Babykilo Skrevet 24. februar 2008 #1 Skrevet 24. februar 2008 Jeg er helt klart den nærmeste i hans liv. Jeg var hjemme med han i 14 mnd, nå går han i bhg og trives der. Pappaen ser han hver dag etter jobb stort sett, men ofte blir det jo veldig kort tid hvis han skal trene eller noe annet, og lillegutt legger seg ca 19. Han ser liksom ikke på pappa som mamma. Jeg er det eneste som duger ved skift, ta opp om morgenen, trøst o´sv. Når han steller er det bare gråt og rop på mamma. Jeg er borte av og til, og det går sånn passe. Nå vil pappaen ta med guttebass på påskeferie i ei uke til svigers som bor i utlandet. Jeg har ikke muligheter til å bli med pga jobb. En uke uten mamma? Jeg er redd for sjelelige sår, både hos meg og han. Men jeg ønsker jo at han skulle være trygg hos pappaen sin. Han kjenner ikke besteforeldrene på den sida i det hele tatt, har sett dem 2 ganger i sitt liv. Råd? Hva gjør vi?
Mamma jei Skrevet 24. februar 2008 #2 Skrevet 24. februar 2008 Vi har litt det samme "problemet" med jenta vår. Hun er VELDIG avhengig av meg, og pappa er sjelden bra nok. Men det er når jeg er der! Ser hun meg ikke eller vet jeg ikke er der, tror jeg ikke hun tenker like mye over det. Hun var nettopp hjemme med pappaen sin i en uke da jeg var bortreist, og der gikk bra det! Kanskje de har godt av å være sammen litt alene?
Babykilo Skrevet 24. februar 2008 Forfatter #3 Skrevet 24. februar 2008 de har jo sikkert det... flere innspill?
Gjest Skrevet 24. februar 2008 #4 Skrevet 24. februar 2008 Nå skriver du ikke hvor gammel poden er, men siden du har vært hjemme med han i 14 mnd er han eldre enn det i allefall. Og jeg vil da si; send dem avgårde, Guttungen trenger pappatid!
Babykilo Skrevet 24. februar 2008 Forfatter #5 Skrevet 24. februar 2008 han er 20 mnd. Dere har sikkert rett, er bare redd for traume...hehe
Tommage♀♂ Skrevet 24. februar 2008 #6 Skrevet 24. februar 2008 Kanskje dette er en fin måte å binde dem på? Send dem på tur du=)
firemerkersmør Skrevet 24. februar 2008 #7 Skrevet 24. februar 2008 Tror dere alle har veldig godt av det jeg. Handler litt om å slippe til guttene også, ikke alltid vi er så flinke til det. Hvis ungene roper på oss kommer vi jo løpende, og da får aldri pappa prøvd seg. Og de er også rimelig raske til gi ifra seg ungene hvis de tror vi akn roe de bedre. Send de avgårde du. kan aldri tenke meg det blir noen varige sjels-skader.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå