Utrolig angst for revning

[Anonym bruker]

Uff er så sinna på meg selv, søkte opp innlegg om revning for å lese litt om andres erfaring med dette..Det var ikke noe koselig lesing for å si det sånn.Og sitter med følelsen at det er unormalt å ikke å revne noe helt grotesk.

Og etter at fødselsangsten har endelig begynnt å komme i sjakk så er den sterkere enn noen sinne Vet jeg kan takke meg selv, men er som en bilulykke man kan ikke la vær å se eller lese heller.

Har tenkt til å ta dette opp når jeg skal på fødselsforbredende samtale med jordmor, i håp om at de virkelig tar stort hensyn til meg under fødselen.

Er det virkelig sååå mange som revner fra a til å???

KS kom egentlig ikke på tale men er bedre enn å ikke kunne sitte på 2 mnd og ikke kunne ha samleie på 1 år???

Jeg har også kjøpt meg fødselsforbredende olje som man kan begynne med i uke 34. Jeg kommer nok til å begynne i uke 30.Har sikkert ikke noe hensikt å begynne tidligere, men har en positiv psykisk virkning på meg.

[Limlamli]

Hei!

 

Stakkar deg!

Jeg kan berolige deg med at jeg revna ikke. Jeg måtte klippes litte grann, men det var bare for at da måtte ungen ut. Fikk noen få sting, kunne fint sitte etterpå og hadde sex etter noen måneder.

På barselgruppa mi, vi er 6stk, er det ingen som har revna noe nevneverdig. Ikke mamma på noen av sine, ikke svigermor og heller ikke noe særlig mange av mine venniner. Så at det er unormalt å ikke revne er ikke min oppfatning.

 

Om du ikke får en stor unge og fødselen ikke går kjempefort, så tror jeg ikke du vil få noe nevneverdig revne.

Men jeg skjønner at det ikke er lett når man har fått angst.

 

Lykke til!

[callmebecka]

Hei kjære deg.

 

Vet ikke om jeg kan gjøre deg roligere, men her er noen tanker.

Jeg revna totalt utvendig, og innvendig med førstemann. Klart det ikke var noe kult, og det satte sitt preg på de første ukene av barsel. MEN, det er nå helt glemt!!! (bortsett fra når jeg f.eks svarer på slike innlegg )

 

Når jeg tenker tilbake på fødselen fylles jeg av kjærlighet til det lille nurket og den fantastiske opplevelsen det var å føde henne. Revninga er bare en irriterende detalj, det er overhode ikke den som sitter fremst i minnerekka!!!!!

 

Skulle det skje deg (færre enn 4 % opplever å revne så mye) så går det bra allikevel. Det behøver ikke bety sexforbud ett år (men en stund, og det var det minste av alle problem akkurat da gitt) og med litt hjelp blir man som før, kanskje i større grad enn mange andre (som ikke får kosmetisk hjelp der nede).

 

Det er så mye som KAN skje, både under fødsel og ellers i livet, man får sine hang-ups og sliter med de. Men prøv om du kan styre tankene dine vekk fra dette, og konsentrer deg om babyen. Det er bare den som betyr noe i den situasjonen allikevel.

 

Revner du, så revner du, sånn er det. Men baby blir det og livet blir bra og går videre! Jeg ville ikke vært foruten opplevelsen av å føde vaginalt selv om det tok litt lenger tid å komme seg etterpå!

 

Lykke til!

[Miss Misantrop]

Hvis jeg, hadde- som deg, gaatt aa gruet for fodselen fra 2. Termin hadde jeg sokt om keisersnitt. Les litt paa keisersnitt debatten.

[Trulte76]

Jeg ble først klipt (noe jeg ike kejnte i det hele tatt. Hadde nok ikke revnet visst det ikke var for at hun hadde navlen rundt halsen, så de måtte legge seg på magen å hjelpe meg å få henne ut..(ikke freak ut nå..var ingen dramatisk opplevelse for meg altså )

Men pga de gjorde det, så revnet jeg innover også. Å jeg revnet ikke fra a til å, men måtte sy en del sting ja.

 

MEN da jeg hadde fått ut ungen var jeg ikke klar over jeg hadde blitt klipt eller revnet jeg..eneste jeg kjente var at det svei litt da hodet var ute..noe jeg trudde var pga hodet..men var nok fordi jeg revnet.

 

Så jeg syntes ikke det var vondt å revne eller å bli klipt..for jeg visste jo ikke jeg hadde gjort det.

Tok litt tid å sy og en del sting, men de bedøver deg...så var ikke noe spesielt vondt det heller..

 

Med nr to så hadde jeg bare et overflate rift og to sting

 

Var ment å berolige deg litt med dette da, men kanskje jeg ikke gjorde det?

 

Poenget mitt var at jeg syntes ikke det var vondt å revne..og jeg vet om mange flere som ikke har revnet eller kunn sånn overflaterift bare med få sting. Trur ikke det er så vanlig å revne så voldsom som noen her inne har gjort. heller sjeldent.

 

Så ikke ta sorgene på forskudd.

[Anonym bruker]

Hei Limlamli.

Ja jeg håper jeg kommer i den kategorien som ikke revner nevneverdig mye. Å revne noe er jeg jo forbredt på. Men uff det er en fryktelig skremmende tanke å revne fra a til å. Tror du jordmødrene tar hensyn til min angst evnt får meg til å holde igjen om de ser det kan gå veldig galt?

