Noen med god peiling på bidrag se her!!

[Sara 79]

Hva skjer dersom den bidragspliktige mener at vedkommende ikke har råd til å betale det fastsatt bidraget. Vedkommende klager til nav, og får medhold i at han ikke har økonomi til å betale f.eks et bidrag på 5500,men har råd til 4500.

Hva skjer da med bidraget?Vil bidragsmottaker da kun få 4500 i bidrag,eller vil mottaker få 5500,og staten måtte dekke de 1000 kr som bidragspliktige ikke har råd til?Blir de 1000 kr gjort om til gjeld for den bidragspliktige,eller "slipper han unna"med det?

[servitør]

Hvis bidraget er fastsatt til 5500,-, så er det fastsatt til 5500,-, men man staten kan ikke kreve inn så mye penger fra noen at de ikke har råd til livsnødvendigheter som boutgifter, mat, klær og strøm. Det blir (som du sier) opparbeidet en bidragsgjeld dersom han ønkser å utsette bidraget. Staten vil ikke måtte dekke dette beløpet som en midlertidig ordning. Dette vil være bidragsmottaker til gode så snart bidragsyter er bedre økonomisk situert.

[~~DoraDora~~]

Det verbal dagger sier er feil

 

Dersom han klager, og får medhold av nav, så vil han få redusert bidraget. Han får ikke 1000 kr i gjeld. (Det får han bare dersom han ikke får medhold fra nav, og unnlater å betale det han skal)

[servitør]

Hvis han klager til NAV fordi bidraget er fastsatt på et feilaktig grunnlag, vil det bli omgjort. Hvis det bare er fordi han har det vanskelig økonomisk, vil han få lov til å utsette deler av det. Helt sant :-)

[Sara 79]

HI her.

 

takker for svar på mine innlegg.Ser at det er 2 ulike meninger her.Jeg velger å anonymisere innlegget mitt veldig....

Som sagt ja,denne personen får da medhold fra nav i at han ikke kan betale bidraget på et beløp vi kan sette til 5500 bare for å ha en sum. Grunnen til at han får medhold i dette er at han har dokumentert at etter at alle nødvendige utgifter som barnebidraget, forsikringer,kommunale avgifter,huslån o.l er trekt,så sitter han igjen med et beløpet som er under den sum som staten mener at en person har krav på å ha til livsopphold Derfor blir bidraget redusert med 1000 kr,slik at han kommer a jour med den satsen staten mener en må ha til livsopphold.Slik forstod jeg det..

Så da vil det i følge "verbal dagger"si at de 1000 kr han får i "reduksjon" må betales tilbake senere fordi han har en økonomisk vanskelig situasjon? Eller er dette et bidrag fastsatt på feilaktig grunnlag?

[Sjokoladekaka]

Det er inntekta bidraget blir beregna utfrå. Og seier den at han skal kunne ha bidragsevne på 5 500,- , så er dette bidragssummen. Kva bidragsyter skaffar seg av utgifter er ikkje med i blidet, då dette er ting han sjølv må ta med i betraktning ut frå at han har bidrag å betale.

 

Det at han har fått sett ned bidraget til 4 500,- pga økonomisk trange tider pga høge utgifter, kan vere ei midlertidig ordning då for å få ordna opp i økonomien, og bidraget står egentlig fortsatt på 5 500,-. og det vil føre til at dei 1000,- ekstra blir gjeld som han må ta igjen seinare:)

 

BM får då berre 4 500,- som blir betalt inn, og har eit krav utanom på kr 1 000,- pr mnd som vil vekse for kvar mnd, til far betaler:)

[Gjest]

Jeg tror det var slik verbal dagger beskriver frem til ca 2002, og at mirasabel beskriver de "nye" reglene (fra ca 2002).

 

Før var det slik at bidraget var en prosent av mannens brutto inntekt uansett om han satt igjen med nok til å leve for. Man lot ham likevel overleve (ved å gi utsettelse på deler av bidraget), og bygget derved opp en bidragsgjeld som han kunne betale på etter at barna var blitt voksne, og i prinsippet så lenge han levde.

 

I følge de nye reglene bygges det ikke opp gjeld, forutsatt at mannen betaler det NAV bestemmer. Og de setter ikke bidraget høyere enn mannens "bidragsevne". Bidragsevne er alt mannen tjener minus det han trenger for å leve i Norge.

[servitør]

Tror og tror, jeg vet det er sånn, for jeg har en samboer som har hatt bidragsgjeld i nyere tid, og vi hadde nettopp den situasjonen HI beskriver her. Vi fikk utsatt en del av bidraget fordi jeg hadde halv stilling en periode og et felles barn som han også har forsørgeransvar for. Vi fikk ikke bidraget omgjort fordi min inntekt ikke er relevant i forhold til deres felles barn, selv om vi egentlig hadde for lite å leve av. Da jeg gikk ut i full jobb igjen, måtte vi betale avdrag på bidragsgjelden i tillegg til det vanlige bidraget en periode. Det er ikke sånn at man bare kan si at "den summen passer meg ikke". Man har den bidragsevnen man har, og bidraget skal prioriteres over andre utgifter, så har man det, er det beklagelig.

[Sjokoladekaka]

Du har rett, Verbal dagger:) Enig med du:) Vi har skrive det samme.

[Gjest anouschka with Love]

Og hvor dårlig råd kan man ha når et bidrag er fastsatt til 5500 i måneden? Det var veldig høyt bidrag. Eller han har kanskje mange barn å betale for?

[~~DoraDora~~]

Mannen min betalte et månedlig bidrag på 2000 kr pr mnd for særkullsbarnet, da vi hadde fått førstmann. Vi mente det ble mye for ham, i tillegg til fellesutgiftene våre. (Jeg hjalp ham med å søke om bidragslette, og det fikk han)

 

Vi klagde til NAV, og de krevde en oversikt over min manns faste utgifter. Han måtte sende inn bekreftelse på hva vi hadde i husleieutgifter, strøm og barnehageutgifter til barnet vårt. Dette delte de på to (Min halvpart og hans halvpart). I tillegg regnet de ut hvor mye vårt fellesbarn kostet å ha per mnd (min manns halvpart der også). Utgifter han evt hadde til bil eller forbrukslån tok de ikke med i beregningen. (Hva jeg tjente hadde heller ingen betydning).

 

Etter at de så på hans inntekt (som i utgangspunktet sa at han skulle betale 2000 kr i bidrag), og hans del av våre utgifter, kom de frem til at han faktisk ble erklært bidragsudyktig.

 

Etterhvert fikk han ny jobb og tjente dermed mer, og da ble han erklært bidragsdyktig igjen. de regnet ut at han kunne betale 900 kr. Og det betaler han i dag. At jeg har en veldig godt betalt jobb, spiller heldigvis ingen rolle. (Skulle bare mangle også da). Men de regner utifra at han betaler halvparten av våre fellesregninger, og at han her også har tre barn å være med på å forsørge.(Selv om han har en noenlunde ok inntekt)