Jeg er pingle, jeg!!

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å gifte meg... En dag.. Men så er det slik at faren min nekter meg dette.. på sett og vis... Jeg og faren min har et anstrengt forhold. Jeg misliker mye ved han. Har vel egentlig aldri følt at jeg er en prioritet i livet hans og han har heller aldri nevnt eller vist at jeg er det på oppfordring.. Sønnen og minstejenta er mer viktig enn oss to i midten.. Han nedverdiger oss offentlig og er egentlig lite hyggelig mot oss, men vi lever da med det... Det har seg slik at vi to i midten er begge samboere, men ingen av oss tør å ta skrittet til ekteskap fordi vi ikke vil la denne faren følge oss opp kirkegulvet.. Jeg ønsker at storebror (min store helt gjennom alle år) skal følge meg. Dette vil føre til at jeg blir ennå mer mislikt i hans familie.. Antakelig vil min familie plutselig bli veldig liten, for jeg vil jo ikke være et verdig medlem av familien på farsiden..

Hvordan klarer foreldre og familie generellt å styre en sånn?

 

Broren min vil gjerne følge meg, men tør ikke pga pappa sin familie. Vi to i midten vil ikke gjennomføre disse ekteskapene pga at vi ønsker ikke at noen blir såret.

 

Vet jeg er feig som ikke tør gjøre dette uten "tillatelse" fra familie til faren min, men storebror er jo ikke med på det heller av samme frykt og ikke tør søsteren min dette heller..

 

*fikk ut litt frustrasjon der*

[babygullz <3 vilde]

Stakkars deg da... Jeg kan ikke tenke meg til hvordan du må ha det, men det hørtes ikke særlig komfortabelt ut, å ha et slikt anstrengt forhold til sin far..

 

Jeg har selv et anstrengt forhold til min far, men jeg har ingen familie på hans side å miste, som du har...Jeg bryr meg heller ikke om min far, som i alle mine år har vist lite interesse for både meg og alle hans andre barn.

 

Jeg synes uansett ikke du er feig som har disse tankene og redslene for å "miste" familien din, eller gjøre deg ulikt..

Syns det er utrolig trist at deres far behandler dere slik, at dere frykter han på den måten...

 

Jeg håper faren din får øynene opp for dere i "midten", og at dere får snakket ordentlig ut sammen om dette, slik at du kan gifte deg, og få et vakkert bryllup, være lykkelig, og fremdeles ha familien din!

 

Prøv å snakk med faren din, om at du ønsker at din bror skal følge deg opp kirkegulvet.. Du trenger jo ikke nødvendigvis å si til faren din at det er fordi du ikke føler din far er verdig nok til det, men at du kanskje ønsker det fordi du og din bror står hverandre veldig nært....

Det kan jo hende din far vil lytte til deg...

 

Lykke til=)

[Anonym bruker]

Har tatt dette opp med han tidligere, og jeg lover det ble bråk. Han er en sur idiot til tider og jeg er lei av å måtte forklare meg overfor familien hver gang jeg gør noe faren min ikke synes noe om..

 

Han har en sånn syk "makt" over oss som vi ikke forstår.. Feks: "Pappa, jeg ønsker at **** skal følge meg opp kirkegulvet fordi vi er så nære venner og mye sammen i fritiden vår"

"Jasså!! Jeg er ikke bra nok jeg da!!??"

" Det har ikke noe med det å gjøre.. Jeg vil bare at det er **** som skal gjøre dette fordi vi er så nærme hverandre som vi er"

"Jeg er ikke verdt noe for deg, jeg.. Du hater meg.. Skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene dette".. Også videre..

*flaut å måtte innrømme at jeg har en far som er 7 år i hodet*

[Anonym bruker]

Synd at du opplever å ha en slik far, men du må ikke la deg tråkke på. Så lenge du lar han, kommer han til å være mot deg på denne måten. At din far kan få seg til å si at du hater han, er vel å trekke det litt langt. Jeg tror han gjør det for å vise hvilken makt han har over deg, at han rett og slett ikke vet bedre.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal skrive her, men har du et så anstrengt forhold til din far bør jo du kanskje vurdere å ikke ha så mye kontakt med han. Jeg leser at du og dine søsken ikke ønsker å såre noen, men er det riktig at du/dere er de som skal bli såret av han til stadighet? Familiebånd er vanskelige å bryte opp, men du er verdt mye og kan de andre ikke akseptere deg for den du er, så ville ikke jeg akseptert de heller.. Jeg tror nok du vil ha støtte i dine søsken. Du sier familien til din far, går ut i fra at det er en ste-familie du snakker om? Det er ditt liv, ikke la din far misbruke det!

[Anonym bruker]

Husk du velger hvem du vil ha kontakt med, hadde ikke denne personen vært faren din ville du vel heller ikke hatt kontakt med han. Så alt er opp til deg. Du skaper din familie.

Og når det kommer til at blod er tykkere enn vann.. er det bare en myte.

Jeg valgte selv og gutte ut min farside. Og skape min egen familie. med mannen min , gullet vi venter, min mor og gubbens familie. Samt alle vennene vi har trygt rundt oss...

 

Lykketil

[Anonym bruker]

Har sjelden kontakt med han egentlig, men en slik dag er jo en man vil dele med alle.. Sa til han en gang at sånne ting som å si "du hater meg du" er slike ting som datteren min på 7 år kan si når hun er sinna på meg.. Da sa det pang! Jeg kunne da ikke sammenligne han med ei på 7!! Etter dette snakket vi ikke sammen på et halvt år..

 

Samtidig synes jeg synd på han.. 3 ganger har han sittet alne både julaften og nyttårsaften og han har vært helt alene på 17. mai og sankthans og bursdagen sin..

Han er ikke stefar.. Han er min biologiske far..

[babygullz <3 vilde]

Jeg skjønner godt hvis han blir sittende alene på julaftener o.l. når han kjører den trenden der...Ikke for å være slem eller noe, men det er jo kun hans egen feil, og han lager ikke enkelte ting lett til for deg og dine søsken, når han holder på slik.

Mulig din far kanskje har et problem med seg selv, og det er lett at det går utover dere andre da, selv om han kanskje ikke mener å såre dere i det hele tatt.

Kanskje han også vet veldig godt at han har vært dårlig farsfigur for dere også, og har vanskeligheter med å bite det i seg, og ihvertfall er livredd for å stå frem foran dere og be om unnskyldning?

 

situasjonen din høres absolutt ikke enkel ut, og det spørs om den noen gang vil bli det...Men lytt til deg selv og dine egne ønsker..du kan ikke gå etter din fars ønsker resten av livet....gjør det du selv har lyst til, og ikke ta sorgene på forskudd.

Din far vil kanskje vise skuffelse og også kanskje vrede..men det er din far, og jeg regner sterkt med at han er glad i deg, og vil tilgi deg etterhvert, om han skulle bli fornærmet i første omg...

 

 

[Anonym bruker]

For å se litt humor i det...

Jeg kan jo vente til han er "six feet under"... Hehe:-)

 

Være 70 år når jeg gifter meg..... :-)

[Anonym bruker]

... eller dra utenlands med din kjære, type ambassade eller sjømannskirke - kjemperomantisk, og dere kan dra HELT ALENE!!

[Anonym bruker]

Da kommer jeg til å savne mamma og hennes familie..

Hmm.. Kan jo invitere bare morsiden.... Det er jo de jeg liker og det blir billigere mht festen også.... Og kan gå alene oppover kirkegulvet, jeg.. Når jeg tør å gå alene om natta, skal ikke det bli noe problem:-p

Hehe