Avlastningshjem, noen som vet?

[Anonym bruker]

Jeg er forferdelig sliten..sliter med depresjon og energiløshet(er det et ord??)Lengre historie.

Tenker på dette med avlastningshjem. Noen som kjenner reglene for det? Må man gå gjennom barnevernet, eller kan man bare snakke med helsestasjonen?Noen som vet???

[Anonym bruker]

Jeg har avlastning gjennom barnevernet, en helg i mnd:) Dette fordi jeg ellers ikke hadde hatt noe avlastning. Jeg er alenemor. Det er betryggende, da disse hjemmene er ofte godkjent som fosterhjem, altså streng kontroll:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde også avlastningshjem for gutten for 2 år siden. Jeg slet også skikkelig med dep. Da kontaktet jeg barnevernet og spurte etter hjelp. Dem skaffet først avlasntning for meg 3 timer i uken. Men da det ikke hjalp, skaffet dem avlastningshjem 2 helger i mnd.

 

Det hjalp skikkelig.

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan kontaktet du barnevernet? Ringte du dem bare? Er litt "redd" for å "blande" dem inn jeg..

hi

[Anonym bruker]

Du trenger ikke være redd for å ta en tlf til BV. Deres første prioritet er å hjelpe foreldre, slik at de blir bedre i foreldrerollen:). Deriblant tiltak for å gi foreldre overskudd til hverdagen.

 

Det er IKKE å ta barnet fra deg. De mener at barn har det best hos sine bio.foreldre:)

 

Jeg kontaktet dem selv pr tlf og fikk time:)

[Anonym bruker]

Ok. Tusen takk.

Men, kan du forklare litt nærmere hva som skjer og hvordan ting fungerer?

hi

[Anonym bruker]

Dette var sånn det var for oss:

 

Du får en time hos en saksbehandler, der kan du forklare hva du trenger hjelp til og grunnen til det. Du trenger avlastning for å klare å hente deg inn igjen:)

 

Deretter blir det gjort et vedtak hvor du får beskjed om du får avlastning, og at de vil finne en familie som passer deg og ungen. Kjemien mellom barnet, besøksfamilien og deg er viktig. Du kan si hva du ønsker hos en familie; som skal de helst ikke ha små barn selv, vil du at de har gård med dyr, vil du at der skal være begge kjønn av voksne osv. Det er ikke sikkert alle dine ønsker blir oppfylt. Der er ikke så mange familier å tilby, alltid.

 

Når de så har funnet en familie, så er det tid for å møte/besøke dem hjemme hos de. Første gangen var både jeg, barnet og saksbehandler hos BV der. Jeg kunne ha sagt at den familien ikke passet oss. og BV ville ha forsøkt å finne en ny:)

 

Så reiste vi på besøk(jeg og barnet) alene etter noen dager. Og så var det tid for barnet alene, da med opptrapping av tiden over litt tid, først dagtid(f eks noen ettermiddager i et par uker), så 1 overnatting, til slutt hele helgen:)

 

Det er veldig greit å ha denne hjelpen, for det er hjelp i bare å VITE når neste barnefri helg er:)

 

Bare spør om det er noe jeg har forklart litt dårlig:)

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i din situasjon. Jeg var selv helt alene uten noen avlastning fram til mitt barn var 5 år gammel. Jeg var rett og slett utslitt og det gikk ut over alt, ikke klarte jeg å fortsette skolen, huset var rotete og møkkete og det eneste jeg ville gjøre var å sove.

 

Til slutt tok jeg telefonen til barnevernet og fikk time. Jeg var i et møte der, og etter en periode med kartlegging (rundt 3 mnd) av mine og mitt barns behov så begynte de å lete etter en passende familie. Det tok en stund å finne familien, rundt 6 mnd, men for en familie! Jeg har ikke angret ett sekund på valget jeg tok. Barnevernet har ikke vært annet enn en enorm støtte som jeg har kunnet ringe hvis det har vært noe. Nå løste faktisk avlastningen de fleste av mine problemer fordi depresjonen forsvant da jeg ikke var utslitt lenger. Jeg fikk avlastning annenhver helg. Selvfølgelig er det skrekkhistorier ute og går om barnevernet men dersom du ikke har virkelig stygge svin på skogen så er de ikke ute etter å ta deg. I tillegg så ser de positivt på foreldre som selv tar kontakt, dette viser evne til omsorg selv om det er å innrømme egne begrensninger.

 

Idag, etter at behovet ikke er der lenger fordi barnefar plutselig bestemte seg for at han ville være far, så har mitt barn fortsatt kontakt med denne familien og reier på besøk til dem regelmessig, sommerferie, høstferie, langhelger osv. Ikke alle er så heldige med familien selvfølgelig, vi trakk virkelig vinnerloddet, men de jeg kjenner som har hatt avlastningsfamilier har også vært fornøyde med ordningen. God kontakt med barnevernet er i tillegg en fin støtte når det gjelder andre ting, de har hjulpet til med å finne leilighet til oss, de hjalp til med litt penger til ferie et år der vi hadde det virkelig trangt, de betalte SFO det første året og lignende, i tillegg til at jeg fikk hjelp til oppdragelsesteknikker igjennom deler av trassalderen som jeg aldri hadde klart meg uten. Nå sier jeg ikke at du skal kaste deg over alle tilbud barnevernet kan gi, men de kan virkelig være en god støtte.

