Min mann holder ting skjult...

[Anonym bruker]

Mannen min hadde en skakk-kjørt økonomi for noen år tilbake. Dette holdt han skjult for meg, men jeg oppdaget det etter hvert. Et par-tre ganger skjedde dette. Hele tidenjugde han, til jeg oppdaget noe nytt. Han holdt blant annet posten min og hans på oppbevaring, uten at jeg visste om det... Vi gjorde en avtale om at jeg skulle ha full innsyn og kontroll på økonomien for at vi i hele tatt skulle kunne fortsette. To barn senere, finner jeg i dag ut at han har gjort det samme igjen. Han vet hvor viktig dette er for meg, og at jeg føler at dette er et enormt svik. Hvordan skal jeg kunne stole på han igjen etter dette??? Tenker på barna... Hvis han juger om så viktige ting (hatt mange muligheter til å si sannheten, men bare anklager meg for å være kontrollfrik...), hva mer juger han om... Uff, jeg vet ikke om jeg klarer å leve slik!! Uten tillit og ærlighet, vet jeg ikke om et ekteskap kan holde... Noen som har erfaringer med at terapi har hjulpet i slike situasjoner?? Hvordan skulle vi i tilfelle kunne leve videre, hvor jeg følte at jeg kan stole på han og ikke være redd for at det skal ligge inkasso-regninger som jeg aldri har hørt om...

 

Hjelp!!!

[Anonym bruker]

Uffda, dette hørtes ikke greit ut. Kanskje dere burde komme dere til en familie rådgiver og få renska opp i ting. Har du sagt til han at du ikke kan stole på han? Hva sier han selv? I en slik situasjon bør han legge seg langflat og fortelle deg alt, for du har jo fersket han. Gjør han det ikke ville jag virdert ting og tang. Hadde ikke klart å vært i et forhold uten tillit til hverandre, og økonomi er lite om ikke mer alvorlig enn et sidesprang, for det er noe som kan sette deg i store problemer resten av livet....

 

Vet ikke om dette hjalp men..

[nemodine]

Hei.Jeg føler sånn med deg.Har en mann som har oppført seg på samme måte.Vi kjøpte hus sammen for to år siden,det jeg ikke visste da var at han var spilleavhengig og hadde en haug med gjeld.Fant ut mer og mer på egenhånd fordi jeg ble mistenksom og gikk gjennom tingene hans.De gangene jeg konfronterte han med mine"funn"ble han rasende på meg,tok ikke selvkritikk i det hele tatt.Det var jeg som var paranoid som snuste i hans saker....

Jeg gjorde det slutt med han et par ganger,men da fikk plutselig pipa en annen lyd,da var det ikke måte på hvor mye han var villig til å forandre seg.Har slitt med andre løgner gjennom hele forholdet,og mangel på respekt for meg.Det som har hjulpet oss/han var at jeg bestilte time hos en tankefeltterapeut i høst,han knakk fullstendig sammen.Fikk stukket hull på den byllen som sa han at dette var for flaut og vanskelig å være ærlig om til meg.

Forholdet er blitt en god del bedre,men jeg føler meg ikke 100%trygg på ham,Vet ikke om det noen gang vil fungere for oss,bare tiden vil vise.

Ønsker deg lykke til.og for all del, ikke tro at det er DIN feil når han ikke forteller sannheten.

[Anonym bruker]

Har det akkurat på samme måten.

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Han blir noen ganger sint a konfrontasjoner, andre ikke. (tror han skjønner jeg blir mer mistenksom).

 

Hadde han bare hatt et forhold, dette er et langt større svik....

Vi prøver å jobbe oss ut av det da. Han skal egentlig gå til psykolog, men han klarer ikke møte opp der heller,. Hadde han ikke vært så snill hadde han fyki rett ut!

 

God klem og lykke til!