det kommer aldri til å bli noe av meg!!!!!!!

[balsam]

sitter å depper etter nok et misslykka skoleår...

 

pga KONSTANT sykt barn og masse plager i graviditeten må jeg utsette nok et år med skole... har ikke klart å utrette noe!! føler meg totalt mislykket...

 

skal snakke med rådgiver på onsdag, og vurderer å søke fulltidslære etter endt permisjon med lille gull!!

 

hvis ikke får jeg bare være et null!!

 

snufs...*synessyndpåmegselv*

[Gjest]

ikke se så ned på deg selv da.. jeg er 25 og har ikke VGS utdanning,føler meg ihvertfall helt totalt mislykket. Men hva med å ta NKI kanskje? da kan du studere hjemme med barn og ta det i ditt tempo

[meg & to små vampyrer]

Siden vi depper og syter allerede: jeg har studert, men allikevel og på tross av at jeg er en knakende god person så får jeg ikke jobb"!!!! Deppe

[Gjest Mylian er svimmel]

hvis du legger deg ned og gir opp, så nei, da blir det ikke noe av deg. tenk om jeg skulle gjort det samme fordi jeg må omskoleres pga en ødelagt rygg?

 

ikke gi opp! det går alltid et tog!

[Gjest]

Det er klart det blir noe av deg- hvis du bestemmer deg for det. Det skjer bare ikke i det tempoet du hadde forestilt deg. (Litt ydmykhet i forhold til at en selv ikke nødvendigvis strekker til til alt hele tiden, er ikke det verste å lære seg- vi som har en tendens til å stille veldig strenge krav til oss selv, har en usjarmerende tendens til å stille høye krav til de rundt oss også, så litt ydmykhet er ikke dumt.)

Nyt livet litt mer, slapp av og rug med god samvittighet, gled deg over det som er og tro på at livet er langt og du har god tid.

[balsam]

takk for gode ord=)

kanskje jeg skulle senke kravene bittelitt, men synd ikke andre rundt føler det på samme måte... føler at alle forventer at jeg skal klare ALT, og det er sånn at jeg gruer meg til å si til familien og sånt at det ser dårlig ut med skolen.... har skjønt det lenge, men ikke tørd å si det til noen!! føler at dem ser ned på meg osv!

 

vet at jeg burde gjort dette ferdig før jeg valgte å få barn, men da snuppa snek seg inn helt uforberedt, så ville vi få en til før vi følte at det ble for lenghe mellom dem...

 

jeg er ganske tilfreds med valget om å være mamma, så ta utdanningen etterhvert, men tror de fleste rundt meg synes jeg er dum som ikke prioriterer utdanning først...

[La Perla]

Du har fremdeles masse tid på deg til å få tatt den skolen. Når du har hatt så mye annet, er det absolutt ikke noe rart at du ikke har fått konsentrert deg om fag.

Jeg synes ikke du er dum som ikke prioriterte utdanning først, den får du ta etter hvert.

[Store My]

Jo, det blir det! For det første så er du noe allerede, bare i kraft av deg selv, for det andre kommer her et eksempel til trøst: Jeg fikk barn som 23-åring, før avsluttet utdannelse. Var hjemme i nesten to år, gjorde ferdig grunnutdannelsen, gjorde så unna en mastergrad, og jobbet i noen år, samt fikk barn nummer to. I dag, som 36-åring har jeg en doktorgrad. Det går an. Det kommer til å "bli noe" av deg også!

[Store My]

Må bare legge til at jeg i perioder har tenkt som deg, og "angret" at jeg fikk barn så tidlig fordi det "ødela" karrieren og så videre. Det var altså ikke sant. Derimot kan det være slitsomt å ha små barn, men det er nesten mer slitsomt å kombinere små barn og jobb, enn små barn og studier, synes jeg. Stå på :-)

[MamiMaribel]

Jeg skjønner godt at du syns synd på deg selv, og det gjør godt av og til:-)

Men det kommer til å gå over!!

Det er klart du kommer til å fullføre utdannelsen din. Ta tiden til hjelp. Mange ting i livet går ikke som planlagt, men det betyr ikke at man trenger å avskrive det for alltid.

Jeg ble også et år forsinket i utdannelsen pga. av plager i svangerskapet, og tok det tungt med en gang. Men det er en bagatell i dn store sammenhengen!

 

Du er ikke et null - du kombinerer jo til og med barn og studier. DET er ikke verst, syns jeg.

 

Lykke til videre, du kommer deg opp igjen:-)

 

 

 

Og du er jo mamma, det er da noe:-D

[Nitte]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver, særlig det med at familien forventer osv... Fikk en ganske lang stopp i utdanningen min da jeg fikk barna, men, nå som de er blitt større, er alt så mye enklere! Jeg kan ha full fokus på udanningen min, vel vitende om at de stortrives på skolen, og i barnehagen. Stå på! :-)