Panikk!!!

[Anonym bruker]

Har fått KJEMPE lyst til å være singel, barnløs og rote med x`n.

 

 

Jeg (23 år) og min samboer igjennom snart 2 år ,hadde ikke planlagt å få unge nå, men da jeg ble gravid ble jeg/vi kjempe glad, og kunne ikke vente til det hadde gått 12 uker, nå har 12 uker gått, og jeg har fått panikk, tenker på alt jeg går glipp av, og at det er alt fortidlig. Jeg har følelsen av å være trykt oppe i et hjørne.

Jeg har tvil om han jeg er samboer med er den rette,(hadde ikke det før jeg ble gravid) jeg har faktisk begynt å drømme om x`n min, hver gang jeg ser xn blir jeg kjempe glad, men når jeg ser min samboer lurer jeg på hva som gjorde at jeg ville ha barn med han, Samboern er kjempe snill er ikke noe med d, men jeg føler ikke noe for han lenger, blir bare irritert på han.

Har et håp om at det går over, men det føles ikke sånn ut nå, har faktisk mer lyst til å være alenemor enn samboer, føler det blir så mye ansvar og forpliktelser. Hadde jeg fått disse følelsne før 12 uker hadde gått har jeg tatt abort.

 

Huff jeg som trodde alt skulle bli en fryd etter 12 uker:(

[Anonym bruker]

Herregud, kjære deg!!!! Jeg føler med deg! For sånn har jeg det også, og det er INGEN man kan snakke med om det. Eksen er i tankene, drømmene og min verden heeeeele tiden... Jeg tenkte heller ikke på noe sånt før jeg ble gravid, men etterpå har det tatt heeelt overhånd. Noen dager fatter og begriper jeg ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom livet hvis jeg ikke får dele med min eks. Og jeg er sammen med verdens herligst og snilleste kjæreste nå. Det må være hormone som spiller oss ett puss.. Det MÅÅ jobare være det... Du må bare ignorere disse tankene og drømmene, så får du noen gode dager innimellom. Vanskelig, men alt må jo forandre seg etterhvert. Jeg vet jo søren ikek hva tankene betyr en gang..

[Anonym bruker]

Jeg hadde en helt lik periode da jeg ble gravid første gang (21 år da). Men det gikk over etter at barnet kom til verden. Og en ting som ikke så mange gjør snakket vi om: selv om vi får unge er vi fortsatt ung! Vi har vært opptatt av å holde kontakt meg gamle venner, feste i blandt, reise på tur o.l. Men en ting: festing må ikke gå utover barnet. Jeg går gjerne på fest iblant, men da er det partneren min som er hjemme og tar barnet dagen etter.

 

Helt siden vår sønn ble født har vi hatt barnevakt iblandt av våre nærmeste venner og søsken. Idag er han 4 år og senest forrige helg var vi på date. Så lenge barnet blir kjent med våre nærmeste er det ingen problem å kan "lev som før".

 

En ny ting som skjer i livet er at du får et barn, det finnes det bare positive ting i! Kjempegøy å besøke folk som ikke har sett barnet på en stund, se barnets utvikling og glede.

 

Nå er jeg gravid igjen, 25 år gammel. Jeg har rett og slett ventet til jeg har følt meg klar. Lillemann er også så stor nå at det er ingen problem å ta han med på reiser!

 

Mao kan du oppleve ting du ikke har opplevd enda selv om du får barn,. Og du får faktisk større glede av det siden du ikke kan gjøre det SÅ ofte. Lillemann var hos bestemor da vi var på cruisetur en helg for et år siden, herregud så romantisk!!

