Tør ikke gifte meg, jeg...

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å gifte meg... En dag.. Men så er det slik at faren min nekter meg dette.. på sett og vis... Jeg og faren min har et anstrengt forhold. Jeg misliker mye ved han. Har vel egentlig aldri følt at jeg er en prioritet i livet hans og han har heller aldri nevnt eller vist at jeg er det på oppfordring.. Sønnen og minstejenta er mer viktig enn oss to i midten.. Han nedverdiger oss offentlig og er egentlig lite hyggelig mot oss, men vi lever da med det... Det har seg slik at vi to i midten er begge samboere, men ingen av oss tør å ta skrittet til ekteskap fordi vi ikke vil la denne faren følge oss opp kirkegulvet.. Jeg ønsker at storebror (min store helt gjennom alle år) skal følge meg. Dette vil føre til at jeg blir ennå mer mislikt i hans familie.. Antakelig vil min familie plutselig bli veldig liten, for jeg vil jo ikke være et verdig medlem av familien på farsiden..

Hvordan klarer foreldre og familie generellt å styre en sånn?

 

Broren min vil gjerne følge meg, men tør ikke pga pappa sin familie. Vi to i midten vil ikke gjennomføre disse ekteskapene pga at vi ønsker ikke at noen blir såret.

[Vannmann35]

Er det ikke like greit at du og brudgommen går opp kirkegulvet sammen - din far trenger ikke gjøre det... Eller så kan dere jo gifte dere på tinghuset eller alene i utlandet, så slipper dere hele dilemmaet...

[Anonym bruker]

Tinghuset og utlandet er ikke aktuellt.. Vil jo dele dagen med familien..Problemet er at faren min garantert vil lage problemer ut av det..

[Vannmann35]

Du kan jo ha familien til stedet selv om du velger Tinghuset... Er jo også mulig å velge en borgelig vielse utendørs, på et hotell e.l. Kjenner selv et par som hadde problemer med hennes far - de valgte å holde bryllupet skjult for han. Men da var hennes foreldre også skilt, så lettere da... Ellers er det jo veldig synd hvis du tror han ville ødelegge! Hvis han er så vanskelig synes jeg kanskje du burde sette foten ned for han og si at lager han problemer så er han ikke velkommen i bryllupet. Vet det er vanskelig å gjøre mot ens egen far, men du kan ikke godta en sånn oppførsel fra en voksen mann - man skal tross alt ikke vente mindre av egne foreldre enn man ville gjort av en venn eller nabo!

[Anonym bruker]

Må si meg litt enig med Vannmann31 her, selv om jeg forstår deg så altfor godt. Er veldig glad jeg "slipper unna" et stort familiebryllup. Vi reiser til utlandet. Riktignok godt forhold til mine foreldre, men andre familieforhold hadde gjort det meget beklemmende å skulle invitere alle.

 

Det er brutalt å risikere å bryte all kontakt med sin far over noe slikt. Han burde respektere at du har valgt å gå videre i livet, og egentlig fortjener han et skikkelig slag i trynet, spør du meg! Allikevel er det utrolig hvilken respekt man har for foreldrene, og alle ønsker seg et komplett sett av arten ;-)

 

Det er alltid enklere sagt enn gjort når man mener at du burde gifte deg, på DIN måte, og slik DU vil at det skal foregå. Du kan jo tenkte på det på den måten at nå er det på tide å løsrive seg fra foreldrene, og på tide å starte din egen familie. Det som er avgjørende her, er selvfølgelig at du har en samboer som støtter deg fullt ut når faren din kommer ramlende ned i hodet på deg!

[Anonym bruker]

Har vel tenkt at det beste er å stenge hans familie ute.. Billigere også.. De er noen arrogante egoister likevel, så hva skal de i mitt bryllupp? De er jo ikke interessert i meg som person uansett.. Får håpe på et flott bryllupp sommeren -09 (som er planen)