barbalala Skrevet 25. februar 2008 #1 Skrevet 25. februar 2008 Vi har prøvd i over 2 år med å få nr 2 og hadde nylig et mislykket prøverørsforsøk. Jeg fikk akkurat vite at en kollega er gravid. Hun har kommet like langt som jeg ville ha vært hvis prøverørsforsøk hadde lyktes. Det føles så sårt. Nå kommer jeg til å bli påminnet dette hver dag i måneder fremover, og det setter et enda større press for at jeg skal klare å bli gravid. Jeg føler meg kjip allerede fordi jeg syns det er vanskelig å glede seg over dette.
Dotten Skrevet 25. februar 2008 #2 Skrevet 25. februar 2008 Du er nok ikke alene å føle det sånn. Jeg har egentlig ikke vært så stresset jeg da, selv om vi er i 20. pp med nr. 2. Men nå som det popper opp gravide rundt meg, merker også jeg at jeg blir mindre og mindre "glad" på deres vegne. Tror dette er ganske normalt, og du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for det. Klart jeg gratulerer jo å smiler, men inni meg blir jeg "sur". Men vi får bare krysse fingrene for hverandre å håpe på at det blir vår tur NÅ Masse lykke til og en go'klem sendes din veg
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 25. februar 2008 #3 Skrevet 25. februar 2008 jeg forstår dg veldig godt, jeg vet hva det vil si å slite, å det er ikke noe kjekkt. jeg vet også hva det vil si å ha folk som skulle hatt termin både rett fr og etter meg selv, det er ufattelig vondt. jeg selv skulel hgatt min andre termin nå på fredag, i stede sitter jeg å ser på en vennine sin mage, hun skal ha om 3 uker. jeg blir minnet på dette hele tiden, og det er vondt. å være sliter er ikke greit. det er få som kan sette seg inn i din situasjon, og det er få som tar hensyn. Vil gi dg en god klem, alt jeg kan si er at jeg fortsår dg
barbalala Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #4 Skrevet 25. februar 2008 Tusen takk for støtten :-) Det er så mange av oss som sliter. Tenk at det skal være så vanskelig å få til noe som er så naturlig. Prøver hardt å tenke positivt og beholde troen på at vi også skal lykkes en gang. Forhåpentligvis klarer jeg å venne meg til min kollegas voksende mage. En god klem til dere også :-)
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 25. februar 2008 #5 Skrevet 25. februar 2008 ja, det er ikke lett å forstå hvorfor noen skal slite mens andre bare kan knippse. Jeg selv sliter med ett problem som jeg ikke deler med andre på min alder, jeg har enda ikke funnet en enste lege elelr gynekolog som har møtt noen i så ung alder som hardet. dette rselvfølgelig vanskelig for meg å forstå hvorfor det var akkurat jeg som skulel få det. Vi får berre holde håpet oppe, håper vi peiser over på ett eelelr annet trimester snart:)
barbalala Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #6 Skrevet 25. februar 2008 Det må vi bare tro. Ser på nicket ditt at du har hatt ditt å stri med. Er det lenge til du skal begynne med IVF?
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 25. februar 2008 #7 Skrevet 25. februar 2008 jeg har en lengre historie enn nicket mitt tilsier. dersom du ønsker å lese litt så kan du se på hjemmesiden min. adressen finner du på profilen min. jeg skal til forsamtale ho hausken på fredag, kvir meg veldig mye.
barbalala Skrevet 25. februar 2008 Forfatter #8 Skrevet 25. februar 2008 Du har vært gjennom mye tøft. I likhet med deg har jeg også et barn, og ønsker så inderlig at min sønn skal få et søsken. Han blir snart fire og har allerede begynt å spørre. Vennene hans har både et og to søsken, så det er ikke rart han begynner å lure. Det er sårt. Og jeg blir ikke akkurat yngre jeg heller (er 36).. Men vi kan bare ikke gi opp! Ser her inne på forumet at det er mange "slitere" som får det til, så vi må jo prøve å beholde troen. Min kollega er forresten sykmeldt ut uka så jeg får noen dager å forberede meg på før jeg møter henne igjen. Det blir en utfordring å klare å glede seg med henne. Håper bare ikke at dette blir ytterligere en stressbelastning. Ønsker deg masse lykke til på fredag :-)
Tryne_ nr.3 på vei Skrevet 25. februar 2008 #9 Skrevet 25. februar 2008 ja, det er rart hvor viktig det blir at det ene barnet skal få ett søsken. jeg vil ikke at hun skal være alene. vi kommer derimot til å slutte å prøve dersom vi får en til. Vi kommer også til å kutte dersom vi ikke lykkes på disse 3 IVF forsøkene. pga mitt problem blir vi aldri godkjennt i det offentlige, det blir da for dyrt å ta flere privat. ja, som du sier, mange lykkes, og det er helt sant. Til og med jeg har klart det en gang, mot allle odds. Og klarer jeg det så klarer nesten alle det;) jeg håper du takkler det etter forholdene br aå møte kollegaen din, ønsker dg lykke til
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå