Tåler ikke brors sambo (litt langt)

[Anonym bruker]

Både jeg og svigerinnen min er gravide nå. Vi har et greit forhold til tider (hun er humørsyk, uavhengig av graviditet), men vi er to totalt ulike personer og jeg irrirterer meg ekstremt over henne. Hun har en veldig ovenfra og ned-holdning. Hun er nedlatende mot meg og sambo, vet alt, kan alt osv. Min irritasjon over dette har bygd seg opp over tid (fra før vi ble gravide også) og nå tåler jeg henne omtrent ikke. Jeg føler på meg at når barna er født, så vil hun belære meg om det aller meste. Min nesten nulltoleranse ovenfor henne gjør at jeg nå unngår henne og broren min så mye jeg kan (selv om jeg skulle hatt mer kontakt med ham). Hun turer frem med sitt og mange i familien reagerer også på hennes holdning og væremåte. Virker som hun og broren min har det bra og det er jo det viktigste, derfor må jeg prøve å bedre forholdet. Noen som har det på samme måte? NOen som har tips til hva jeg kan gjøre for å "starte med blanke ark" sånn at jeg klarer å tolerere henne igjen? Hadde vært fint og hatt et bedre forhold når barna blir født, siden aldersforskjellen mellom dem ikke blir så stor.

[**Tingeling** Emma06+June08:)]

 

Høres ikke noe greit ut å ha det sånn.

Jeg ville rett og slett tatt en prat med henne, bare fortell på en fin grei måte hvordan du føler det.

[mamma`n me baby-gutt og jenta]

hørtes ikkeno kosli ut.. men jeg vet ikke om jeg ville gjort noe med det. noen ganger så gjør d veldig mye mer skade å si fra om sånne ting, enn det egentlig hjelper.

 

d kan jo bli litt bedre når ungene kommer ut, kanskje hun endrer holdning litt? ellers så er d jo bare sånn at man ikke liker å omgås alle, da kan du jo heller prøve å begrense d. skjønner at du gjerne vil ha kontakt me broren din, så du finner nok en gyllen middelvei.

 

[Schuppa og Linemor+junibaby]

Hei

Du må snakke med henne, eller på en eller annen måte få henne til å forstå at hun behandler deg nedlatende. Noen mennesker går rundt og er "lykkelig tilstede" uten å vite at de gjør andre triste og sinte med sin væremåte. Det kan være et hardt slag å oppdage det når begert plutselig flyter over. Derfor er det bedre å motsi henne/ si ifra at du ikke trenger opplærng/argumentere med henne enn å bare svelge det hun sier i stillhet. Om hun blir fornærnet fordi du sier i fra så gi henne litt tid. Det går nok over, akkurat sånn som du har måttet takle henne i lang tid nå.det er jo veldig trist hvis du ikke orker å være sammen med henne og din bror også. Dessuten kan de oppleve det som å bli frosset ut av familien, hvis de ikke skjønner at det er hun som er problemet. Slike problemer har en tendens til å balle på seg etter hvert. De er enklere å takle mens de er små.

Lykke til