[Anonym bruker]

vil bare si at jeg syns det er kjempe flott at folk deler sine positive erfaringer med barnevernet her på forumet.

 

selv skal jeg og mannen min bli avlastningshjem for nevøen min etterhvert, da min søster døde svært brått og dramatisk og hennes mann skal kunne få litt avlastning/hvile iblandt.

[Anonym bruker]

Og jeg vil si til deg, anonym 17:39, at det er flott at familier vil stille opp som avlastning:)

 

Vi hadde ikke klart oss uten slike familier her:) Jeg har til og med tenkt at senere, når jeg ikke trenger det lenger, så kan jeg kanskje være til hjelp for andre:)

 

Hilsen første anonym som beskrev hvorda vi har det:)

[børdi]

Vi skal bli avlastings hjem nå, og vi blir ansatt i kommunen, via bestiller kontoret..

Så du må nok gå veien via kommunen, ta en tlf til kommunen din og hør med de hva du må gjøre..

Lykke til,

[Anonym bruker]

vi har også tenkt å bli avlastningsforeldre. har veldig lyst til å hjelpe noen. skal ha besøk av barnevernet om 1 uke. spennende.

er det noen som har lyst til å fortelle litt om hvordan disse møtene er?

hva de spør om osv?

hvor lang er behandlingstiden på søknad osv. det er kanskje litt individuelt men..

 

tusen takk for svar;)

 

[Gjest -<<-]

De vil stort sett ønske å vite noe om hvordan dere ser for dere en helg, hvilke holdninger dere har til div. ting innen barneoppdragelse, hvilken holdning dere har til religioner, kulturer etc., hvordan arbeidsfordelingen er i hjemmet, hva dere tenker om evt egne barns reaksjoner, hvor mye dere kunne tenke dere å ha ungene(e), hvor mange unger, hvilken alder, om dere kan ha ekstra i ferier osv.

 

Kanskje vil de også se hvor ungen skal sove.

 

Møtet bruker å være hyggelig, det er i hvert fall intensjonen.

 

Behandlingstiden på godkjenning er vanligvis kort, men det kan ta tid å få plassert et barn likevel (gjerne flere måneder her i Oslo, muligens annerledes i mer landlige strøk).

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri turd å gått til bv og sagt at jeg var sliten og trengte avslastning,i alle fall ikke når det gjelder psykiske problemer. Mange bv som tror at det er ensbetydene med at en ikke er skikket som mor,dette kommer jo selvsagt ann på bv fra komune til komune,men som sagt jeg hadde ikke turd å gjort det.

 

Tror de først at en ikke er skikket som mor,så skal en bruke mye tid og krefter på å få dem bort igjen og det er i alle fall noe som er slitsomt. Barna blir da også spurt ut av avlastningshjemmet om hvordan ting er hjemme og dette kan lett misstolkes når det helt "vanlige" folk som tar disse forhørene av barna. Ikke kan jeg tenke meg at det er noe kjekt for barna heller å gå gjennom slike forhør. Barn er ikke dumme og forstår hvorfor de blir spurt.

[Gjest -<<-]

Hvor har du disse ideene fra? Hva tilsier at du har kjennskap til besøkshjem flest og barnevernstjenester flest?

[Anonym bruker]

Fordi jeg selv har vært i kontakt med bv og jeg kjenner folk som har vært i kontakt med dem,så jeg tror jeg kjenner veldig godt til hvordan det såkalte bv jobber. Der det virkelig trengs går de ikke inn,men å lage livet surt for folk som greier seg,men bare trenger litt støtte for å greie hverdagen,de skal de henge seg på.

 

Kan jo legge til at jeg gikk til søksmål mot barnevernet og vant så det sang etter og det tjente jeg jo godt på,så det kom jo noe godt ut av det.

[Gjest -<<-]

Dette er jo det reneste vås. Selv om du har vært i kontakt med barnevernet og kjenner noen som har vært i kontakt med barnevernet, gjør jo ikke det deg i stand til å uttale deg om "hvordan det såkalte bv jobber" generelt.

 

For ikke å snakke om at de fleste som omtaler barnevernet som "det såkalte" bruker å være en av disse hakke gale folka som driver anti-barnevernsnettsteder etc...

 

Barnevernet er til for å hjelpe unger. I de aller fleste tilfellene gjør det jobben sin på en utmerket måte. Og behøver du avlastning i hverdagen, HI, så kan barnevernet være riktig instans.

[Anonym bruker]

HI må vel ta kontakt med bv,men jeg tenkte at jeg skulle advare henne at hun kan bli mer utslitt av å prøve å få dem av nakken. Mange bv som ikke tror at dukan ta deg av barent ditt hvis du er psykisk utslitt eller har andre pyskikse lidelser. Hun må bare vite hva hun går til og jeg har lov,etter egen erfaring og mange andres lov til å si at jeg hadde ikke turd å gjøre det hun snakker om her,men det er opp til henne.

 

BV gjør sjelden en god jobb,som sagt,går ikke inn der det trengs,for det har de ikke kapasitet til,det har de selv fortalt meg, og henger seg på folk de håper at de kan knekke,slik at det ser ut til at de gjør noe.

[Gjest -<<-]

Svada.

 

At barnevernet mangler ressurser til å få gjort alt det burde, sier seg selv. At det "henger seg på folk de håper de kan knekke slik at det ser ut til at de gjør noe" er det reneste vås. Tror du de jobber på provisjonslønn? Tulling.