savner noen, men har det jo så bra også da...

[Anonym bruker]

sitter her og tenker på hva jeg skal gjøre. var på date i går og vi fant tonene, men samtidig har jeg det jo så bra også. Trives så godt i situasjonen jeg har nå, men samtidig savner jeg jo såklart noen! har vært alene i snart tre år og klarer meg veldig bra! takler veldig dårlig den fasen i begynnelsen hvor alt er usikkert og tankene går mot vil han eller vil han ikke. Tør liksom ikke å slippe meg løs og bare flyte med... Så sånn som det ser ut nå blir det nok ingenting denne gangen heller. har 100% aleneansvar for snuppa og derfor veldig vanskelig for den partneren jeg kommer til å få også.

 

ble rotete dette her. måtte bare få det ut for å se om det er noe fornuftig, men ser at det egentlig ikke ble det. Er bare så utrolig frustrert over meg selv akkurat nå!!

[Anonym bruker]

Kjenner til det dilemmaet der, ja.

 

Hadde vært godt å ha noen til 17. mai, jul, ferier osv. Men hverdagen er faktisk best/enklest aleine når en har 100% aleineansvaret......

 

hehehe.... jeg "jager" vekk alle som viser interesse, jeg. tragikomisk, egentlig:)

[Anonym bruker]

høres ut som meg ja. noen ganger hadde det vært veldig praktisk å ha noen å dele hverdagen med også, men da må jo jeg ta hensyn til noen også... vanskelig ditta her ja! men men, håper jeg ser lysere på det i morgen. blir sittende å le av meg selv innimellom. Er jo så sterk at dette skulle egentlig ikke ha vært noe problem..

[Anonym bruker]

Vi får tenke som så; det er ikkje farlig å vere aleine:) Alt har sine fordeler og ulemper.

 

Jeg er sterk også, kanskje for sterk av og til:) Ønsker egentlig ikke å ha noen mann, men sånn som da jeg var på hotellferie med ungene i fjor; alle de andre satt med andre voksne med bordet, tok seg et glass vin eller øl. Der satt jeg med barna så lenge de gadd å sitte i ro, og brusglasset mitt...... det må jeg si var litt kjipt.... hadde vært greit å hatt en voksen å prate med da:)

[Anonym bruker]

Sitter med samme tanke selv....Nesten skremmende at jeg innfinner meg mer og mer med alenesituasjonen!

Nå er jeg veldig brent av barnefar ..og kjenner at det faktisk er veldig godt å være alene...klart man savner noen til tider- helt klart! Men da har man venner man evt kan tlbringe litt tid med...

 

Kommer ikke til å stresse med noe nytt forhold her....syns det og er "komplisert" i forhold til barn...er livredd for at de skal oppleve at mamma har nye typer som ikke varer....

 

Livet er ikke så verst som singel heller - har jo verdens beste barn:=