Min mor revnet ikke, med hverken meg eller min bror. Må nevne at jeg var litt over 2000g men min bror var bortimot 5000g. Så han var jo en stor gutt.

Nei det er slitsomt å grue seg slik..huff, men takker for oppmuntrende ord

[Anonym bruker]

Hei callmebecka Ja det er jo for sent å snu nå..hehehe.. ikke det at det hadde vært et alternativ i det hele tatt.

Jeg er sikker på at den ubehagelige opplevelsen er noe som man glemmer fort..men det er bare tiden før det som er psykisk slitsom for meg.. jeg har ikke erfart en fødsel tidligere og alt jeg vet er det jeg har blitt fortalt..Og desverre er det slik med meg at jeg sluker i meg det negative og henger meg opp i det.

Jeg regner selvfølgelig med at jeg revner noe, men huttetu..vil ikke ligge på operasjonsbordet i flere timer og ikke nyte den første tiden med babyen pga alle smerter å ubehag..men igjen, hvem vil nå det. jeg håper virkelig (ber om det er det som skal til ) at jeg ikke faller i den total ruptur kategorien.

stakar sambo, er drit lei av å høre om dette nå..Men er litt godt å snakke om det. Får plage JM masse neste gang jeg er der.

[Anonym bruker]

heisann lille meg venter nr 3. Ja det er akkurat det, hadde jeg klart å ikke ta sorgen på forskudd så hadde ikke dette vært noe problem..desverre kan jeg ikke styre dette selv. Er bare så redd. Mest for den tiden etter revninga..Der og da så gjør sikkert fødselen så vondt at det ikke er noe problem i forhold. Får håpe jenta er lita og jeg elastisk nok

[Trulte76]

jeg hadde vondt første ukene etter fødselen, men det gikk bra likevel.

 

Sikkert ikke noe kjekt å ha fødselsangst..og bedre blir det vel ikke når du leser om ekstrem tilfeller og skremmer opp deg selv.

 

Husker jeg grudde meg veldig til fødselen undersvangerskapet, men de siste ukene før fødselen, så begynte jeg å glede meg istedet og var klar for babyen skulle komme..og ble så positiv overrasket over det ikke var værre enn det var..til tross jeg revnet og ble klipt..så var det en fin opplevelse, og jeg tenkte med engang..at jeg skulle ha flere..jeg hadde jo gått å forestilt meg at fødselen skulle være mye værre enn den ble..

 

Så får håpe du får en like positiv opplevelse som jeg fikk

 

 

[Anonym bruker]

Ja takk for det jeg får satse på at det blir bra, og at angsten går litt over etterhvert. Får håpe de har bare supre og utrolig omsorgs og hensynsfulle jordmødre på drammen.

[♡ snart 3barnsmamma]

Hei!

 

Nei, jeg tror ikke det er så vanlig å revne fra a til å, men på et slikt forum så blir det jo gjerne at de som har hatt det problemet er de som har behov for å prate om det.

Jeg venter nr 3 nå, og har knapt revnet med de to første. Revnet bittelittt med nr 1, men det merket jeg knapt under syinga og etterpå. Med nr 2 fikk jeg et skrubbsår underveis, sydde et sting bare for at det ikke skulle bli stygt etterpå. Ingenting av dette har jeg hatt noe problemer med i etterkant, og det ble sydd raskt og greit rett etter fødselen, og da er man så dratt der nede at jeg ikke kjente det likevel.

 

Så jeg tror nok at veldig mange har revnet lite eller ingenting, men da lager man vel gjerne ikke innlegg om det

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Ja du sier noe snart 3 barnsmamma. Er ofte at man heller deler sine vonde enn gode opplevelser her inne. Skal snakke med JM om dette når jeg skal dit nå den 7 mars. Og så håper jeg at med tiden så blir det litt lettere. Er jo slitsomt å tenke på dette konstant og bekymre seg.

 

Tusen takk og lykke til til deg også

[3jenter]

Har vert heldig og ikke revnet noe, Har født barn med ikke spesielt store hoder da. Har også brukt olje i noen uker før fødsel. Under utdrivnings fasen har jormor sagt at jeg skulle presse videre på en rie men jeg har merka selv at det ikke var lurt og da venta på neste rie. Har gått kjempe fint. Noen fødsler så kan man ikke styre det så mye selv men håper du får en fødsel du føler du har kontroll over. Lykke til.

[Gjest]

Å, jeg forstår deg så utrolig godt! Til nå har min eneste tanke vært KEISERSNITT, og jeg har blitt litt oppgitt over at mange ser ut til å tro at jeg er "too posh to push". Dette er en reell angst, og jeg har hatt panikklignende anfall. Nå lurer jeg imidlertid på om jeg skal tenke litt annerledes. Jeg skal spørre legen min om jeg kan undersøkes for smalt bekken (større sjanse for å måtte bruke vakuum og tang) og om jeg har for tynt mellomkjøtt (heter det det?). Da kan jeg få kartlagt bedre om jeg er i faresonen, mener jeg. Ellers tenker jeg at en fødsel uten smertestillende vil gi meg bedre kontroll, og jeg har også lest tips om varme omslag nedentil for å gjøre huden mer elastisk. Lykke til!!!