JA TIL PAPPA! JA TIL TREDELING!

["charlie"]

Som nybakt mamma syns jeg det er essensielt at barnet har krav på å bli kjent med begge sine foreldre, og utvikle relasjoner til begge. Derfor er det også det heter foreldrepermisjon, og derfor er mor tilgodesett med bare 6 uker "særeie".

 

Jeg skjønner ikke problemet. vil mor og far ha barn eller vil de ikke? Vil de ha barn med hverandre eller ikke? Er svaret ja, bør da det helt opplagte være at de deler permisjonen. I motsatt fall bør de ta noen flere runder før de bestemmer seg for å få barn.

 

Jeg har selv hatt vanskelige svangerskap og barseltid og slitt med amming, men ærlig talt; er mor syk skal hun sykmeldes. Ikke ta foreldrepermisjon. De fleste barn starter da også med "annen mat" senest ved 6 mnd alder, slik de også er skapt til (det er da de får tenner og putter alt i munnen). Svært mange begynner med grøt rundt 4-5 mnd.

 

Paradokset er at de parene som deler permisjonen i mindre grad blir skilt enn hvor mor tar det meste, og hvis de likevel blir skilt, får de et bedre samarbeid med barna. Alle vinner på å dele permisjonen - men særlig barnet. permisjonen er nemlig barnets - ikke "mors premie for å ha ødelagt kroppen sin".

 

Kvinner som tviholder på at de skal bestemme over permisjonen er ikke bare egoistiske og bakstreverske, men graver også sin egen grav.

[Anonym bruker]

Well said! Så enig så enig.

[Anonym bruker]

Så hvis en mann er fornøyd med 6 uker perm så blir han ikkje kjent med barnet sitt? Hørt om ettermiddag og helg? For oss som jobber turnus så er far aleine med barna ettermiddag,kveld,helg,høytider.

Når det gjelder skilsmisse så vil eg tro at hvis samfunnet griper inn med tvang og river opp trivsel i familier så vil det ihvertfall bli skilsmisser.Poenget er at en familie skal trives uansett enten det er mor eller far som er mest hjemme.Trivsel fører til trygghet og samhold!!

[Anonym bruker]

Hvor i all verden har du dette fra.Av de vi kjenner som er skilt så er det de som omtrent fører liste på ALT de gjør og jobber ræva av seg på hver sin kant for karriære er viktig for begge to.Kommer susende hjem fra barnehagen med snørrete unger og har omtrent budrunde på hvem som skal lage middag for den andre gjorde det igår.Nei takke meg til hverdag der en kan samarbeide og gjøre det en har lyst til og trivest best med!!!

[Tony Soprano]

Helt enig! Ja til 3-deling!

 

Ingen som egentlig inrømmer det, men mor ser på permisjonen som hennes! Kommentarer som "gleder du deg til ett år hjemme med babyen?" og "hva skal du bruket året ditt hjemme på da?" viser jo det.

Man tar det som en slvfølge at det er mor som skal være hjemme.

 

Ja, det kan føles litt kjipt for oss som kan velge og ønsker det.

Men tenk så bra dette kan være for alle de kvinnene som ikke har noe valg? Som må være hjemme fordi mannen familie ellers ser dette som en selvfølge? Permisjonen er ikke mors! Det er utrolig egoistisk å bli opprørt fordi godene skal fordeles og en selv ikke får alt!

At noe blir påtvunget deg, betyr ikke nødvendigvis at det er negativt!

 

Og det med amming behøver ikke være et problem. Det er bare å tilrettelegge bedre. Jeg vil ikke si at det var ideelt før med 3 mnd permisjon, men de fikk det faktisk til. Det kan bli litt mer tungvindt, men det er ikke umulig!

 

Hva med å forsøke å se det positive i dette?

Framfor bare å se at noe blir "frarøvet" deg?

Noe du i utgangspunktet ikke har noe krav på?

[Gjest]

Hvorfor antar du automatisk at kvinner som jobber mye også har menn som jobber mye? Det er jo nettopp det som er poenget med denne 3-delingen: Å gjøre det mulig å bytte litt på rollene. Ikke at mor og far begge to skal jobbe seg i hjel, men at de kan bytte på. Hvis en familie har en såkalt karrieremor som jobber 14 timers dager, kan det jo være at mannen jobber delitd.

[Gjest]

Jeg mente å svare anonym som mente at par hvor kvinner har karrierer lettere går fra hverandre.

[StineR]

jeg skjønner ikke helt hvordan du kan mene dette. vi får jo melk. hallo, skal vi la ammingen gå i dass pga at pappa skal være alene med barnet? syntes vi mødre har rett til å være hjemme å kose oss det året. er tross alt vi som har ofret kropp og helse for å glede seg til å være hjemme med babyen ett år!!! men det er ikke det som er vikrig. amme er viktig og dte nekter jeg å legge fra meg pga at en pappa skal være hjemme med barnet. en får heller bruke helger og ettermiddager godt sammen.

[Tony Soprano]

Noengang hørt om brysypumpe og flaske, StineR?

Du behøver ikke å gi opp amming. Gi bryst når du kan (de behøver ikke så ofte etter som de blir større) og så morsmelk på flaske når du ikke er hjemme. Det er fint for pappaene å kunne gi babyene mat av og til og! Det setter ihvertfall samboeren min stor pris på. Han syns det er kjempestas! Det er ikke vanskeligere enn vi gjør det!

 

Dessuten er utrykket "ofret kroppen min" utrolig dårlig.

Du har tatt ett valg. Å la et barn få bli til i magen din. Gi det liv!

Det er fantastisk og slitsomt. Men det gir deg ikke eneretten fordet!

Det er ingen selvfølge at du skal få være hjemme ett helt år.

Del på godene! Slipp pappa til!

 

Av og til må folk tvinges litt til ting -før man ser at det faktisk fungerer flott! Har skjedd mange ganger i historien det!

[Gjest]

Amen. Go Charlie!