Hvordan kom dere over/gjennom samlivs bruddet?

[Anonym bruker]

Er kjempe redd for hvordan jeg skal klare meg alene. Alt har rast rundt meg, og jeg har blitt knekt..

[:::) Frøken Velferdsrett]

ta en dag av gangen. finn noen og snakke med. kansje helsesøter? en barnepleier? en psykolog? en eller rannen.

 

også prøver du og se det posivitve i vær dag. husk "rom var ikke bygd på en dag, men pokker så fint det ble"

[junior&vesl@]

Jeg stilte det samme spørsmålet for 4 måneder siden...og svarene var som du allerede har fått; ta en dag av gangen, snakk med noen... Og det er pokker så sant -det er godt og viktig å ha noen å snakke med! Og ta hver dag som den kommer! Ikke tenk så langt frem og planlegg for mye. Gråt, få det ut... Jeg sørget for å ha noe å gjøre hele tiden, og gjerne at noen kom på kvelden når barna har lagt seg. Jeg slet skikkelig med søvn, og det å sove alene. Så jeg har sovet sammen med barna en lengre periode, og de syntes det var veldig hyggelig;)

Jeg var helt knust, trodde virkelig at dette skulle knekke meg fullstendig i lang tid fremover -men nei, jeg har det bra og får det bedre for hver dag som går. Noen nedturer og slag i trynet har det blitt, mange tårer og jeg vet aldri når de kommer... Men, idag gav jeg bf en god klem og ønsket han god tur hjem, etter at han har hatt barna i helgen.

Lykke til! Ta vare på deg selv og bruk tiden samt venner og familie...

 

[sagitarius]

Hei.

Vil også dele min erfaring her.

Er nå litt over et halvt år siden jeg flyttet ut. Det har vært skikkelig harde måneder. Jeg var den som ville ut, men fikk likevel sorgen så det holdt.

Selv om vi ikke passet så godt sammen så hadde vi veldig mange gode stunder, og jeg håpet og øsnket hele tiden at vi skulle vokse sammen og ha det bra jevnt over. det skjedde ikke.

Sørget og sørger ennå litt og vil kanskje være litt lei meg for det for ever, at dattera mi ikke skal få lov til å vokse opp i en samlet familie. Med mamma og pappa sammen. det er det verste. Eksen har jeg kommet meg rimelig over, henger fremdeles igjen endel der, men det er på god vei ut av systemet. Det ble for mye dritt der.

Jeg er student og jeg klarte bare 1/3 av eksamene mine. alt var kaos og slit. Jeg følte at jeg hadde en vaskemaskin som trumlet og gikk døgnet rundt. Følelsene gikk helt i spinn. Men så kom jula, hadde endel fra fra studier, fikk ryddet opp endel hjemme, pyntet litt. så kom overskuddet og motet tilbake.

 

Men det du spør om: hvordan.. jeg vet da F.. for å si det sånn. Men jeg har ei søster som gikk gjennom det samme. og vi snakket mye. Det var til stor hjelp.

Snakk med noen. få det ut. godta alle følelsene du har. Jeg trodde ikke helt på andre som sa at dette kom jeg til å greie. Det blir bedre etterhvert. Det gjorde så vondt at jeg til tider bare ville dø. Men her er jeg. Nesten tilbake til meg selv, og livet er framover og ikke bakover lenger.

Så hang in there. aksepter at det blir en tøff periode. Og aksepter at det blir bedre etterhvert. for det gjør det.

Lykke lykke til

 

Klem