Ina25♥med gull i magen Skrevet 26. februar 2008 #1 Skrevet 26. februar 2008 Nå har jeg tatt enda en test, fortsatt negativ. En uke etter ikm. Merker at jeg blir helt opphengt, frustrert og lei meg av dette... Så nå har jeg bestemt meg for å gjøre alt jeg kan for å fokusere på jobb, trening og skole. Kan ikke henge her inne, jeg blir smårar av det... Dette er mye tøffere enn jeg hadde trodd, og det bare etter 2.pp. Jeg ser det er mange her inne som har vært her inne i ett år og mer enn det, så jeg klager ikke. Og jeg vet at det kan ta tid - derfor må jeg prøve å leve et normalt liv så lenge. Har fortsatt ett lite håp om at det klaffet denne måneden, har jo fortsatt ikke fått mensen... men vi får bare se. Har den ikke kommet neste tirsdag får jeg bestille en legetime. Sender en stooor klem til alle dere søte, tapre, tålmodige jenter - og håper at vi alle sitter med en liten spire i magen snart! Lykke, lykke til:) Stor klem
Daisy :) Skrevet 26. februar 2008 #2 Skrevet 26. februar 2008 hei til deg:) Du er så flink med koslige ord. Jeg går også å venter, har ikke testet enda, er redd for negativt svar, men nå ska jeg tisse på pinnen i morgen, må jo vente til morgenurin bare sånn for sikkererts skyld. Ja vi får satse på at vi er gravide begge to!!!
Gjest Skrevet 26. februar 2008 #3 Skrevet 26. februar 2008 Jeg er inne i 2.pp. nå, og jeg forstår veldig godt hva du mener. Har hele tiden lovet meg selv, og samboer ( tihi..),at jeg ikke skal la dette gå til hodet på meg, men det er lettere sagt enn gjort! Krysser uansett fingrene for deg.
Nagilimia Skrevet 26. februar 2008 #4 Skrevet 26. februar 2008 Hei, jeg skjønner godt at du blir smårar for det blir jeg også. Jeg har også bestemt meg for å "trappe ned" hehe! Lykke til videre
Gjest Skrevet 26. februar 2008 #5 Skrevet 26. februar 2008 Har dere her noen idéer eller tips til hva man skal gjøre for å ikke tenke på det, eller? Jeg mener, hvis noen sier til meg at jeg IKKE skal tenke på tallet fire.. Ja, da er det jo ganske åpenlyst hvilket tall jeg tenker på. Nei, jeg vil ikke bli helt tullerusk pga.dette, altså.. Hvilken pp.er dere i?
mmognr2 Skrevet 26. februar 2008 #6 Skrevet 26. februar 2008 Skjønner hva du mener. Det værste er at det ikke gir seg heller. Jeg har - av alle ting - begynt å trøstespise! Eser ut over bukselinningen! Og jeg som ikke trener lengre fordi du ikke skal løfte tungt når du prøver å bli gravid. Og nå går det jo ikke ann å se på Frustrerte Fruer heller - for Susan er jo gravid! PUH! Fy søren altså. Hvorfor kan ikke det bare være; jaja, så prøver vi en annen gang liksom! Kanskje du kan fundere på en hobby eller no? Eller lese "The Secret" eller "Hemmeligheten" som alle snakker om...
Gjest Skrevet 26. februar 2008 #7 Skrevet 26. februar 2008 Trøstespise?? Ja, da er vi to! Tragisk egentlig, for jeg er ikke syltynn fra før. Jaja, jeg kunne hatt verre laster. Jeg har mange hobbyer, og det er sjeldent jeg virkelig er alene og tenker og sånn.. men jeg tenker på dette uansett hvor jeg er og hva jeg gjør.
Ina25♥med gull i magen Skrevet 26. februar 2008 Forfatter #8 Skrevet 26. februar 2008 Blir ikke glad for å se det, men litt betryggende å vite at det ikke bare er jeg som er smågal om dagen;) Virker som om alle rundt meg bare blir gravide uten å ha gjort en dritt for det, eller det er vel strengt tatt ikke mulig men;) Hihi... Flere bekjente som bare har blitt gravide med en gang de bestemte seg, sier de hvertfall da... Arghh! Før vi begynte å prøve ble jeg helt syk når jeg så en gravid mage eller en baby, "ååååå, så søt" liksom. I dag gikk jeg litt i byen og merker at jeg ergret meg over hver eneste barnevogn og ungehyl og gravide mage! Uff, så fæl jeg er! Jeg trøstespiser ikke jeg da. Har bare totalt mistet matlysten. Ikke lyst på noe, pleier normalt ikke være noe problem...
Ina25♥med gull i magen Skrevet 26. februar 2008 Forfatter #9 Skrevet 26. februar 2008 Hva er denne "The secret"? En bok skjønner jeg, men hva handler den om? Hemmeligheten bak å bli gravid? Hah...
Gjest Skrevet 26. februar 2008 #10 Skrevet 26. februar 2008 Jeg har jo alltid ønsket meg en perfekt samboer, hus, stasjonsvogn og barn. Det har i allefall alltid vært min drøm siden jeg var ei lita jenta.. Nå mangler det kun barn, men jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at det skulle bli så vanskelig og emosjonelt. Hun ene jeg jobber sammen med er gravid, og er "liksom såååå lykkelig". Hehe, misforstå meg rett, jeg unner henne alt godt.. men jeg vil også ha barn og rope det ut..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå