Noen flere som ikke har barna deres i barnehage?

[☆3SMÅTROLL☆]

Har en jente på 1 år og en gutt på 3 jeg jobber kun på kvelstid og i helger, gutten har før hatt 60 prosent plass i barnehagen men har omtrent aldri vært der ettersom jeg syns det er kosligere å ha begge hjemme er jo bare å kaste ut 1800 kr rett ut av vinduet hver mnd så lenge han ikke er der... skal søke inn jenta mi i barnehagen der vi bor nå neste høst vil ha hun hjemme 1 år til... tenkte da å søke inn storebror der og da kommer han i den gruppa som han da begynner på skolen sammen med... barnehagen hans nå mennte det var dumt fordi han har godt av å være sammen med barn i samme alder og ikke bare med lillesøster på 1 år, er jo enig i det men kan utviklingen hans ta skade i at han ikke begynner i barnehagen igjen før august 2009 han er da litt over 4 år... er dette veldig dumt gjort av meg? og ha han hjemme i 1 år til....

[Anonym bruker]

Syns det er kos at du liker å ha barna hjemme. Men du må også tenke at han det er ikke så veldig lenge til han begynner på skolen. Kanskje det er greit for han å være sosialt, og bli vandt til å ha barn rundt seg?

 

Og dessuten når barna er 5 år, så skal dem "gjøre seg klar" til å begynne på skolen.

 

Men du er mamman hans, og du vet hva som er best for han.

 

Lykke til hvertfall

[Menthii]

Jeg har valgt å gjøre som deg, med å jobbe helg og kveld. Har et barn på 2 år, blir 3 på sensommeren. Til høsten skal han begynne i bhg, mest fordi han er så aktiv, og trenger flere utfordringer, og mer aktivitet generelt. Det er min følelse ift mitt barn, og hva jeg tror er riktig.

Derfor kjenner du ditt barn best, og vet hva som er riktig for dere. :-)

[Anonym bruker]

Jeg! De får komme inn under vingene mine når de har behov for det, og ellers så lærer de masse og koser seg med andre barn rett som det er. Jeg løfter dem opp og frem, i vårt tempo. Og tenker de er klare for skoleverket sånn ca når de skal.

[alvefrøken]

I Norge har det blitt fullstending barnehagediktatur! En føler seg unormal hvis en har barna hjemme.

 

JEg er hjemme med datteren min på 2 år, men vi går i åpen barnehage, og skaffet oss et lite nettverk med andre barn i nærheten, for å møte andre barn. Men det er jo ikke slik at barn MÅ leke i mange timer med andre barn hver eneste dag. Det er heller ikke sant at barn som ikke er i barnehage, blir asosiale. Alle mennesker er jo forskjellige, og noen er mere utadvente enn andre, enten de går i barnehagen eller er hjemme med mor eller far.

 

Tror ikke barnet ditt tar skade av å være hjemme et år til, så ha han hjemme med god samvittighet hvis han ønsker det selv. Mange barn, hvis en spør dem, ønske å være mere hjemme!

 

At barna skulle begynne på skolen når de var 6 år, var tanken at det skulle være et obligatorisk førskoleår, for å modne dem sammen.

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme med jenta mi på to år. Synes også det er helt merkelig med alt dette barnehagemaset! Er det virkelig så unaturlig å være hjemme med barnet sitt på to år? Har et barn på to år, eller mindre for den saks skyld, større behov for å gå i barnehage enn å være hjemme hos mor? På helsestasjonen sa de at det kunne være en fordel å gå i barnehage, slik at barnet uviklet empati. Det virker som de ikke har tillitt til at vi som foreldre ikke klarer å ta seg av vårt eget barn og lære henne opp på en måte som gjør henne skikket som menneske.

 

Jeg føler meg priviligert som har muligheten til å være hjemme med barnet mitt. Vi har rolige morgenener, går turer, leser i bøker, lager mat sammen, leker med andre barn, tar en hvil når vi føler for det. Er heller ikke skrekkelig redd for at mitt barn ikke skal utvikle empati for andre mennesker fordi hun ikke går i barnehage.

 

[alvefrøken]

så enig så enig med deg anonym over