Gud, jeg er klar for ny baby....iik!

[Gjest]

Om det skal bli to år mellom barna våre slik vi har tenkt, så må jeg bli gravid til sommeren igjen. Da jeg skjønte det, for en mnd siden, ble jeg stressa, følte meg IKKE klar for et nytt svangerskap!! Men nå har det gått en liten stund, og jeg kjenner at.....jaaaaaaa? Kanskje?

 

Hyl! Hvorfor må tida gå så fort, kroppen min er klar (og maser), men hodet strever for å holdet seg kaldt!! Jeg vil, men så vil jeg ikke likevel.

 

Trodde det skulle hjlepe å se det skrevet på skjermen, men nå er jeg enda mer forvirra... !

[*bolla pinnsvin*]

Jeg er litt sånn jeg også. Det ene øyeblikket vil jeg og så plutselig vil jeg ikke. Noen ganger tenker jeg at småtte sikkert synes det er helt greit å være enebarn og andre ganger vil jeg ha 5 unger. Vel, sambo har uansett ikke lyst ennå (gutten vår blir to til sommeren), så da er det bare å vente enn så lenge

[Gjest Mylian er svimmel]

Det gjør vondt i eggstokkene mine, livmoren min skriker etter en leieboer, nå, helst i dag! Mens jeg selv, vet ikke ;-) Jeg vil bli sykepleier først i alle fall

[meg & to små vampyrer]

leieboere hadde vært fint her også ja, skrangler godt her og har gjort det en god stund. Dumme økonomiske situasjon som fungerer som utmerket prevensjon!

[MamiMaribel]

Vi hadde det på samme måte da vi skulle bestemme oss for å prøve på en til.

Hiv deg uti det! Det er må da være rette tidspunkt når kroppen din hyler etter befruktning....? :-D

Det vil jeg si:-)))

 

Et nytt familiemedlem har dere uansett lyst på - men ta ikke "tidsfristen" dere har satt dere så høytidelig. Barnet vil komme, og om det blir to eller tre år mellom dem, er vel ikke det viktigste ? Så om du innerst inne ikke føler deg klar; ta tiden til hjelp.

 

Så lykke til, og kos deg med prøving og venting!:-)

[Gjest]

Det er to ting som holder meg igjen.

 

Det ene er det økonimiske. Sambo tjener godt, men svangerskap og permisjon gikk VELDIG hardt utover min økonomi. Et nytt svangerskap nå, vil gjøre det enda verre. Hater å leve på sambo, så det vil jeg helst unngå.

 

Det andre er at jeg gjerne vil kose meg med datteren min, ha tid til henne nå når hun er så liten. Var veldig syk hele sv. skapet sist, og om jeg blir gravid til sommeren igjen er jeg redd for at jeg ikke skal klare å ta meg av henne - og dermed "miste" masse tid sammen.

 

Også skal jeg gifte meg til sommeren, så det er helt uaktuelt å gjøre noe som helst før den tid i alle fal Men er redd for at kroppen kommer til å gli inn i innbilt svangerskap dersom det ikke skjer noe til høsten, hehe.

[Gjest]

Hvorfor er det så viktig at det blir to år imellom?

 

Hvorfor ikke lage et lite søsken når man har skikkelig lyst og føler at alt ligger til rette for et barn til??

[MamiMaribel]

Da skal du fokusere på datteren du har, og nyte tiden med henne. Det er ubetalelig.

Kos deg med henne, og gled deg til du skal gjøre det samme med nestemann.

Spar penger hvis det er noe som må til før du får et barn til, kos deg med å planlegge bryllupet deres - så vil nok kroppen roe seg ned litt etterhvert, hehe.

Akkurat dette med at kroppen plutselig lever sitt eget liv går litt i bølger, gjør det ikke ? Syns jeg husker det:-D

Så hvis du er heldig, roer det seg om litt, så du kan fokusere på det du har nå. :-D

 

 

Kos deg!!

[Gjest]

Jeg tror du mista poenget mitt litt tingeling. Før jeg fikk barn syns jeg to år var en grei aldersforskjell, men da jeg skjønte at jeg måtte bli gravid igjen til sommeren for å få det til, syns jeg det var for raskt. Problemet er at kroppen min ikke er helt enig, og jeg er veldig babysyk for tida. Det passer ikke så godt rent rasjonelt sett, derfor kommer vi (antagelig) til å vente. Hvis ikke livmoren min klarer å overtale hjernen min da, hehe. Men det betyr ikke at jeg er lei meg for at det antagelig blir mer enn to år mellom barna mine