 

Tror du kommer over det med partneren din og eksen... Helt normalt med sånn periode. Prøv bare så godt som mulig å ikke vær utro før du finner ut at det er faren til barnet du vil ha..... Det gjorde venninna mi og ho sliter virkelig med det nå i ettertid.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:) jeg vet , jeg tenker på x`n dagen lang, han har blitt drømme mannen min, men egentlig er han jo ikke det, var jo en grunn til at jeg gjorde det slutt. Håper virkelig det er hormonene, merkelig ting å få "dilla" på å da;)

Men det verste er at jeg ikke lenger vil være ilag med samboern. Alle disse tankene kom kvelden etter vi hadde vært på ultralyd og så at alt var bra og barnet var friskt. Men ble litt lettet nå når jeg vet at det er flere som har det slik, så jeg sattser på at det er hormonene:)

[Anonym bruker]

Jeg også satser på at det er hormonene... hihi.. Har ikke lyst til å være sammen med samboeren, drømmer om han andre, og seksuallysten er iallefall borte.. helt sinnsykt, og noe man iKKE kan snakke med samboer om.. Dette er jo ikke reelle følelser(iallefall ikek i mitt tilfelle) så man må bare kvele det. I gode perioder synes jeg så synd på samboer, for dette fortjener han ikke.. men kan vi noe for det??

[Anonym bruker]

samme hær liker ikke at samboern tar på meg, vi skal egentlig kjøpe oss hus men etter ultralyden vil jeg ikke, føler det bli for mye. Merkelig at ting kan snu så kjapt, hadde jo gledet meg til å få eget hus.

Jeg føler ikke at jeg kan noe for det, vil jo ikke ha det slik....

[Anonym bruker]

Ikke jeg heller vil ha det slik!! Vi får bite det i oss, og kvele de største drømmene!! Vi får noen gode dager innimellom der samboer faktisk betyr alt i verden før vi faller tilbake til tankene rundt eksen...

 

Lykke til til oss begge....

[Anonym bruker]

Hei begge to!

 

Ta det med ro, det er langt fra uvanelig å få slike tanker underveis. Skulle da bare mangle, det føles jo veldig endelig å skulle få barn, som en slutt på livet som det var, samtidig som hormonene raser... Og i den sammenhengen, hva er vel mer naturlig enn inngående å vurdere partneren?

 

Men, det er ikke slutten, det er bare en forandring!

 

Skulle det vedvare ville jeg vel gått noen runder for å sjekke hva det kommer av, men for nå ville jeg avskrevet det som hormoner og graviditets"plager".

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Det er vel det vi har gjort også

 

For det virekr i begge tilfeller som vi har en partner vi vil ha, selv om det er eksen som overstyrer oss...

Jeg har tenkt at dette er hormoner, slitsomme vel og merke, men deilig å lese at det var fler av oss:)

 

Jeg sier nesten feil navn hver gang jeg skal prate med samboeren.. hehe.. må tenke meg om to ganger hver gang..

[BergensBerta*gullgutt*]

Sånnn tenkte jeg også plutsleig i svangerskapet.. tror man får en panikk

 

 

men HUSK

det er en grunn til at en person kun er exen!

lett å tenke bare på de positive tingene me han, men er alltid noe bakom...

[Trulte76]

Får håpe det er hormonene som gjør at du tenker sånn..

Eller at det bare er en liten fase som går over..

 

kan ikke være enkelt med sånne følelser.

[Anonym bruker]

Tror kanskje det kan være at vi trenger litt spenning? Jeg har plutselig begynt å drømme om at jeg har sex med andre!!! ha ha ha

Tror rett og slett at jeg kjeder meg for mye:)

Savner også å være i min egen kropp:)

 

Men ELSKER samboeren min over alt og orker ikke tanken på å være uten han!

Kanskje dere må vente litt og ikke ta for raske beslutninger?

Føler ihvertfall med dere...kan ikke være lett det der!

[Anonym bruker]

Vente litt? med hva?

Selv har jeg gått å nettopp kvalt disse "følelsene" siden uke ca 7-8, og er nå i uke 25.. Jeg gjør selvsagt ingenting med de, men det var deilig å få luftet de litt her....