Venninnetrøbbel.. Langt...

[MissAntrop]

Trenger litt råd her.. Har ei venninne som jeg har kjent siden barneskolen og vi har vært en del sammen opp gjennom årene. Litt av og på ettersom vi har gått litt i forskjellige retninger når det gjaldt skole og utdanning, men vi har alltid hatt kontakt, kjøpt jule- og bursdagsgaver til hverandre. Hun er ikke den type venninne man betror seg til, som man kan gi en klem nå og da etc. Litt upersonlig, men det er bare slik hun er.

 

Da hun kom og fortalte meg at hun var sykemeldt pga depresjon for noen år siden prøvde jeg å støtte henne så godt jeg kunne. Hun mistrivdes veldig i jobben sin, og jeg ønsket jo henne alt godt, så da var jeg med og ordnet jobb til henne der jeg jobbet. Hun var selvfølgelig kjempefornøyd med det, men etterhvert skjønte jeg at det ikke var så enkelt å jobbe sammen. Hun viste seg fra en helt annen side enn det jeg var vant til. Hun hadde spisse albuer, tråkket på andre for å hevde seg selv, inkl meg. Hun flørtet med samtlige mannlige kollegaer, og ble først sammen med en, så en annen av de.

 

Hun har lenge ønsket seg barn, men har ikke hatt noen mann som ville det samme. Så ble jeg gravid.. Da jeg fortalte det ble hun regelrett sur og ikke en eneste gang under graviditeten spurte hun meg hvordan det gikk. Andre på jobb var veldig engasjerte og spurte etter navn, om vi hadde kjøpt vogn etc. Da prøvde hun alltid å avlede enten meg eller diskusjonen. Hun sa vel en gang at hun var misunnelig på meg som var gravid.Flere reagerte på dette og synes det var pinlig.. Hun var og besøkte oss en gang etter at jenta var født, spør aldri etter henne.

 

Så fikk jeg en ny og bedre jobb, både oppgave- og lønnsmessig. Det innebærte at vi flyttet til en annen by. Da vi kjøpte hus sendte jeg i gledesrus sms til alle venninne mine og fortalte det. Fikk gratulasjoner fra alle - unntatt henne. Faktisk har jeg ikke hørt noe fra henne siden. Har sendt henne mail, men ikke hørt et pip.. Er hun på msn når jeg logger meg på, logger hun seg av.

 

Og nå til dilemmaet... Hun har bursdag om et par uker og jeg lurer rett og slett på om jeg skal kjøpe gave eller ikke. Dette er jo blitt helt teit og jeg vet liksom ikke hva jeg skal si.

 

Noen tips?

[Anne-B.]

Jeg hadde ikke gjort det. Man gir gaver til folk som man har en god relasjon til, og det har ikkedu lenger til denne dama. Hun avviser alle forsøk du gjør på å oppnå kontakt. Da er det på tide å gå videre. Det kan være ganske trist å miste en venn, og spesielt på den måten.

[Gjest]

Hun gir jo f i deg og ditt liv, kan da umulig være vits i å kjøpe gave til henne?!

 

Et vennskap skal jo gå begge veier..

 

 

[MissAntrop]

Ja, det har du rett i. Føler det er ganske sårt, men hva kan jeg gjøre? Om det er noe jeg har sagt eller gjort så burde hun være såpass voksen å kunne si det.

[Mamma Mirabell]

tror ikke jeg hadde sendt noen gave. Hun viser tydelig at hun ikke vil ha noen kontakt med dere lenger så hvorfor "gidde" å prøve liksom? :)

[alvis]

En venninne er en som gleder seg på dine vegner. Som gleder seg da du får barn, ny jobb og nytt hus. Det gjør ikke venninnen din så da er hun ikke en venninne.

Jeg hadde ikke kjøpt gave.

[Musemor med tre søte små]

Jeg hadde driti i henne og ikke kjøpt gave.

[MissAntrop]

Da vi var ute og spiste lunch sammen sist, i august/september en gang presterte hun å si; "Jeg er sur på alle venninne mine som har barn!" Jeg ble helt paff, jeg... Og så sitter jeg selvfølgelig igjen med den følelsen at her er det ei som ikke unner meg det jeg har i livet..

[Gjest]

NEI, jeg hadde IKKE kjøpt gave til henne. Dere er jo ikke venner lengre, for d går jo bare "en vei".

-tydelig at hun ikke er intr i deg allefall. Så jeg ville ha avsluttet dette "kapitlet" i livet og fortsatt videre.. Kan føles litt trist men sånn er d nå bare av og til :/

[Gjest]

Jeg forstår de andre rådene du har fått her, men du virker som en person som vil gruble mer på dette om du sender gave enn om du ikke gjør det... Så, for din egen skyld ville jeg sendt et koselig kort, evt en liten ting og sagt at det er synd at dere ikke trefffes så ofte, men at du ønsker henne en fin dag. Tror du vil ha et bedre med deg selv da. Du trenger jo ikke synke på hennes nivå...Kanskje det får henne til å tennke seg litt om?

[Gjest]

Enig med Tara L. En symbolsk gave for din egen sjelefred, og for å være "the bigger person" Men tror ikke jeg ville lagt mer energi i dette mennesket, hun høres mer ut som en belastning enn en venn.

[Mikkemafian]

Hun har gitt deg en unik mulighet til å bli kvitt en energityv. La henne gli ut av livet ditt, og ikke gi etter for "jeg vil at alle skal være glad i meg" tanken som vi alle strever med iblant.. Lykke til...