ut at hun var allergisk for....og allergilegen sa at det var en sammenheng.At mat de overhode ikke likte kunne være mat de kryssreagerte på. De med bjørkeallergi er feks overfølsomme for poteter,erter,epler og mange andre frukter..det svir og klør i munnen,eller rett og slett smaker vondt....

 

Ellers må også de hos oss som høylytt viser misnøye ved matbordet gå fra. Det er ingenting å diskutere en gang,de får en sjanse og så er det å gå fra bordet.